Norge

Guttejenter er tøft, jentegutter er mer problematisk

Ble det gutt eller jente? Det er gjerne det første spørsmålet som blir stilt når et barn kommer til verden.

  • Nina Selbo Torset

Svaret kommer, og barnet blir gitt en kjønnsrolle. Han eller hun blir kategorisert inn i statlige arkiv og i sosiale grupper som mann eller kvinne.

— Vi er veldig opptatt av kjønnsrollene i dagens samfunn. Spesielt i mote, utseende, påkledning, fremtoning. Det gjelder også klær, leker og varer for barn, sier Ole Bredesen Nordfjell og legger til:

— Men alle er enige om at kjønn ikke skal ha noen betydning for hvilken utdanning du tar eller hvilken jobb man har. Det er hva du er god til som skal telle,

Nordfjell er seniorrådgiver i Reform, et kunnskapssenter om menn og likestilling. Han er utdannet sosiolog med spesialitet i kjønns- og mannsforskning.

Mange barn passer aldri inn i de konstruerte kjønnsrollemønstrene. Guttejenter er tøft, jentegutter er mer problematisk, viser spørreundersøkelsene.

- Gutter og menn rangerer ofte hverandre og er vare for blikket til andre. Det skal helst ikke stilles spørsmålstegn ved din kjønnsrolle. For å unngå skjellsordord som «homo», kan det være tryggest å unngå alt som kan oppfattes som feminint. Det er svært begrensende for gutters livsutfoldelse, sier Nordfjell.

Ville ikke leke med rosa

Noe av hva som ble sett på som «feminint» før har fått en økt verdi.

Reform og Nordfjell samarbeider mye med barnehager. De opplevde at en liten gutt satt og lekte med en lego-leke. Han sitter med to av sine kamerater, og de blar i en leketøyskatalog.

— Den leken vil jeg leke med, sier gutten, og peker på katalogen.

— Og den, fortsetter han. Så kommer de til de rosa sidene.

Da blir kommentarene til gutten: «den vil jeg ikke leke med» og «ikke den heller».

Så dukker akkurat den lego-leken han har pekt på på de rosa sidene.

Gutten står på sitt. Han vil ikke lenger ha noe med den leken å gjøre. Han vil ikke leke med den.

Ifølge forskerne, blir ikke barn bevisste på sitt eget kjønn før de er mellom tre og fire år. De forstår ikke at kjønnet er «endelig» før de er seks eller syv. Samtidig er de utsatt for fargekoding fra de er spedbarn.

Feilslått likestillingskamp

Før var rosa forbundet med maskulinitet, og blått var en passiv farge, altså en ønskelig feminin egenskap.

I 1914 ble amerikanske mødre oppfordret av avisen The Sunday Sentinel til å kle opp guttene i rosa og jentene i blått, for å følge konvensjonen.

Les også

- Før gikk smågutter i kjoler, og rosa var en guttefarge. Hva skjedde?

— Den allment aksepterte regelen er rosa for guttene og blått for jentene. Årsaken er at rosa er en sterkere farge og mer egnet for gutten, mens blått er med delikat og penere for jenta, heter det i en amerikansk avis fra 1918.Det var ikke før etter andre verdenskrig at fargen rosa fikk den feminine betydningen vi kjenner i dag. Likestilling blant kjønnene stod høyt, og jentene begynte å gå i rosa i protest for å likestille seg med guttene. I dag er dette blitt standard.

— For bare to generasjoner tilbake var det helt legitimt at kjønnet bestemte hva du skulle gjøre. Idealet er nå at kjønn ikke skal avgjøre hva du gjør, men at andre ting skal telle, hva slags kompetanse du besitter og dine interesser. Samtidig har kjønnsrollene fått en intensivert betydning for hvem vi oppfatter oss som, våre personlige identiteter og i vår framtoning. Det gjør seg gjeldene på barne- og ungdomsskolen, sier Nordfjell.

Tøffe gutter og pene jenter

Samtidig med kvinnenes frigjøringsbevegelse fra midten av 1960-tallet ble det en trend for unge jenter å kle seg maskulint. Nå skulle barnas klær avsløre minst mulig om kjønn. Flere av kleskatalogene på denne tiden var blottet for småbarn i rosa eller blått.

Rundt midten av 1980-tallet skjedde det derimot en omveltning. Igjen ble barna kledd i blått og rosa, og i dag må foreldre velge mellom prinsesse- og sjørøveregg i butikken.

Sven Taiet er leder for Kurland barnehage i bydel Alna i Oslo. Han opplever at kjønnsidentifiseringen av småbarn er sterkere i dag enn bare for noen tiår siden.

— Man ser det særlig i leketøysbutikkene. Der er det minst like kjønnsdelt som det var for tretti år siden, sier han.

Han mener det er vanskelig å bryte mønstre som gjør at jenter ofte får oppmerksomhet for utseenderelaterte ting, mens gutter ofte får oppmerksomhet for å være tøffe. Likevel prøver barnehagen å få fram jentene like mye som guttene når det kommer til å vise seg frem.

- I forbindelse med 8. mars har vi hvert år en «jenteuke», der det er jentene som skal vise seg frem, mens guttene får i oppgave å lage arrangementet rundt, som kafé og mat, forteller han.

Jentenes utgangspunkt

— Jenteuken er naturlig å ha i forbindelse med kvinnedagen 8. mars. Det er en uke hvor vi går inn i jentenes utgangspunkt, lar dem vise seg frem, og ser litt historisk på rettferdighet og urettferdighet, hvordan det har vært før, og hvordan det er i dag, sier Taiet.

— Vi er ikke spesialister på likestillingspedagogikk, men er opptatt av å ha en ekstra bevissthet rundt hvordan vi behandler jenter og gutter. I daglig praksis er det lett at guttene får mye oppmerksomhet for å drive med gutteting. Unger blir jo preget av kjønnsdelingen de opplever. Men jenter skal ikke bli møtt med at «dette skal ikke dere gjøre». Det dreier seg om generell utfoldelse, sier han.

  1. Les også

    - La smågutter gå med kjole

  2. Les også

    Den feminine fare

afp000586712-SAaHls9Kd9.jpg Foto: Natalie Roshauw

Relevante artikler

  1. FORELDRELIV
    Publisert:

    Barnehageansatte behandler barna ulikt etter kjønn: Her er de forsiktige med å bruke ord som «søt» og «tøff»

  2. SID
    Publisert:

    Som transmann er jeg nødt til å være maskulin nok. Jeg blir ikke godtatt som meg selv

  3. DEBATT
    Publisert:

    Det er unødvendig og upedagogisk — og en smule ekkelt — å dele barn inn etter kjønn

  4. NORGE
    Publisert:

    I denne barnehagen går guttene og jentene hver for seg. – Vanskelig å jobbe med likestilling når begge kjønn er sammen

  5. FORELDRELIV
    Publisert:

    – Gutter og jenter blir mer likestilte av å leke hver for seg

  6. SID
    Publisert:

    Jeg er ikke mann. Alt en kvinne gjør, er kvinnelig.