Liker de å gå med dekken? Dette svarte hestene.

Forskere lærte opp hester til å delta i en spørreundersøkelse. Spørsmålet var om de selv ønsker å bruke dekken.

23 hester deltok i forsøket, som ble utført i vinter— og vårhalvåret gjennom to år. Resultatet viser at hesteeiere bruker dekken (et klede som festes på ryggen for å holde dyret varmt, tørt og rent) altfor ofte: Hesten selv ønsker stort sett å få dekkenet av seg.

— Hvis en hest går med et stort dekken på seg, kan det være til hinder for bevegelse. Og går hesten med dekken når det er relativt varmt ute, kan den nesten oppleve varmestress, sier Knut Egil Bøe, professor i etologi og husdyrmiljø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Han utførte forsøket sammen med Cecilie M. Mejdell fra Veterinærinstituttet og Grete H.M. Jørgensen Norsk institutt for bioøkonomi og hestetrener Turid Buvik. Bakgrunnen var en undersøkelse blant over 2000 norske hesteeiere som viste at 84 prosent brukte dekken på sine hester. Nesten 30 prosent av eierne brukte dekken uavhengig av temperatur. Men nå har hestene selv fått en mulighet til å si nei.

- Alle ville ha dekkenet av

Forsøket ble gjennomført i to faser: Innlæringen tok 14 dager, mens undersøkelsen strakk seg over to halvår. Under innlæringen fikk hestene først bevege seg mot to A4-ark. Det ene var blankt. Det andre inneholdt en strek. I starten fikk hestene en belønning for å i det hele tatt nærme seg arkene. Etter hvert fikk de lære hva de ulike arkene betydde: Når hestene la mulen mot det blanke arket, fikk de beholde dekkenet på. Når de la mulen mot arket med strek, ble dekkenet fjernet. Etter mellom 11 og 13 dager fikk hestene selv velge.

- Hvordan vet dere at svarene deres stemmer?

— Da hestene hadde lært seg prosedyren, ble de testet på dager med veldig forskjellige værforhold. Fra kalde vinterdager med snø og regn til hyggelige sommerdager med sol og høy temperatur. Da så vi at de fleste hestene ville beholde dekkenet på når det var snø og regn, men når vi kom til solskinnsdagene, ville alle ha det av.

Blant de 23 hestene var 13 kaldblodshester og 10 varmblodshester. Navnet til tross: Varmblodshestene ville oftere beholde dekkenet på enn kaldblodshestene. Generelt var det særlig i regnvær hestene ville ha dekken.

— Kan overføres til gris

Bøe kjenner ikke til lignende undersøkelser med dyr.

— Hva kan dere bruke denne kommunikasjonsformen til?

— Man kan jo spekulere på om man kan stille hestene andre spørsmål, for eksempel om de vil bli ridd på tur eller om de ikke vil.

— Hva med andre dyr?

— Det er jo mulig at vi kan bruke dette på andre dyr. Gris er for eksempel ganske enkel å trene. Man kunne spørre grisen om den vil gå ut eller ikke.

Mulig å undersøke hva dyrene selv vil

Torsdag presenterte Bøe undersøkelsen på et seminar om menneskeliggjøring av dyr på Litteraturhuset i Oslo. «Hvilke behov har egentlig kjæledyrene våre, og er de lykkelige når de blir behandlet som levende dukker eller babyer?» spurte Mattilsynet, som arrangerte seminaret.

— Undersøkelsen med hestene kan først og fremst brukes til å dokumentere at man kan undersøke hva dyrene selv ønsker i visse situasjoner, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.

— Er dette så annerledes enn å trene hester til dressur eller hunder til å gi labb?

— Å trene hester til dressur handler om kompleks kommunikasjon mellom hest og rytter, og ikke om å lære inn ett spesielt signal som gir belønning. Mens å lære en hund å gi labb er å gi belønning for en enkel handling, sier Knævelsrud.

Undersøkelsen med dekkenet, derimot, består av to ledd:

— Først må hesten skjønne at ett symbol betyr ja og ett symbol betyr nei. Så må den velge mellom de to symbolene. Den får belønning uansett. Hvilket symbol den velger, er opptil hesten, sier Knævelsrud.