Norge

Slik skal teknologi og nye boformer snu opp ned på livet som gammel

Roboter, sensorer, demenslandsbyer og overvåkingskameraer. Det digitale skiftet er i ferd med å endre eldreomsorgen for morgendagens gamle.

Paal Audestad

  • Kjersti Nipen
    Journalist

1. Digitale tilsyn med sykehjemsbeboere

Utenfor Telenors luftige lokaler på Fornebu blinker julepynten om kapp med digitale budskap på store skjermer. Innenfor, på innovasjonslaben, utvikles fremtidens digitale løsninger. Mellom roboter og droner finner du en krok som virker langt mindre hitech: en myk furuseng med lyst sengeteppe og en god, gammeldags lenestol.

Teknologien ligger i det du ikke ser, men som vises i oppløsning på videooverføringen på en laptop i nærheten. Der plinger alarmen så fort noe skjer i «sykehjemskroken». Her testes nemlig nye digitale løsninger for eldreomsorgen ut.

Nærmere 30 kommuner har allerede tatt i bruk kamerateknologien som våker over eldre. – Dette er et stort og voksende marked, sier Caroline Cappelen (til høyre) i Telenor, sammen med Ingrid Flaarønning i underleverandør Tellu. Paal Audestad

Kamera- og sensorløsninger er på full fart inn i sykehjemmene. Sensorer kan gi umiddelbart varsel når noen våkner og setter seg opp i sengen.

– Jeg har jobbet nattevakter på skjermet avdeling selv og vet hvordan en som våkner på natten kan vekke resten av fløyen. Det kunne oppstå endel uønskede situasjoner, sier Caroline Cappelen, som er produktsjef for Telenors e-helseteam og har sykepleierbakgrunn.

Kameraene skal gjøre det mulig å sjekke beboernes tilstand, uten å gå inn på rommet. Det gjør det også lettere å ha oversikt over mange samtidig.

– I dag er det tilfeller der pleieren går ut av bygget og titter inn vinduet til beboeren istedenfor å åpne døren, fordi en er usikker på hva som møter en der inne. Man har ikke har lyst til å forstyrre pasienten, beskriver Cappelen.

– Men ville du like at noen kameraovervåket deg når du sov?

– Våker over, retter Cappelen kjapt.

– Spørsmålet er om det er mindre inngripende at noen går inn på rommet ditt for å sjekke tilstanden mens du sover.

Kollega Ingrid Flaarønning fra underleverandøren Tellu, som leverer løsninger for digitalt tilsyn med eldre, påpeker at det må følge strenge personvernregler med en slik teknologi. Ingen opptak og begrenset tilgang.

– Både når det gjelder når det er lov å se på videostrømmen fra et rom, og hvem som kan se. Det må også logges hvem som har sett på, sier hun.

2. Kan en falsk sel bli en ekte venn?

Det er lange tradisjoner for å bruke dyr i eldreomsorgen. Besøkshunder har fått følge av alt fra hagekaniner og katter til fisker som bidrar til glede og meningsfulle aktiviteter for demenssyke på sykehjem. Men kan en hvit selunge med myk pels, mange sensorer og robotsjel gjøre samme nytten?

Ja, i noen tilfeller kan den faktisk det.

Paro er utformet som en selunge fordi folk har få forventninger til hvordan den oppfører seg, og den appellerer til kontakt. Folk forventer ikke at den kommer når de roper, som en hund, eller hopper opp på fanget som en katt. Isteden kan den sendes fra fang til fang og stimulere til klapping, kos og samtaler. Kim Kyung-Hoon, Reuters/NTB scanpix

– For dem som er glad i dyr, kan den være nyttig, sier førsteamanuensis Nina Jøranson ved VID vitenskapelige høgskole. Hun skrev doktorgradsavhandling om bruk av robotselen Paro i demensomsorgen.

En robotsel har den fordelen at du ikke trenger ta hensyn til dyrevelferd. Den er også uendelig tålmodig og beveger seg rolig, noe som er en fordel for mennesker med alvorlig demens og treg responsevne. Roboten fremkaller heller ikke allergi.

– Ingen synes en sangstund er meningsfull om de ikke liker å synge. Slik må det være med denne aktiviteten også. Når aktiviteter er tilpasset personen og dens interesser, kan vi se tegn på at kontakt med for eksempel en robotsel kan gi bedre humør, mindre depresjon og angst og bedre livskvalitet, sier Jøranson.

Nina Jøranson og robotselen som ble brukt i hennes studie. Den ble kalt Selma. NMBU

Den kan også virke beroligende på brukerne. Studier viser at noen fysiologiske mekanismer slår inn. Det skyldes at oksytocin, belønningshormonet som utløses av hyggelige aktiviteter, øker og virker stressreduserende. Dermed vil for eksempel blodtrykket falle. Det kan, ifølge forskeren, henge sammen med at roboten bidrar til redusert angst og bedre livskvalitet.

– Slike roboter skal ikke erstatte pleiere. Jeg mener at Paro alltid skal brukes sammen med personalet, sier Jøranson.

Hun understreker at man må ta utgangspunkt i at beboere er ulike personer, med hver sin livshistorie og personlighet.

– Tenk deg at du blir plassert et sted der ingen forstår deg, og du får ikke gjøre noe som du opplever som meningsfullt. Da blir man etter hvert ganske frustrert. Noen uttrykker det ved å bli sinte, sier Nina Jøranson, som selv har jobbet som avdelingssykepleier på skjermet demensavdeling i en årrekke.

Hun er opptatt av aktiviteter som får frem det normale hos syke mennesker.

– Når man gjør noe som oppleves som kjent og trygt, kan vi se hvordan personer med alvorlig demens begynner å prate igjen eller at noen synger «Julekveldsvisa» på rams. Dette ligger lagret i hjernen, men de trenger hjelp til å åpne den rette skuffen. Det krever tilrettelegging og skreddersøm.

3. Ny demenslandsby i Bærum skal fjerne låste dører

I slutten av april 2020 ferdigstilles bygget som blir en helt ny demenslandsby for 158 beboere i Bærum, kalt Carpe Diem demenslandsby. Innflytting starter i august. Alle kommer fra skjermet avdeling på dagens sykehjem. Beboerne skal flyttes inn i 17 ulike bokollektiv, med åtte personer i hver.

– Vi ønsker ikke å lage en lukket landsby, men å invitere nabolaget inn på det som skjer. Det skal ikke bli en lukket institusjon, sier Morten Svarverud i Bærum kommune. Bærum kommune

Bygget skal omkranse hele området, slik at beboerne kan gå ut av sitt eget bokollektiv og gå til frisør, kunstklubb, aktivitetsrom, legekontoret eller til andre aktiviteter. Det skal ligne mest mulig på livet slik det var. Og når bygningen danner en ytre avgrensning, kan man kvitte seg med låsene. Isteden blir det døgnbemannet inngangsparti.

– Når personer med kognitiv svikt møter en låst dør, fører det til stor frustrasjon for mange. For enkelte fører det til utagering og økt medisinbruk. Om de likevel klarer å bli med pårørende til andre pasienter ut, kan det bli store leteaksjoner som er fryktelige påkjenninger både for pårørende og beboerne selv, sier Morten Svarverud, kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum kommune.

Et digitalt pasientvarslingsanlegg skal sikre at beboere ikke kan åpne dørene til andre beboeres rom. En klokke eller et smykke fungerer som nøkkel, for å hindre nattevandrere i å ta seg inn til sovende medbeboere.

– Det vil trygge pasientene, sier Svarverud.

Lignende anlegg kommer nå flere steder i Norge.

4. Hjemmet er det nye sykehjemmet

Ny velferdsteknologi gir nye muligheter til å la folk bo hjemme lenger. Mer av det medisinske tilsynet og behandlingen i fremtiden vil skje hjemme hos folk.

– Sensorløsninger kan måle blant annet hjertefrekvens, oksygenmetning i blodet, blodtrykk og pustefrekvens, opplyser Randi Reinertsen, forskningsdirektør for helse og velferd i Sintef.

Teknologi kan gjøre det lettere for eldre å ta riktige medisiner til rett tid hjemme. Paal Audestad

Sensorene kan registrere hvordan sykdom utvikler seg og gi hjemmesykepleiere beskjed om fall eller at tilstandene forverres. I tillegg finnes det digitale enheter som gir riktige medisiner til rett tid.

Moderne smarthus-installasjoner kan hjelpe eldre med å styre alt fra varme og lys til å åpne døren når noen kommer på besøk. Via Ipad kan de kommunisere med medisinske behandlere, venner og familie hjemmefra. Egne helseapper vil føre tilsyn med pasienter og minne om alt fra kosthold og medisiner til daglige øvelser.

Dette innebærer at den enkelte vil få større ansvar for eget liv.

– Den enkelte vil få større muligheter til å fortsette sitt ordinære selvstendige liv inn i alderdommen. Det er i tråd med utviklingen ellers i samfunnet. Det er sterkere fokus på individet og retten til å ta egne valg, konstaterer fungerende avdelingsleder Gunn Hilde Rotvold ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

5. GPS gir demenssyke friheten tilbake

Med GPS slipper eldre med demenssykdom å møte låste dører overalt. De kan bevege seg trygt ute og få hjelp til å finne veien hjem igjen.

– GPS gir frihet og reduserer tvang og konflikter, sier Randi Reinertsen i Sintef.

Med GPS-tilsyn kan eldre forbli aktive lenger, også når hukommelsen begynner å svikte. Gorm Kallestad, NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Mange kommuner har innført dette allerede, men det er fortsatt langt igjen, blant annet på sykehjem.

Både målinger av pasientens helsetilstand og kameraobservasjon på sykehjem griper inn i personvern og datasikkerhet.

– Det er viktig å få et lovverk som ivaretar mulighetene for bedre behandling, oppfølging, trygghet og pasienttilfredshet som de nye løsningene gir, samtidig som en sikrer personvern og datasikkerhet, bemerker Reinertsen.

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, sier de først og fremst er positive til å ta i bruk ny teknologi i eldreomsorgen. Men det er viktig å gjøre grundige, individuelle vurderinger i forkant.

Må man for eksempel GPS-spore akkurat hvor den eldre er? Eller holder det å vite om vedkommende er innenfor eller utenfor sykehjemmet, innenfor eller utenfor bydelen?

– Vi er opptatt av at man bruker teknologien på måter som ivaretar personvernet. Man må bygge personvernet inn i de nye tjenestene fra begynnelsen og gjøre gode vurderinger så det ikke blir mer inngripende enn nødvendig, sier Thon.


Sintef: Mener helsevesenet jobber gammeldags

Økt levealder vil gi en sterk økning i antall eldre og pleietrengende de kommende årene. Men det er ikke bare derfor eldreomsorgen må omstille seg, påpeker Randi Eidsmo Reinertsen, forskningsdirektør i Sintef.

– Uten endringer blir ikke eldreomsorgen bærekraftig. Allerede nå har vi diskusjoner om prioriteringer. Ny teknologi og nye behandlingsmåter vil øke kravet om behandling. For at flest mulig skal få tilgang til det, må vi bruke mindre penger på det vi holder på med i dag, sier Reinertsen.

Hun mener digitalisering av helsetjenestene vil gi bedre behandling og mer trygghet for brukerne og bedre arbeidsforhold for pleierne.

– Helsevesenet har veldig god kompetanse på behandling og diagnose, men mangler kompetanse på arbeidsprosesser. Det er utrolig ineffektivt. Selv om alle gjør så godt de kan og jobber nesten livet av seg, er det ikke lagt til rette for nye arbeidsmetoder, sier hun.

Det er mye å hente på digital dataregistrering som alltid følger pasienten mellom bydeler og kommuner, sykehus, rehabilitering og sykehjem og helt hjem. Informasjonen må være tilgjengelig for alle som skal behandle pasienten. Det sparer tid at informasjonen bare registreres én gang, og det blir lettere å dele informasjon og søke opp status for en pasient med én gang.

– I dag glipper ofte informasjonen om en pasient i mellomrommene, sier Reinertsen.

Noen kommuner beskrives som forbilledlige i å teste ut nye løsninger. Et forsøk på å bruke teknologi for å legge opp ruten til hjemmetjenesten i Horten mer effektivt resulterte for eksempel i flere årsverk spart.

– Men de fleste strever med å ta det store grepet, investere i ny teknologi, tilpasse arbeidsprosessene og tjenestene og lære opp folk. Utdanning har mye å si.

Digitaliseringen må endre hvordan folk jobber, det hjelper ikke med ny teknologi om de ansatte fortsetter som før, mener Reinertsen.

– Da blir teknologien bare en ekstrakostnad.

Direktøren tror den største forskjellen fremover blir mer behandling hjemme og persontilpasset medisin. Kunstig intelligens kan analysere data om veldig mange personer, for å gi raskere treff på diagnoser og behandling som virker.

– Kreftbehandling, for eksempel. Mange får bare bivirkningene, ikke virkningen, i dag. Det tror jeg vil endre seg fremover.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Sykehjemsvolden
  2. Eldreomsorg
  3. Sykehjem
  4. Teknologi
  5. Velferdsteknologi
  6. Roboter
  7. GPS

Sykehjemsvolden

  1. NORGE

    8 av 10 pleieansatte har sett forsømmelse og vold mot sykehjemsbeboere

  2. NORGE

    Bent Høie: - Vi har ikke lykkes med eldreomsorgen

  3. A-MAGASINET

    Hun skulle bare på rehabilitering. Men 91-åringen kom aldri hjem igjen.

  4. POLITIKK

    Ap vil ha en forpliktende opptrappingsplan i eldreomsorgen

  5. NORGE

    Denne metoden reduserer sykehjemsvolden