Norge

Færre dropper ut av videregående enn før pandemien

Skoleforsker mener det likevel er for tidlig å si at hjemmeskole har vært positivt for elevene.

Lærer Merim Krslak instruerer Salman Qader i dekkbalansering, mens de andre elevene på Vg2 Kjøretøy på Kuben videregående følger med.
  • Frøydis Braathen
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Hvordan har pandemien med mye hjemmeskole påvirket frafallet? Det spørsmålet lurer mange på.

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet kan si noe om endringen fra før og etter pandemien.

  • De viser at totalt 87,4 prosent av elevene gikk videre fra 2. trinn til 3. trinn på videregående høsten 2021, mot 86,8 prosent høsten 2019.
  • I overgangen 1. til 2. trinn på videregående øker andelen elever fra 87,2 prosent høsten 2019 til 88,4 prosent høsten 2021.

Andelen som går videre i studieløpet i 2021, er altså større enn i 2019. Selv om det har vært en jevn positiv trend fra 2013 til nå, er økningen fra 2019 til 2021 større enn tidligere år.

Utviklingen gjelder for både studiespesialiserende og yrkesfag.

Flere læreplasser i fjor

Tallene viser også en liten nedgang i 2020, før det økte igjen i 2021.

Hvis man ser på det siste året, fra 2020 til 2021, er det på yrkesfag etter 2. trinn at økningen i andelen elever som går videre, er størst.

Den viktigste årsaken til det er at tilgangen på læreplasser var mye større i 2021 enn i 2020.

For Salman Qader, som går på transportlinjen ved Kuben videregående, var hjemmeskole ikke en positiv opplevelse.

– Det var tungt å være hjemme og ha så mye teori. Jeg ble veldig glad da vi kunne komme tilbake til skolen, sier Qader.

Abdul Karim og Samson Tekle går på Vg2 Kjøretøy på Kuben videregående. De skal bli bilmekanikere. Her måler de sensoren på ABS-bremsene.

Skolene kan ha vært «snillere» med elevene

Det er positivt at flere elever har progresjon i utdanningsløpet, men skoleforsker Marianne Takvam Kindt ved NIFU er likevel forsiktig med å konkludere. Hun mener tallene ikke betyr at mye hjemmeskole generelt har vært positivt for elevene.

Sammen med kolleger i Fafo skrev hun en rapport om koronasituasjonen ett år etter nedstengningen, våren 2021. Den var blant annet basert på intervjuer med lærere og elever.

Der kom det frem at lærere og rektorer var opptatt av at skolenedstengningen ikke skulle gå utover elevene.

– Det var gjennomgående hos lærere og skoleledere jeg intervjuet, at de ikke ville at elevene skulle ta skade av at skolen var stengt. Det var viktig for dem og kan for eksempel ha ført til at terskelen for å sette «ikke vurderingsgrunnlag» på en elev, ble høyere, sier Takvam Kindt.

«Ikke vurderingsgrunnlag» betyr at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å sette karakter i et fag, for eksempel fordi eleven har vært for mye borte i faget.

I tillegg kan flere andre faktorer ha påvirket bildet, blant annet:

  • Fraværsgrensen ble midlertidig opphevet. Elever med mye fravær sto dermed ikke i fare for ikke å få vurderingsgrunnlag i fag.
  • Eksamener ble også avlyst. Det kan ha påvirket hvem som går videre til neste skoleår.

– Har ikke nødvendigvis lært mer

Takvam Kindt forteller at lærerne hun intervjuet, var opptatt av at noen svakt presterende elever opplevde hjemmeskole som positivt. Dette gjaldt særlig dem som slet med det sosiale.

Samtidig var lærerne opptatt av at andre svakt presterende elever fikk det vanskeligere på hjemmeskole.

– Det er viktig å huske på at progresjon i videregående ikke nødvendigvis betyr at elevenes kompetanse har økt. De har ikke nødvendigvis lært mer, kanskje de til og med har lært mindre. Men betingelsene for å gå videre i skoleløpet, har endret seg, sier Takvam Kindt.

Kunnskapsministeren: – Må se nærmere på om det er stilt lavere krav

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier hun er lettet over at det er en lavere andel som har sluttet underveis på videregående enn før koronaen.

– Disse tallene er mye bedre enn fryktet. Det tyder på at lærere og ansatte i skolen har klart å holde elevene innenfor systemet i en krevende tid. De har gjort en god og viktig jobb. Så må vi se nærmere på om det har vært stilt lavere krav til elevene, og om det vil få konsekvenser for videre læring, sier Brenna.

Hun er selv hjemme med koronasykdom denne uken.

Brenna sier vi også må ta på alvor at pandemien har hatt negative konsekvenser for noen.

– Videregående er en veldig sosial tid, der du skal finne deg selv og finne ut av hvem du er i møte med andre. Men under pandemien har det for mange vært mye digital undervisning og lite sosialt. Jeg er bekymret for ensomhet og følgene av ungdomsår i en unntakstilstand. Dette mener jeg vi må finne ut mer om.

Hun er også glad for at flere nå får læreplass igjen. I februar kommer flere tall som viser hvor mange som har søkt på læreplass, som faktisk får plass.

Les også

  1. Kunnskapsministeren er bekymret for at koronafravær kan føre til at færre gjennomfører skolen

Les mer om

  1. Hjemmeskole