Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold

Mobbing kan bidra til vanskeligheter senere i livet - i like stor grad som å bli utsatt for vold. Dette gjelder også barn som vokser opp i trygge familier.

Følelsen av å være den eneste som blir mobbet og utestengt fører til skamfølelse. Mobbing kan bidra  til vanskeligheter senere i livet- i like stor grad som vold.

En nyere norsk studie viser at den vonde opplevelsen av å bli mobbet kan skape psykososiale problemer i ung voksen alder - i like stor grad som det å ha blitt utsatt for vold.

Undersøkelsen Skammens rolle i forholdet mellom mobbing i barndom og psykososial tilpasning som ung voksen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ble nylig publisert i European Journal of Psychotraumatology. Forskerne tok utgangspunkt i mobbing som hadde foregått over lengre tid og som personene ikke klarte å forsvare seg mot. Undersøkelsen viser blant annet:

Også barn i trygge hjem kan skades langsiktig av mobbing

  • Både mobbing og vold i oppveksten øker risikoen vesentlig for psykososiale problemer i voksen alder: psykologisk stress, problemer i sosiale relasjoner og nedsatt funksjon i studier/arbeid, fritid og hjemmet.
  • Nesten halvparten av dem som hadde opplevd grov vold, hadde også opplevd mobbing.
  • Til tross for dette kunne ikke sammenhengen mellom mobbing og senere tilpasningsproblemer forklares av voldsutsatthet i barndommen.
  • Det betyr at selv barn som har det trygt i hjemmet kan slite med senvirkninger av mobbingen som voksen.
–  Å bli utsatt for mobbing i barndommen kan ha like alvorlige konsekvenser som å bli utsatt for vold. Skammen man kan føle etter mobbing er en viktig årsak til senere problemer, sier seniorforsker Ida Frugård Strøm i Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Mobbing kan ha like alvorlige langtidskonsekvenser som vold. Negative konsekvenser av mobbing er ikke begrenset
til psykiske helseproblemer, men gjelder også sosial tilpasning og funksjonsproblemer. Mobbing på skolen kan sette spor langt inn i voksenlivet, og i like stor grad for barn som ikke har opplevd annen vold, sier seniorforsker Ida Frugård Strøm ved NKVTS.

Forskerteamet ønsket å få frem hva det er med mobbing som bidrar til langsiktige problemer.

– Vi spurte om de utsatte hadde skammet seg for det som skjedde, sett ned på seg selv, forsøkt å skjule det som skjedde. Vi spurte om de hadde vært redd for hva andre ville tenke om dem hvis de fikk vite om det. Studien viser at skamfølelsen hemmer dem senere i livet. Mobbing er ofte synlig for andre og kan føles veldig ydmykende. I barne- og ungdomstiden har venner stor betydning, og til det hører også en særlig sårbarhet for å bli avvist eller plaget.

– Mange som blir mobbet sier ikke noe om det?

–Skam medfører negative tanker om en selv. Man vil kanskje skjule mobbingen, men det er ikke bra å bære byrden selv. Skolen må tilrettelegge et miljø som tillater personer å åpne opp og fortelle om mobbing uten å bli dømt. Fokus må rettes mot de sosiale relasjonene eller klasse/skolemiljøet, der makten til mobbingen ligger, og ikke mot den som har blitt utsatt, sier hun.

Elevene trenger ikke være superhelter på skolen

– Hvordan du forklarer deg selv hvorfor akkurat du mobbes påvirker hvor store traumene blir, sier professor Christina Salmivalli fra Turku universitet i Finland. Hun er kjent for sin forskning på bystanders, medelever.

– Noe av det mest traumatiske ved å bli mobbet er at ingen ser ut til å bry seg, sier professor Christina Salmivalli ved Turku universitet i Finland.

Hun er kjent for sitt KiVa-program mot mobbing. KiVa er blitt brukt i alle finske skoler siden 2009 og rundt i verden siden 2014. Nå etableres programmet mot mobbing ved enkelte skoler i Norge. Programmet fokuserer blant annet på bystanders, medelever, og ressursen de kan utgjøre rundt den som blir mobbet. For undersøkelser viser at det er tankene omkring det at ingen hjelper deg, som er verst.

-Dette blir spesielt ille i miljøer som stort sett er hyggelige. Det er derfor ekstra viktig ved skoler som måler en reduksjon i mobbing å være spesielt oppmerksom på mobbing. Traumene blir så store, hvis man er den eneste eller en av de få, sier professoren.

– Hvordan jobber dere mot mobbing?

– Vi vet at empati ikke er nok i arbeidet mot mobbing. Selv om elever har medfølelse med dem som blir mobbet, støtter de ikke dem som blir mobbet, fordi de er redde for hva som kan skje med dem selv. De er bekymret for sin egen status i miljøet. Vi støtter bystanders ved å si til dem at de ikke må være superhelter og gå fysisk inn i konflikter. Men de kan smile og være hyggelige i hverdagen mot dem som har det vanskelig. Det har faktisk effekt.

– Hva med elevmeglere?

– Det er fint i konflikter mellom jevnbyrdige, men ikke ved mobbing. Mobbing er ikke en konflikt, det er maktmisbruk. Noen ganger samler skolen mobber og offer for å snakke sammen. Jeg synes ikke de skal tvinges. Man kan snakke med dem separat. Skoler tror ofte at det er nok å gripe inn akutt i skolegården og kantinen. Om mobbingen har foregått over tid, så er ikke det nok. Hele situasjonen må tas opp til diskusjon for å stoppe mobbingen. Det viktige er å se hele miljøet som en ressurs og få alle til å bidra mer.

– Alle ansatte ved skolene har nå plikt til å handle om noen blir utsatt for mobbing, sier mobbeombud Kjerstin Owren i Oslo.

I den nye opplæringsloven fra august ifjor understrekes barns rett på et godt psykososialt miljø, fritt for krenkelser.

– Det skjer mye bra, sier mobbeombud Kjerstin Owren.

- Voksne i skolen er nå lovpålagt å agere om de oppdager mobbing. Nå er mobbing rektors ansvar. Tidligere kunne skolens mobbeproblem bli outsourcet til eksperter. Det jobbes mye med at alle voksne i skolen skal ta dette ansvaret og at læring og miljø hører sammen. Det gjenstår en god del arbeid med voksnes holdninger til mobbing; slik at voksne ikke bagatelliserer barns opplevelser, sier Owren.

Mobbing er mest synlig i barne- og ungdomskolen. (se faktaramme). Det er forsket lite på mobbing i videregående.