Foreslår at skolekarakterene skal bli mindre viktige

Har du for dårlige karakterer til å komme inn på drømmestudiet? Du bør likevel få vise hva du er god for gjennom opptaksprøver, motivasjonsbrev eller intervju, mener Elevorganisasjonen, Norsk studentorganisasjon og Sosialistisk Ungdom.

Elever på røykehjørnet utenfor Oslo katedralskole poserer for fotografen. De synes det er et godt forslag at høyskolene og universitetene også skal ta hensyn til andre ting enn karakterene deres fra videregåene.F.v. Håvard Johnsen (18), Brynjulv Sjøtveit (19) , Marius Haugstad (17), Synne Isabell Kildal Foss(18) og Amalie Strømme Falck (18).

For å slippe gjennom ett av fjorårets trangeste nåløyne, medisin ved Universitetet i Oslo, måtte du definitivt ha gjort hjemmeleksene dine og fulgt med i timen. Poenggrensen var 68,10, som innebærer et karaktersnitt godt over 5-eren.

Men er det sikkert at de største skolelysene blir de beste legene?

— Når karakterer er det eneste som har noe så si, får du et flinkhetsjag på videregående skole. I stedet for å få de mest motiverte studentene, får man de mest skoleflinke. Potensielt mister man mange dyktige studenter, sier leder i Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen.

  1. februar kunne du begynne å søke om studieplass til høsten. Nå foreslår Elevorganisasjonen og Norsk Studentorganisasjon, som representerer over 230000 studenter og elever ved mer enn 400 skoler, å prøve ut et nytt opptakssystem.

Sammen med Sosialistisk Ungdom har de skrevet et brev til kunnskapsministeren.

De vil at universitetene og høyskolene også skal ta inn studenter på bakgrunn av:

  • Praktiske eller skriftlige opptaksprøver
  • Intervju
  • Motivasjonsbrev

Jurister som sliter i sidemål

De foreslår ikke at karakterer skal slutte å telle, men at man også skal legge vekt på andre ting.

Gjengen vi treffer på røykehjørnet utenfor Oslo katedralskole ønsker forslaget velkommen.

— Personligheten har mye å si, for eksempel om man skal bli en god lege, men den blir ikke reflektert i karakterene. sier Amalie Strømme Falck (18).

— Jeg liker Oxford-systemet, der de intervjuer aktuelle søkere, istemmer Marius Haugstad, som tilfeldigvis er nestleder i Elevorganisasjonen i Oslo.

-Selvsagt. Men vi frykter at de som for eksempel kunne blitt gode jurister ikke kommer inn fordi de ikke har det karaktersnittet de trenger. Vi mener man bør se litt bredere på det. De med gode karakterer vil klare å komme inn uansett. Men de som kanskje sliter i norsk sidemål eller i et annet fag som ikke er direkte relevant for studiet, vil for eksempel gjennom et motivasjonsbrev kunne vise at de kan gjøre det godt i dette studiet sier leder Kristoffer Hansen i Elevorganisasjonen.

Vanlig i Finland og Skottland

De minner også om at mens studiespesialisering på videregående består av mange ulike fag, er høyere utdanning mer spesialisert.

  • Når du skal inn i høyere utdanning, velger du et fagområde du er interessert i. Det er mye mer snevert enn studiespesialisering. Vi mener at for eksempel et motivasjonsbrev vil synliggjøre elevens motivasjon for å begynne på akkurat det studiet, sier leder Theres Eia Lerøen i Norsk studentorganisasjon.

— Karakterene dine fra videregående sier en del om hva du kan rent faglig, men det sier langt fra alt, mener hun.

Kanskje kan slike ordninger også redusere det høye frafallet i høyere utdanning, spør hun.

— Vi har et opptakssystem som burde forblitt i det forrige århundre, mener leder i Sosialistisk ungdom Nicholas Wilkinson.

I brevet til kunnskapsministeren viser de også til at obligatoriske kartleggingsprøver er vanlig i Finland, mens i Skottland ligner en søknad til høyere utdanning en norsk jobbsøknad: Den skal inneholde utdanning, arbeidserfaring, motivasjonsbrev og referanser.

Røe Isaksen: Ikke mot opptaksprøver og intervju

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier at institusjonene gjerne må søke om alternative opptaksformer. Men han kommer ikke til å sette i gang egne forsøk.

Han minner om at institusjonene selv kan søke om å få innføre ordninger som opptaksprøver, motivasjonsbrev og intervju.

— Den type forsøksordninger må komme fra høyskolene og universitetene selv, departementet vil ikke tvinge det på dem, sier han.

Nylig ble det også åpnet for at lærerutdanninger, uten å søke først, kan bruke intervju i tillegg til karakterkravene. Ingen av dem har imidlertid innført dette.

— Alt i alt mener jeg at det du har prestert gjennom et helt skoleløp gir et godt og bredt bilde av dine faglige resultater. Det har også noen problematiske sider å la noen som skriver et godt motivasjonsbrev komme foran noen som har bedre karakterer fra videregående, sier han.

Rektor sier nei

Rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen innser det er fordeler ved å legge vekt på mer enn bare karakterer. Motivasjonen for og forståelsen av et studium kan vanskelig vurderes gjennom karakterer. Likevel mener han karakterer er det beste målet.

At man har et system der karakterene er det avgjørende, gjør det lettere å si med sikkerhet at her har det vært rettferdig objektiv behandling med forutsigbarhet og transparens, sier han.

— Ett poeng til er ressursbruken. Det er ingen tvil om at hvis vi skal begynne med intervjuer, vil det bety en ganske formidabel investering i form av ressurser. Vil dette være en riktig prioritering? spør han.

Les debattinnlegget av Kristoffer Hansen, Therese Eia Lerøen og Nicholas Wilkinson:

Les også

Dagens opptakssystem knuser drømmer