Norge

Havvinden kan varme over halvparten av norske boliger

Regjeringen går for havvind som kan øke Norges kraftproduksjon med godt over 10 prosent. Men ingen kjenner betalingen utbyggerne må ha. Eller om de vil betale for å få bygge ut.

Med Oslofjorden i ryggen la fire statsråder frem regjeringens videre planer for havvind. Fra venstre: Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Regjeringen har bestemt at kraft fra havvind skal sendes til Norge.

Det blir i første fase av utbyggingen i Nordsjøen ikke snakk om å koble norsk havvind til utlandet med kabler. Senterpartiet vil ikke ha slikt. LO vil derimot ha kabler til utlandet for å gjøre havvinden mer lønnsom.

Dette ble kjent da fire statsråder med statsminister Jonas Gahrs Støre (Ap) i spissen onsdag hadde pressekonferanse på kaikanten i Oslo. De la frem planene for veien videre for norsk havvind.

Veien har vært lang og bestått av mange etapper. I 2020 åpnet regjeringen Solberg for havvind i to områder: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

– For første gang vil det bli mulig å søke om konsesjon for større prosjekt for vindkraft til havs på norsk sokkel, sa daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) i juni 2020.

Det er disse to områdene regjeringen Støre nå tar videre mot utbygging.

Et lite prosjekt er nesten ferdig

Hywind Tampen er et tredje prosjekt i gang. 140 kilometer fra kysten, midt mellom Bergen og Florø, er Equinor og partnere i ferd med så sluttføre sitt prosjektet med flytende havvind.

Men Hywind Tampen er i størrelse bare en brøkdel av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Det skal ikke sende strøm til land, men forsyne deler av olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks med ren kraft.

Det skal etter planen starte opp i tredje kvartal i år.

Nå skjer dette

Viktige deler av regjeringens planer er:

  • Utbyggingen av Sørlige Nordsjø II blir delt i to like store faser
  • I første fase vil det gå kabler fra havvindanlegget bare til Norge. Det blir ikke snakk om såkalte hybridkabler som kobler havvinden til både Norge og utlandet.
  • Regjeringen sender på høring et forslag som deler Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i mindre områder som kraftutbyggene kan søke konsesjon for.
  • Konsesjonene vil bli auksjonert ut. Satt på spissen vil konsesjonene gå til de utbyggerne som betaler best for å få bygge, eventuelt klarer seg med minst støtte fra staten.

Foreløpig seier til Sp.

Senterpartiet er sterkt skeptisk til eksport av kraft. Havvindkraftens tilkobling til utlandet har derfor seilt opp som det store stridstemaet. Bakgrunnen er de historisk høye kraftprisene i vinter. Svært høye priser i utlandet har via kablene smittet inn i Sør-Norge.

Foreløpig har Senterpartiet innkassert seieren.

– Når vi nå skal bygge ut havvind, vil vi ikke legge til rette for nye mellomlandskabler som øker eksportkapasiteten fra Fastlands-Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.

Inntekter fra kraftsalg til utlandet er ikke hans mål. Han har andre mål.

– Målet vårt er at vi skal ha lave strømpriser for folk i Norge, sier han.

Danskene har kommet langt med havvind allerede. Vindparken Horns Rev 2 består av 91 vindmøller som ligger i Nordsjøen vest for Esbjerg.

Det blir omkamp

Men slaget om kabler fra havvinden til utlandet er ikke over. For den andre fasen av Sørlige Nordsjø II er dette ikke bestemt.

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og Statnett får i oppdrag å utrede ulike kabelløsninger med tilkobling til Norge og utlandet eller bare Norge. De skal vurdere effektene dette vil ha på det norske kraftsystemet. Virkningen på norske kraftpriser vil bli sentralt i en slik utredning.

NVE skal levere sin utredning i løpet av høsten.

Det kan bli mye kraft

Første fase av Nordlige Nordsjø II er på maksimalt 1500 megawatt (MW) installert kapasitet. Regjeringen regner med at dette vil gi rundt 7 terawattimer (TWh) kraft. Kraftproduksjonen fremkommer vet at 1500 MW blir ganget med forventet antall timer anlegget er i bruk.

Det tilsvarer strømforbruket i rundt 460.000 husholdninger. Det utgjør 4,5 prosent av norsk kraftproduksjon i et normalår for nedbør og temperatur.

Den andre fasen av Sørlige Nordsjø II er like stor som første fase. Også for Utsira Nord kan det gis konsesjoner for maksimalt 1500 MW.

Fullt utbygd vil de to områdene kunne gir strøm til knapt 1,4 millioner av Norges rundt 2,5 millioner husholdninger. Eller sagt på en annen måte: De to områdene vil kunne øke Norges kraftproduksjon med inntil 14 prosent i et normalår.

Les også

Sp vant første runde om hybridkabler. Kan bli omkamp til høsten.

Budkamp om havvind

Konsesjonen til å bygge havvind skal ut på auksjon.

– Poenget med en auksjonsmodell er selvsagt å få prisen lavest mulig, sa Vedum ifølge E24.

Her legger Vedum til grunn at staten må betale for å få noen til å bygge ut havvind. Men hvis de forventede kraftprisene blir høye nok, kan lønnsomheten bli så god at potensielle utbyggere heller vil være villige til å betale for å bygge havvind.

Ingen av de fire statsrådene ville på kaikanten onsdag si noe om hvor mye regjeringen eventuelt er villig til å betale i subsidier for å få bygd havvind.

– Vi har ikke noe tall å komme med i dag, sa Støre.

Auksjoner kan skje på mange måter. Olje- og energidepartementet går i gang med å utvikle en modell.

I løpet av våren vil regjeringen fremme et lovforslag til Stortinget med endringer i havenergiloven. Det vil også bli endringer i forskriften til loven, slik at grunnlaget er klart for auksjoner, konsesjoner og utbygging.

Les også

  1. Regjering i motvind kaster penger i luften

  2. Regjeringens plan for havvind møter sterk kritikk

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. Havvind
  3. Fornybar energi
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Utsira Nord
  6. Hywind
  7. Klima