Tre gretne, gamle gubber, en bitter kvinne i eksil, og et løsmunnet politbyråmedlem. Her er fem sentrale aktører fra DDRs blodige scene.

Allerede etter denne innledningen ville artikkelforfatteren antagelig blitt pågrepet og brutalt forhørt under regimet som kalte seg selv Deutsche Demokratische Republik (Den tyske demokratiske republikk DDR).

Staten var alt annet enn demokratisk. Den var rett og slett livsfarlig for selvstendig tenkende innbyggere.

Fryktede navn

Og historien er nådeløs. Navn som en gang ble uttalt med skrekkslagen ærefrykt, kan i dag karakteriseres og avfeies som klovner og løpegutter. Men når vi nå har plukket fem navn – det kunne vært langt flere – fra DDRs forholdsvis korte historie, er det ikke fordi de var latterlige. Tvert imot. I sin samtid var de fryktet, og det var slett ikke uten grunn.

WALTER ULBRICHT:

DDRs første statssjef ble skjøvet ut i kulden av sine egne i 1971.
NTB Scanpix

Mannen som stengte verden uteHan ble i begynnelsen av 1970-årene en ikke-person, overvåket av sitt eget sikkerhetspoliti, forlatt av sine venner og forsøkt bortgjemt. Han var dyttet ned fra maktens høyeste tind.

Historien om Walter Ulbricht, DDRs president fra 1960, begynte før siste verdenskrig.

Etter å ha deltatt i den første verdenskrigen, var han med på å stifte det tyske kommunistpartiet (KPD) i 1919. Da Hitler fikk makten, dro han i eksil, og havnet til slutt i Moskva.

Men i 1945 var han tilbake. Sovjetunionens ledere ga ham i oppdrag å lede gjenoppbyggingen av KPD, noe han gjorde så tilfredsstillende at han etter hvert ble den tyske sentralkomiteens generalsekretær, og i 1960 DDRs president.

Men folket elsket hverken Ulbricht eller hans regime. Mange, altfor mange etter kommunistlederens mening, flyktet til Vesten. Noe måtte gjøres, og Ulbricht gjorde det. Han stengte sitt folk inne, han stengte verden ute – han bygget muren som delte Berlin i to.

LES OGSÅ:

«Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten!»

– Ingen har til hensikt å reise noen mur. Dette uttalte Ulbricht på en pressekonferanse 15. juni 1961. Akkurat to måneder senere var arbeidet med muren i gang.

Men det var ikke folkedypet som ble Ulbrichts bane. Hans økonomiske politikk, blant annet med åpning for større lokal beslutningsmyndighet, falt i dårlig jord både hos mange av hans partifeller og kamerat Leonid Brezjnev i Moskva.

Ulbricht ble presset ut i mai 1971, og døde to år senere.

ERICH HONECKER:

afp000790762-s3PqOYN0X2.jpg
DPA

Hverken okse eller esel ...Det er fristende å bruke sitater når man skal belyse en historisk person. Tenk på romerrikets Caesar og hans «terningen er kastet» og «veni, vidi, vici» (jeg kom, så og vant). Mannen som erstattet Walter Ulbricht som DDRs faktiske leder, Erich Honecker, har et par gode han også – uttalt kort tid før muren falt i november 1989.

Sitat 1: «Muren vil stå i 50, til og med 100 år ennå, dersom ikke grunnene for den er fjernet.»

Sitat 2: «Hverken en okse eller et esel er i stand til å stoppe sosialismens fremgang». (Okse og esel er i tysk kultur symboler for stahet og dumskap.)

Men Honecker startet faktisk en tilnærming til Vest-Tyskland og Vesten, og han sørget for fullt medlemskap i FN. Likevel skulle toget gå altfor fort for ham.

Da Sovjetunionens partisekretær Mikhail Gorbatsjov begynte å løsne på stålgrepet med glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering) i midten av 1980-årene, hang ikke Honecker med. Vi har ikke noe å restrukturere, var hans svar.

LES OGSÅ:

Så fikk han «dødskysset»

I oktober 1989 kom Gorbatsjov til DDR for å være med på feiringen av statens 40 års jubileum. De to statslederne hilste hverandre med det tradisjonelle kysset. Det skulle senere omtales som «dødskysset».

Mikhail Gorbatsjov (t.v.) gir Erich Honecker det berømte «dødskysset». Kort tid etter er DDR historie.
NTB Scanpix

DDR var i en elendig økonomisk forfatning og befolkningen var på randen av opprør. «Hjelp oss, Gorby, hjelp oss» ropte ungdommen som i hopetall benyttet en gryende oppløsning av østblokken til å flykte vestover.Livet straffer den som kommer for sent, advarte Gorbatsjov til ingen nytte. Etter et krisemøte i politbyrået 10–11. oktober 1989 uttalte regimets nummer to, Egon Krenz, til Honeckers protester, at politikken skulle legges om og ba om forslag for en «attraktiv sosialisme». Prosessen endte i Honeckers avgang. Og det skulle bli verre.

Kreft ble hans dødsdom

I desember ble det reist straffesak mot den tidligere statslederen, blant annet med beskyldninger om forræderi. Han ble satt i husarrest, men etter kort tid ble han løslatt igjen på grunn av dårlig helse.

I mars 1991 flyktet han og hans kone, Margot (Feist) Honecker, til Moskva. Men etter Sovjetunionens sammenbrudd i desember samme år, ble Honecker sendt tilbake til Tyskland.

Her ventet en tiltale for medvirkning til drap på 68 (noen kilder sier 72) personer som hadde forsøkt å flykte fra DDR til Vesten. Under rettssaken ble det imidlertid klart at Honecker hadde kreft, og bare kort tid igjen å leve.

Han ble sluppet ut av fengsel, reiste umiddelbart til sin kone i Chile – og døde der halvannet år senere.

MARGOT FEIST:

Erich Honeckers kone, lever i dag i Chile – og angrer intet.
NTB Scanpix

Ingen angrende synderSkomakerdatteren Margot Feist skulle bli DDRs førstedame da hun giftet seg med Eric Honecker. Men hun var mer enn det. Hun var en hard, noen vil si fanatisk, kommunist som jobbet seg opp til å bli DDRs utdanningsminister før hun giftet seg med «sjefen».

Som minister innførte hun blant annet militær utdannelse og våpentrening i skolen.

Hun bor fortsatt i eksil i Chile, og angrer intet.

I 2012 ga hun et intervju der hun forsvarte DDR, angrep de som hadde bidratt til statens fall og uttalte: – DDR hadde også sine fiender, det var derfor vi hadde Stasi.

ERICH FRITZ EMIL MIELKE:

Direktoratet hans overvåket alle innbyggere – med alvorlige konsekvenser for mange tusen som tenkte annerledes enn partiet.
NTB Scanpix

Han ledet skrekkabinettet StasiNavnet hans skremte vannet av hans landsmenn. Mielke var minister for statssikkerhet i hele perioden fra 1957 til 1989.

Stasi, som ministeriet ble kalt, hadde i sine glansdager 85 000 heltidsansatte og 170 000 uoffisielle medarbeidere eller tystere. De var, kort sagt, over alt.

I oktober 1993 ble Mielke dømt til seks års fengsel. Ikke for tusenvis av grusomme overgrep som Stasi-sjef, men for delaktighet i to drap på politimenn i 1934.

Etter hvert ble det også reist tiltale for blant annet forræderi og for å ha beordret drap på borgere som forsøkte å flykte til Vesten. Domstolen fant imidlertid at Mielke ikke var mentalt i stand til å gjennomføre en rettsprosess.

Mielke døde i mai 2000, 92 år gammel.

GÜNTER SCHABOWSKI:

Han sto for tidenes forsnakkelse.
NTB Scanpix

Oops, sa jeg virkelig det..!Så, til slutt, noen ord om mannen som ved en forsnakkelse åpnet dørene til Vesten på vidt gap.

Günter Schabowski studerte journalistikk i sin ungdom, og han ble redaktør av fagforeningsbladet Tribüne. I 1985 ble han medlem av politbyrået.

Men mannen som levde av ord fikk krøll på tungen da han under en internasjonal pressekonferanse 9. november 1989 sa at nye utreiseregler for DDRs borgere skulle gjelde «ab sofort», med en gang. De utålmodige folkemassene strømmet mot Berlinmuren, og grensevaktene hevet bommene.

Det var over. Både for DDR, og for Schabowskis politiske karrière.

Han ble stilt for retten for delaktighet i drapene på flyktninger etter at muren ble bygget, fikk tre års fengsel, ble senere benådet, og har arbeidet som lokalavisjournalist.

Noen var heldige og krysset den livsfarlige grensen mellom Øst- og Vest-Berlin uten å bli skutt eller pågrepet. Etter DDRs fall ble mange av lederne tiltalt for delaktighet i rundt 70 drap av flyktninger.
NTB Scanpix

Fakta: «Stat for arbeidere og bønder»

  • DDR er en forkortelse for Deutsche Demokratische Republik (Den Tyske Demokratiske Republikk). Dette var det offisielle navnet på den østlige delen av den delte, tyske staten i årene 1949–1990.
  • Var i hele denne perioden et diktatur, styrt av partiet Sozialistische Einheitspartei Deutshlands (SED) som beskrev landet som «en sosialistisk stat for arbeidere og bønder».
  • Ble grunnlagt på territoriet som siden krigsnederlaget i mai 1945, hadde vært okkupert av Sovjetunionen. Den sovjetiskstyrte delen av Berlin ble hovedstaden.
  • I 1945 bodde ca. 19 millioner mennesker i den sovjetisk-okkuperte sonen som ble til staten DDR.
  • Innbyggertallet gikk gradvis ned, fordi mange flyttet til Vest-Tyskland.
  • I 1961 ble det reist en mur tvers gjennom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin for å hindre at flyktninger krysset grensen.
  • Høsten 1989 hadde innbyggertallet sunket til 16 millioner.Kilde: Store norske leksikon

Klikk på pilene og årstallene og utforsk denne innholdsrike interaktiv grafikken:

Frem mot 9. november gir Aftenposten deg en rekke reportasjer om tematikken: Livet i Øst— og Vest-Tyskland, DDR-nostalgien og Berlinmurens fall, blant annet.

Les også: