Nye klimatiltak under Solberg-regjeringen har uviss effekt

Norske myndigheter våger ikke å tallfeste effekten av klimatiltakene som er innført siden Høyre og Frp kom i regjering.

I en rapport som nylig ble sendt inn til FN, ramser Norge opp hvilke nye klimatiltak som er innført de to siste årene.

Bare noen få av tiltakene har en tallfestet effekt. Samlet sett vil disse føre til at utslippene av klimagasser i 2020 blir mellom 0,5 og 0,7 prosent lavere enn de ellers ville vært, ifølge beregningene fra Klima— og miljødepartementet.

For 16 av de i alt 20 tiltakene som listes opp, har det ikke latt seg gjøre å beregne effekten sikkert.

«Gode grunner»

Det er «gode grunner til dette», skriver Klima- og miljødepartementet. I flere tilfeller er det snakk om justeringer i eksisterende tiltak. Disse justeringene er det vanskelig å måle den nøyaktige virkningen av. I andre tilfeller påvirkes utslippene av flere tiltak samtidig, slik at det er vanskelig å beregne effekten av hvert enkelt.

Det er likevel sannsynlig at tiltakene vil påvirke utslippene, selv om det ikke kan måles nøyaktig hvor mye, understrekes det i rapporten.

— Disse regnestykkene er ikke enkle, og derfor har vi lagt oss på en konservativ linje i innrapporteringen til FN, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.

Norge fører bare opp de mest vanntette tallene, forklarer han. Anslag som er mer spekulative, utelates fra FN-rapportene.

Uforutsigbar utvikling

Noen satsinger er det rett og slett for vanskelig å beregne effekten av, ifølge Helgesen. Det gjelder for eksempel pengene som går til teknologiutvikling gjennom Enova og Innovasjon Norge.

— Vi kan jo ikke forutse hvilke teknologiprosjekter Enova kommer til å gi penger til. Vi kan heller ikke forutse hvor suksessfulle Enovas eller Innovasjon Norges prosjekter vil være, sier Helgesen.

Det teknologiske skiftet er uforutsigbart, påpeker han.

— Hvis du for fem eller ti år siden hadde sagt at det kom til å være 70.000 elbiler i Norge i år, og at én av tre elbiler i Europa ble solgt i Norge, så ville veldig få ha vært i stand til å spå det. Utviklingen har gått mye raskere enn vi forestilte oss.

Utslippene øker

Men utviklingen går ennå ikke raskt nok til å få utslippene vesentlig ned. De siste framskrivningene tyder på at de norske utslippene av klimagasser i 2020 vil ligge 3,2 prosent høyere enn nivået i 2014.

— Miljødirektoratet har sagt at utslippsbanen kan komme til å peke oppover både i 2015, 2016 og 2017. Det jobber vi for å snu, men beslutningene som ligger til grunn for framskrivningene, ligger mange år tilbake i tid, sier Helgesen.

Det er spesielt utslippene fra produksjon av olje og gass som ventes å øke de kommende årene. På fastlandet er det ventet at utslippene vil ligge nokså flatt, selv om både befolkningstallet og økonomien fortsetter å vokse.

Framskrivningene er ikke blitt justert for de nye klimatiltakene som er kommet på plass etter våren 2014.

  • Vil du vite mer?

Dette er klimatiltakene siden regjeringsskiftet:

  • Grunnavgiften på mineralolje økte med 50 prosent i 2014. Det er ventet at dette vil gi en utslippsreduksjon på 50.000— 100.000 tonn i 2020.
  • CO2-avgiften på mineralolje økte i 2014 og 2015. Det er ventet at dette vil gi en utslippsreduksjon på 100.000- 150.000 tonn i 2020.
  • Avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) økte i 2014, 2015 og 2016.
  • Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging har årlig fått økt sin kapital. Pengene går blant annet til tiltak gjennom Enova.
  • Strengere energikrav for bygg ble innført i 2015.
  • Støtten til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har økt hvert år siden 2014.
  • CO2-utslipp er blitt tillagt økt vekt i engangsavgiften på biler. Avgiftsfordelene for elbiler og andre utslippsfrie biler fortsetter ut 2017.
  • Omsetningskravet for biodrivstoff økte fra 3,5 til 5,5 prosent i 2015. Dette ventes å gi en reduksjon i utslippene på 120.000 tonn i 2020.
  • Midlene til gang- og sykkelveier har økt.
  • Belønningsordningen for kollektivtrafikk er styrket.
  • Investeringene i jernbanen har økt.
  • En ny støtteordning er kommet på plass for å stimulere til at husdyrgjødsel leveres til biogassanlegg.
  • Midler er lyst ut gjennom Innovasjon Norge til en pilotordning for biogassanlegg.
  • Innovasjon Norge har fått midler til å satse på ny teknologi og miljøvennlige løsninger i skipsfarten.
  • Bevilgningene har økt til flere forskjellige tiltak som skal gi økt opptak av klimagasser i skog og myr i Norge.

(Kilder: Klima- og miljødepartementet, UNFCCC)