Norge

Ny test prøves ut i barnehager – kan avdekke risiko for dysleksi

En ny digital test kan gjøre det mulig å finne tegn på dysleksi før skolestart. Nå skal testen prøves ut på et stort antall førskolebarn.

At barn liker å bli lest for, er et godt signal med tanke på språkutvikling. Spesialpedagog Inger Ma Graff-Wang holder utendørs eventyrstund for (fra venstre) Chalita, Timmy, Aron og Vilje. Foto: Dan P. Neegaard

  • Bethen Steenbuch

– Det er ikke vanskelig å oppdage forsinkelser i barnas språklige utvikling. En tidlig innsats for å styrke språkutviklingen kan forebygge mye, sier styrer Ingunn Berget Hundhammer.

I Bråtenalleen barnehage på Grefsen jobber de mye med språkleker og sammenhengen mellom språk og lyd.

– Vi bruker språket aktivt med barna, setter ord på opplevelser og støtter barna i egne beskrivelser, sier hun.

Nå skal de ha eventyrstund utendørs. Barna flokker seg rundt henne og spesialpedagog Inger Ma Graff-Wang. Hun er språkkonsulent i bydel Nordre Aker og kommer to ganger i uken.

– Da jobber vi sammen med rim og regler, lytteleker, høytlesing og hvor i munnen de forskjellige lydene lages, sier Inger Ma Graff-Wang.

Chalita, Aron og Vilje (til høyre) leter etter insekter under steinene sammen med styrer Ingunn. Så øver de seg på å beskrive det de ser. Bråtenalleen barnehage er for øvrig ikke blant barnehagene som prøver ut den digitale dysleksi-testen for Universitetet i Tromsø. Foto: Dan P. Neegaard

Språkkonsulent Inger Ma Graff-Wang jobber i barnehager med rim og regler, lytteleker, høytlesing og hvor i munnen de forskjellige lydene lages. Her får (fra venstre) Chalita, Timmy, Aron og Vilje høre eventyr. Foto: Dan P. Neegaard

Finner førskolebarna som kan få problemer med lesing

Mellom 5 og 10 prosent av befolkningen har lese- og skrivevansker på grunn av dysleksi, ifølge forskning.no. Det var de som først skrev om Literate, den digitale dysleksitesten som nå prøves ut på et stort antall barn som går siste året i barnehagen.

Nå brukes testen fra 1. til 7. klassetrinn. Professor i spesialpedagogikk, Trude Nergård Nilssen ved Universitetet i Tromsø, har laget testen. I dag testes ikke barn for dysleksi i barnehagen.

– Literate kan avdekke dysleksi og risiko for å utvikle dysleksi hos barn. Den finner markører. Markører er tegn på at barn har risiko for å få problemer med lesing og skriving senere. De barna vi finner markører hos, er ofte de som senere strever med lesing og skriving. Derfor bør barn testes allerede i overgangen fra barnehagen til skolen, sier professoren.

– Kan barnehagelærere oppdage hvilke barn som bør få hjelp tidlig?

– Det en vanskelig fordi man ikke kan høre det i dagligtalen. Det blir tilfeldig hvilke barn som fanges opp. Det kan ser ut som barnet ikke har vansker. Derfor er poenget å måle dette, sier hun.

Mener de som jobber tett på barna, mangler kunnskap

Trude Nergård Nilssen har ledet Dysleksistudien ved UiT siden 2010.

– Når vi mistenkte dysleksi eller vansker med leseforståelsen hos barna, sa vi fra til foreldrene. Mange av foreldrene som formidlet det videre til barnehagen eller skolen, ble avvist. Mange foreldre blir ikke tatt på alvor om vansker de ser hos barna sine. Etter hvert ble barnas vansker større og mer synlige, sier hun.

Hun synes det er et problem at mange lærere ikke vet forskjellen på dysleksi og svikt i leseforståelsen hos barn.

– Mange lærere bruker den diffuse samlebetegnelsen lese- og skrivevansker.

Men dysleksi og leseforståelsesvikt har forskjellige uttrykksformer og underliggende årsaker. Man må kjenne forskjellen for å klare å skreddersy riktig hjelpetiltak for en elev som sliter. Ofte blir det litt tilfeldig hvilke tiltak som iverksettes.

De mest brukte kartleggingsprøvene i norsk skole skiller ikke mellom dysleksi og leseforståelsesvikt. De gir heller ingen svar på hvorfor elevene strever. De avdekker kun svake leseferdigheter, sier professoren ved Universitetet i Tromsø.

– Vi bruker språket aktivt, setter ord på omgivelser og opplevelser og støtter barna i egne beskrivelser, sier styrer Ingunn Berget Hundhammer sammen med Chalita, Vilje og Aron. Foto: Dan P. Neegaard

De kvier seg for å være med i gruppearbeid

Mange barn bruker så mye energi på å tolke bokstavene med riktig lyd at de glemmer hva de leste. Barn med dysleksi sender Snapchat-videoer hvor de snakker inn meldingen i stedet for å skrive i chatten. Mange kvier seg ofte for gruppearbeid der det kreves at de bidrar med tekst.

– Mange barn med dysleksi får tett oppfølging med skolearbeidet fra foreldrene. Dermed stiller de veldig godt forberedt på skolen og går under radaren. Når tekstmengden øker på ungdomsskolen og videregående, stilles større krav til selvstendighet. Da kommer problemene, men da har man allerede kommet langt opp i skoleårene, sier Trude Nergård Nilssen.

Språklek i barnehagen beskytter barn mot lesevansker

Men man kan aldri si helt sikkert hvilke barn som kan utvikle lesevansker.

– Barn med dysleksi i familien trenger ikke å utvikle dysleksi, selv om det er arvelig, sier professor i spesialpedagogikk Monica Melby-Lervåg ved Universitetet i Oslo.

Hun forsker blant annet på språk, tallforståelse og hjemmemiljø hos førskolebarn i prosjektet NumLit, som er finansiert av Forskningsrådet.

Selve miljøet rundt barn kan både øke og redusere risikoen for å utvikle lesevansker, sier hun. Idag vet man at såkalte beskyttelsesfaktorer virker positivt inn.

– Hva beskytter barn mot lesevansker?

– Det kan være at barnehagen er veldig god til å jobbe med språklek, og at foreldre gjør det samme hjemme. Det viktige i barnehagen er å kartlegge risikofaktorer hos barna. Det kan være et begrenset ordforråd eller dårlig språklig bevissthet i tillegg til lesevansker hos foreldre og søsken, sier Monica Melby-Lervåg.

  1. Les også

    En spesiell brille kan hjelpe dyslektikere og andre med lese- og skrivevansker

  2. Les også

    Foreslår eksamen i kroppsøving, musikk og kunst og håndverk for ungdomsskoleelever

Les mer om

  1. Dysleksi
  2. Barnehage
  3. Skolestart
  4. Test
  5. Språk

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Utvalg foreslår færre timer med fremmedspråk: – Jeg er så glad for å ha lært et ekstra språk så godt

  2. NORGE
    Publisert:

    Pia Evensen (31) fikk koronadiagnose – to dager senere kom kontrabeskjeden

  3. NORGE
    Publisert:

    Slik blir barnehagehverdagen etter sommeren

  4. NORGE
    Publisert:

    Trengsel i gangene og fulle klasserom. Smittevernet på skolen er ikke godt nok, mener lærere.

  5. NORGE
    Publisert:

    Helsesykepleiere beordres til smittevernarbeid: – Mange barn og unge vil møte stengte dører

  6. NORGE
    Publisert:

    Skolestart med 1 meters avstand og foreldreforbud i klasserommet