Norge

Hvor nøyaktig var samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen da han beskrev at jernbanen er på rett spor?

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på Oslo S 29. juni da han lovet et forbedret tilbud på Østfoldbanen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

«Medier og opposisjon på Stortinget maler et dystert bilde av tilstanden i jernbanesektoren.» Men bildet er feil, skrev Ketil Solvik-Olsens i et debattinnlegg i Aftenposten 28. juli.

Han henviste spesielt til artikkelen vi skrev 21. juni om at jernbanen vanskelig kunne fått en verre vår enn 2018. Vi har sett nøyere på påstandene i debattinnlegget, før Solvik-Olsen tirsdag under Arendalsuka skal møte Aps Sverre Myrli og svenske SJ til diskusjon om jernbane.

  • Statsministeren fikk Sandberg-varsel i starten av juni. Ba selv om å få gå av.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen orienterer om arbeidet med å styrke persontogtilbudet på Østfoldbanen på kort sikt. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Her har Solvik-Olsen helt rett:

Samferdselsministeren skriver: Norge må langt tilbake for å finne en tilsvarende prioritering av jernbanen som i dag. Regjeringen styrker jernbanens rolle og står bak nybygging og økt vedlikehold for titalls milliarder kroner.

150 Flirt-togsett er bestilt, over 100 er satt i drift. Stadig flere reiser med tog. Rutetilbudet er kraftig bedret.

Kommentar: De rødgrønne startet en ny vår og økte pengebruken for jernbane. De blå har gått enda mye lengre, og viser betydelig handlekraft ved å realisere utbygging.

Disse punktene kan diskuteres:

Samferdselsministeren skriver: Kundetilfredsheten har økt markant. Stadig flere reiser med tog. Det går mer gods med jernbane. Norges største digitaliseringsprosjekt gjennomføres på jernbanen med det nye signalsystemet ERTMS.

Kommentar: Solvik-Olsen veksler i sitt innlegg mellom å forholde seg til utviklingen i jernbanesektoren i dag, og å sammenligne med situasjonen i 2012.

NSBs egne undersøkelser viser at kundetilfredsheten nå i ett år i strekk har vært på full fart ned.

Mengden av gods på jernbane har over tid gått opp og ned, men den store bekymringen i dag er at jernbane taper i konkurranse med vei.

Planen er at ERTMS skal være på plass over alt i 2030. Men flere land har i dag omfattende problemer med ERTMS, og ifølge Bane Nor vil systemet som skal brukes i Norge ikke være klart på flere år. Tidsplanen er usikker.

Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Her går fakta imot Solvik-Olsens versjon:

Samferdselsministeren skriver: Nær fordoblet vedlikeholdsinnsats gir bedre punktlighet. Siden 2012 har ni av ti tog i Norge gått i rute.

Kommentar: Riksrevisjonen og Aftenposten har begge omtalt at de enorme summene som er brukt på vedlikehold har hatt manglende effekt på punktligheten. Siden 2016, som var et godt år, har punktligheten sunket.

Jobbpendlere til Oslo på InterCity og lokaltog opplever uke for uke at kun fra fire av ti til åtte av ti tog er i rute. (Se faktasak nedenfor.) Solvik-Olsen unnlater også å opplyse om at tog som innstilles, som altså ikke går i det hele tatt, ikke tas med i Bane Nors punktlighetsoversikt. Spesielt det siste året har det vært mange ikke-planlagte innstillinger, på toppen av de planlagte.

Også etter sommerens store vedlikeholdsarbeider er tusenvis av passasjerer rammet av signalfeil, strømbrudd, innstilte og sterkt forsinkede tog.

Dette unnlot Solvik-Olsen å omtale:

Det pågår og planlegges en historisk utbygging av jernbane. Der den sittende regjeringen har vært den store drivkraften. Konkurranseutsetting og den store jernbanereformen skal sikre at dette blir en suksess. Men:

Når Aftenposten analyserer situasjonen for jernbanen tar vi utgangspunkt i Regjeringen og Stortingets ambisjoner og løfter for jernbanen. I dag er det et faktum at tidspunktet for når utbyggingene skal være ferdig er utsatt med flere år, at det drøyer med konkurranseutsettingen, og at de nye enhetene i jernbanereformen fortsatt sliter med å fordele roller og ansvar.

Et bedret jernbanetilbud har fått folk til å strømme til togene. Men det skjer også fordi muligheten og lønnsomheten ved å bruke bil til jobb kraftig redusert, helt i tråd med et felles politisk ønske.

Flirt-togsettene symboliserer norsk jernbanes offensiv på 2000-tallet. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Solvik-Olsen: – Det kan tegnes ulike bilder

Aftenposten har bedt Solvik-Olsen om en reaksjon. I en SMS, som her gjengis i noe komprimert form, skriver han:

«Jernbanen er ikke perfekt. Nettopp derfor har vi satt i gang storstilt vekst i vedlikehold og investeringer i nye prosjekt. Jeg mener man må se den langsiktige utviklingen. I Aftenposten pekte jeg på 12 positive utviklingstrekk. Her legger derimot Aftenposten til grunn negative kortsiktige svingninger.

Antall planlagte togtimer økte fra 795 000 i 2014 til hele 900 000 i 2017. Det er positivt. Men økt trafikk gir mindre rom for feil uten at det blir større konsekvenser. Likevel viser statistikken at antall forsinkelsestimer ikke har økt. Man kan med andre ord bruke statistikk til å tegne ulike bilder.»

  • Hvis jernbaneutbygger Bane Nor får det som de vil, kan gårdeier Ingjerd Loe tjene flere hundre millioner kroner. Men hun stritter imot.

Les mer om

  1. Jernbane
  2. Østfoldbanen
  3. Arendalsuka
  4. Ketil Solvik-Olsen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Samferdselsministeren: Nøyaktig om jernbanen

  2. DEBATT

    Meninger: 12 grunner til at jernbanesatsingen er på rett spor

  3. NORGE

    NSB-sjefen: Vår konklusjon er at vi må stole mer på buss

  4. NYHETSANALYSE

    Den mest handlekraftige samferdselsministeren siden 1990-tallet

  5. NORGE

    Samferdselsministeren om «buss for tog»:– Vi må nok akseptere at det blir slik i noen år fremover

  6. NYHETSANALYSE

    Togmuligheten som har ligget der hele tiden