Jan Helge Andersen siktet på nytt
En ransakelse og et nytt avhør har ført til siktelse mot Jan Helge Andersen i den nye Baneheia-etterforskningen. Skulle Andersen bli dømt på nytt, risikerer han ikke mer enn to års fengsel, ifølge ekspert.
Oslo politidistrikt har siktet Jan Helge Andersen i den nye Baneheia-etterforskningen. Det skjer i sammengheng med en ny ransaking hjemme hos ham.
– Ransakelsen hos Andersen ble foretatt for en god tid tilbake, og han har også vært i avhør og svart på politiets spørsmål som følge av ransakingen, sier Andersens advokat Svein Holden til Aftenposten.
Holden anser det ikke som en risiko at Andersen kan bli pågrepet på nytt.
Holden er ikke overrasket over politiets beslutning:
– Med tanke på den etterforskningen som er iverksatt, så er det ikke overraskende at politiet ønsket å foreta ransaking.
Statsadvokaten bekrefter at siktelsen ble tatt ut i forbindelse med en ransaking.
– Det at Jan Helge Andersen har status som siktet, er en automatisk konsekvens av at det er gjennomført en begrenset ransaking hos ham, sier statsadvokatene Johan Øverberg og Andreas Schei, til VG i en e-post.
Andersen har så langt hatt status som mistenkt i den nye etterforskningen.
Statusen som siktet innebærer at Jan Helge Andersen har noen særlige rettigheter i saken.
Kan dømmes igjen
I November ble det kjent at nye DNA-treff i Baneheia-saken knytter Jan Helge Andersen til drapene på begge de to jentene.
– Det er rettslig sett mulig for Andersen å bli dømt, hvis Kristiansen frifinnes. Man kan gjenåpne en straffesak til skade for en frifunnet person, uttalte Morten Holmboe, professor ved Politihøgskolen, til Aftenposten den gangen.
Andersen ble dømt for drapet på den yngste av de to ofrene i Baneheia-saken. Tingretten frikjente ham for medvirkning til drapet på den eldste.
Holmboe er blant annet ekspert på strafferett. Han uttalte seg til Aftenposten på generelt grunnlag.
Han viste til drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen i Larvik i 1999. Der ble gjerningsmannen først frikjent i 2003, men etter at saken ble gjenopptatt etter nye DNA-bevis, ble samme mann dømt til 13 års fengsel, i 2016.
Vil ikke kommentere siktelsen
Statsadvokatene ønsker ikke å kommentere hva Andersen er siktet for, eller hvorfor siktelsen kommer nå.
– Ransakingen innebærer ikke at politiet eller påtalemyndigheten har tatt stilling til skyldspørsmålet og den videre påtalebehandlingen av saken, skriver de i e-posten.
De ønsker heller ikke å kommentere om politiet nå mener at Andersen kan ha vært alene om drapene på åtte og ti år gamle Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen i 2000, som hans tidligere kamerat Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring for i 2002.
Dommen la vekt på at Andersen pekte ut Kristiansen som hovedmann i sin forklaring.
Risikerer to år til i fengsel
For at Andersen skal kunne dømmes for samme forhold som han er frifunnet for, er imidlertid selve frifinnelsen nødt til å gjenåpnes, har Professor ved Universitetet i Bergen, Ørnulf Øyen, opplyst i en SMS til Aftenposten.
Om Viggo Kristiansen skulle frifinnes, betyr ikke det nødvendigvis at frifinnelsen gjenopptas og at Andersen dømmes, konstaterer Holmboe:
– Slik sett kan drapet på den eldste av de to jentene fortsatt stå uoppklart, dersom Kristiansen skulle frifinnes.
Andersen har allerede blitt dømt til 19 års fengsel. Altså tett opp mot lovens strengeste straff. Skulle saken gjenopptas, risikerer ikke Andersen mer enn ytterligere 2 års fengsel, mener Holmboe.
– Skulle saken bli gjenopptatt og Andersen bli dømt for dette drapet, skal straffeutmålingen skje som om han var funnet skyldig den gangen. Han kan derfor ikke få mer enn 21 år, og fikk 19 år for ett drap og seksuallovbrudd. Det er ikke mer enn to år å gå på.
