Norge

NSB og Jernbaneverket med ny satsing mot forsinkelser

Jernbanen flagger et storstilt prosjekt mot forsinkelser. Mens Regjeringen sier at NSB og Jernbaneverket presterer på et minimum, slakter NSB og andre togselskap Jernbaneverkets innsats.

Jernbaneverket får mye pepper fra togselskapene. Foto: Stein J Bjørge

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det hører med til historien at Regjeringens minimumskrav til prestasjon ikke er høyere enn at NSB også klarte kravet i 2010.

Det var året med den iskalde vinteren som ansatte i selskapet bare kaller skrekkvinteren, på grunn av alle innstillingene og forsinkelsene.

Hver år måles tilfredsheten med NSB og Jernbaneverket (JBV). Samferdselsdepartementet gjør sin egen vurdering av begge selskaper, mens NSB, Flytoget og godsselskapene sier fra hva de synes om Jernbaneverkets prestasjoner.

Resultatene prestenteres i statsbudsjettet, de ferskeste kom i budsjettet som ble presentert onsdag.

**Les intervjuet med samferdelsministeren om statsbudsjettet her:

Les også

Solvik-Olsen innrømmer svikt

.**

Til tross for milliardfornyelsene

Resultatene viser at togselskapene bare blitt mer og mer misfornøyd med JBVs innsats siden 2009. Et nytt bunnpunkt ble nådd i fjor. Da ble tilfredsheten med JBV målt til 52 av 100 mulige poeng, 24 poeng under målet på 76 poeng.

Telemontørene Gunder Søgård (t.v.) og Stian Hagen fra Jernbaneverket kobler kabler i Oslotunnelen. Foto: Ragnhild Aagesen / Jernbaneverket

Samferdselsdepartementet selv ga JBV 71 av 100, hårfint over minimumskravet på 72 poeng.

For få dager siden skrev Aftenposten om at NSB tjener gode penger,men at forsinkelsene øker. Dette til tross for at milliardsummer de siste årene er brukt på fornyelse og vedlikehold, ikke minst rundt Oslo S.

— Ikke godt nok

— Det er selvsagt alt for dårlig, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet med jernbaneansvar, John-Ragnar Aarset.

— Tallene taler for seg. Dels må JBV se kritisk på hva som er deres bidrag for å nå målene, vi må se om vi gjør selskapet i stand til å nå målene. Det handler i stor grad om bevilgninger, sier han.

Statssekretær John-Ragnar Aarset i Samferdselsdepartementet Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

— Et krav til innsats fra NSB som ligger på samme nivå som de presterte i 2010, er det naturlig å heve det.

— Jeg ser absolutt ikke bort fra det. Samtidig må målene være realistiske.

- Har det vært et tema i departementet å heve minimumskravet?

— Gjeldende trafikkavtale med NSB, der målene er definert, gjelder til 2017 og kan ikke reforhandles. Men gulrøtter vil være viktige poenger i det reformarbeidet rundt jernbanen vi er i gang med.

- Er det andre måter dere kan skjerpe kravene på?

— For NSBs del kan det være å stille tøffere krav på forsinkelse, sier Aarset.

Legger seg flate

— Vi er veldig lite fornøyd med dette. Da vi fikk resultatene fra forrige undersøkelse hadde vi ikke regnet med at det skulle gå denne veien, sier trafikkdirektør Bjørn Kristiansen i JBV.

Trafikkdirektør i Jernbaneverket, Bjørn Kristiansen. Foto: Stian LysbergSolum, NTB Scanpix

— Vi har et stort fokus på hva togselskapene mener om oss. Vi scorer godt på kompetanse, men dårlig på hvordan vi behandler henvendelser, sier han.

- Det er dialogen som er dårlig?

— Vi har brukt vanvittig mye krefter på å bedre dialogen med selskapene. Vi har nå jevnlige møter med NSB både på topp- og på mellomledernivå. Selv har jeg etablert et eget team fra oss som bare jobber med henvendelser fra togselskapene, sier Kristiansen.

Gjengangerne som gir forsinkelser

Uansett har dagens situasjon har fått NSB og JBV til å samle seg om en ny satsing for å bekjempe forsinkelsene. Fire grupper med folk fra ulike deler av jernbanen er opprettet for å finne ut hva som skjuler seg bak gjengangere som «signalfeil», «feil ved sikringsanlegg», «feil på materiell», «stasjonsopphold» og «trafikkavvikling.»

De skal studere 74.000 registrerte forsinkelser, og ifølge trafikkdirektør Øystein Risan i NSB fokusere på «det som virkelig betyr noe».

— Det er nytt at vi er så målrettet i fellesskap, og da kommer både ideene og engasjementet, sier Risan på JBVs hjemmesider.

- I 55 prosent av tilfellene viser det seg at den bakenforliggende årsaken er en eller annen form for infrastrukturfeil. 40 prosent av denne typen forsinkelser kan tilskrives togselskap, sier seksjonssjef for punktlighet i JBV, Tone Norløff.

Sist de prøvde var i 2010

Men situasjonen ligner på den i 2010, da daværende samferdselsminister Magnhild Melveit Kleppa konstaterte at trafikksituasjonen var totalt uakseptabel, og at trafikkavviklingen befant seg i en krisesituasjon.

Jernbanen svarte med å si at de skal slutte med å løse problemene etter brannslukkingsmetoden. Med bilselskapet Toyota som idealble prosjektet Pims lansert,for å finne årsaker til forsinkelser.

Metoden gikk ut på at én representant på hvert nivå – fra trafikkstyrer til lokfører og ansvarlig for skinner, bolter og skruer, for toglinjen som til enhver tid har dårligst punktlighet – samles.

De skulle finne de bakenforliggende årsakene til forsinkelsene, og så gi ledere i JBV, NSB eller Flytoget beskjed om hva som må gjøres.

- Dere i Jernbaneverket har altså forsøkt før. Var ikke Pims-prosjektet nok?

— Vi bruker fortsatt Pims. Forskjellen er at vi går mye bredere og grundigere til verks, sier Bjørn Kristiansen.

Les også:

Les også

  1. NSB får kjøpe dobbelt så mange Flirt-tog

  2. Flytter skylden til NSB

  3. NSB belønnes med 10 millioner i bonus

Les mer om

  1. Samferdsel