Norge

Fedre påvirkes av sine kolleger

Pappaperm smitter mellom kolleger. Fjerning av kvoten kan gi en stor nedgang i antall fedre i langvarig permisjon, mener forsker.

- Det har aldri vært snakk om ikke å gå ut i pappapermisjon, sier Hans Petter Kristiansen som triller sønnen Felix (13 mnd.) sammen med kollega Rushanth Vathanagopalan. - Jeg gikk inn i permisjonen med forventning om at det ville bli kjempegøy. Det stemte, forteller Vathanagopalan som har datteren Iniya (11 mnd.).

Normalt sitter de i kontorlandskap sammen og utvikler IT-systemer. Nå møtes de to kollegene Rushanth Vathanagopalan og Hans Petter Kristiansen for trilleturer.

Før de to konsulentene gikk ut i pappapermisjon, jobbet de sammen i en avdeling med tolv personer i IT-selskapet Affecto i Oslo.

— Plutselig skulle fire av oss ut i permisjon samtidig, forteller de.

- Ble satt ut

Vathanagopalan hadde nylig funnet ut at han skulle bli pappa for første gang. I et av de ukentlige møtene kom det frem at Kristiansen skulle bli far og planla permisjon.

- Da temaet først var oppe, var det enda en kollega av oss som fortalte den samme nyheten. Jeg ble litt satt ut av at vi var så mange, derfor sa jeg ingenting på møtet om at jeg også skulle bli far, ler Vathanagopalan.

— Men selv om sjefen også ble overrasket, var det ingen sure miner, forteller de.

Smittsom pappaperm

Ny forskning på den norske fedrekvoten viser en sterk smitteeffekt i uttak av pappapermisjon mellom kolleger.

— Dette ser ut til å være en viktig forklaring på hvorfor så mange fedre tar ut permisjon, forteller forsker Katrine V. Løken.

I 1993 ble fedrekvoten innført. For første gang ble en del av permisjonen, den gang fire uker, forbeholdt far.

Reformen førte til et umiddelbart hopp i antall fedre som tok ut permisjon, fra 3 prosent til 35 prosent.

— Fedrekvote med full lønnskompensasjon gir altså en stor direkte effekt på antallet fedre i permisjon. Det kan imidlertid ikke alene forklare hvorfor andelen fedre i permisjon økte til 70 prosent etter ti år, sier Løken.

Forskerne undersøkte derfor om det er noen smitteeffekt fra fedre som har vært i pappapermisjon til andre menn som senere har muligheten til det.

Tusenvis av fedre

De benyttet et utvalg på nær 27 000 nybakte fedre. Halvparten av disse var kolleger av menn som fikk barn like før fedrekvoten ble innført. Den andre halvparten var kolleger som fikk barn like etter reformdatoen.

Dersom kollegaen tilhørte gruppen uten rett på fedrekvote, var det 67 prosent sannsynlig at en selv ville gå ut i permisjon. Tilhørte kollegaen gruppen med rett på fedrekvote, økte sannsynligheten til 78 prosent.

— Siden det er helt tilfeldig om kollegaen fikk barn like før eller etter reformdatoen, må denne forskjellen skyldes en ren smitteeffekt. Ingen andre mulige årsaker til hvorfor fedre tar ut permisjon, som kultur på arbeidsplassen, kan forklare denne forskjellen, sier Løken.

Effekten var nesten tre ganger større dersom det var sjefen som hadde vært ute i permisjon.

Den samme øvelsen ble gjort for brødre. Her fant de 15 prosentpoeng høyere sannsynlighet for at far gikk ut i pappapermisjon dersom broren hadde gjort det tidligere.

— Dette er veldig sterke smitteeffekter. Vi ble overrasket over at effekten mellom kolleger var så høy relativt til brødrene. Alle kjenner sin bror, men det er ikke sikkert man kjenner kollegaen så godt, sier Løken.

Reduserer stigma

Hun tror hovedårsaken er at når én først tar ut permisjon, så reduseres stigmaet på arbeidsplassen knyttet til dette. I tillegg får kollegene kunnskap om hvordan arbeidsgiver reagerer på uttaket av permisjon. En viktig årsak til smitte mellom brødre tror Løken er læring om hvordan det er å være hjemmeværende far.

- Vi finner videre en snøballeffekt blant kolleger. Jo flere som har vært ute i permisjon, jo flere gjør det senere.

Nylig har Høyre og Frp tatt til orde for å fjerne fedrekvoten etter stortingsvalget (se undersak). Løken mener studien taler for å beholde ordningen. Hun tror snøballeffekten ikke har nådd sin topp etter at fedrekvoten ble utvidet til 12 uker i 2011, og videre til 14 uker i 2013.

— Å beholde ordningen kan føre til at enda flere tar ut langvarig permisjon. I tillegg tror vi det er stor sannsynlighet for at effekten også går motsatt vei. Forsvinner fedrekvoten, havner vi kanskje i en situasjon hvor de fleste fedre kun tar ut fire uker, sier forskeren.

- Går glipp av mye

Å droppe pappapermisjonen var aldri et alternativ for de to konsulentene Vathanagopalan og Kristiansen.

— Når du jobber, går du glipp av så mye. Det har vært veldig morsomt å være med datteren min hele dagen, og jeg opplever at vi har fått et sterkere bånd, forteller Vathanagopalan.

Begge sier de ville tatt ut pappapermisjon uten en egen kvote for far, men de tror ikke de ville vært like lenge hjemme.

— Å være borte fra jobb i tre måneder er jo ganske lenge. Uten et lovverk å støtte seg til, ville jeg trolig tatt en kortere permisjon, forteller Vathanagopalan.


Høyre:

— Barna foran likestilling

Høyres Linda Hofstad Helleland mener dagens foreldrepermisjon i for stor grad tar hensyn til likestilling i arbeidsmarkedet.

— For oss handler det ikke om hva forskere, barneministeren eller jeg synes er riktig. Det finnes kun én fasit på hvordan foreldrepermisjon bør fordeles, og den sitter de enkelte foreldre på, sier Helleland.

Vil fjerne kvotene

Høyre vil fjerne kvoteinndelingen av foreldrepermisjonen. Hele permisjonen skal deles fritt mellom mor og far, med unntak av tre uker før og seks uker etter fødsel, hvor permisjonen er forbeholdt mor. Den nye forskningen på fedrekvoten har ingen innvirkning på dette synet.

— Foreldrepermisjon er for oss en ordning for å ta vare på barnet. Når familien blir fratatt mange uker dersom mor eller far ikke får benyttet hele kvoten, så setter Arbeiderpartiet hensynet til likestilling først. Vi mener foreldrene må få tilbake retten til å avgjøre hvordan permisjonen skal fordeles til det beste for sitt barn, sier hun.

Helleland ønsker ikke å synse om hvorvidt fjerning av kvoteinndelingen kan føre til at færre fedre går ut i langvarig permisjon.

- Bekrefter behovet

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener den nye forskningen bekrefter behovet for fedrekvoten.

— Dette er ikke en studie av et lite utvalg, slik vi ofte ser. Her har de hatt tilgang til hele pappabefolkningen. Derfor er jeg ikke i tvil om at resultatene stemmer, sier Huitfeldt, som nylig fikk presentert studien av en av forskerne.

— Studien viser en stor effekt av fedrekvoten, og forskerne fraråder sterkt mot å fjerne den. Dette er vi enig i. Virkeligheten er at uten en fedrekvote, vil mange menn bli sett på som for lite opptatt av jobben dersom de går ut i permisjon. Alle arbeidsgivere er ikke like forståelsesfulle, sier Huitfeldt.