Norge

Tyske ubåtmenn opp av dypet

Mannskapet til U310 til stede ved kommandoovertagelse på ubåten.

De hadde knapt fylt 20 år, sverget sin ed til Føreren, levde innesperret i nedrykkede ubåtskrog og druknet redselen med sanger og lengselen etter neste landlov. De færreste visste at tre av fire mann måtte dø.

  • Forf>
  • <forf>cato Guhnfeldt <

En helt spesiell gruppe menn fra Norges krigshistorie trer denne uken frem fra sin nokså mørklagte fortid, i og med utgivelsen av "Ubåtkrig", den første boken om de tyske ubåtmannskapene i norske farvann under 2. verdenskrig. Det dreier seg om historien til knapt voksne tyske menn som befant seg på den fiendtlige siden av frontlinjen til havs. Som mente de sloss for sitt fedreland når de sendte av gårde en torpedo mot kanskje et norsk handelsskip på vei til Murmansk, med tap av norske liv som resultat.For barn i etterkrigstyskland var det normalt å vokse opp uten en far. I skoleklassen til en tysk venn av bokens forfatter, hadde bare seks av 25 gutter en far — de øvrige fedrene var falt i krigen.Hitlers ubåtvåpen ga sitt betydelige bidrag til denne statistikken. Av 39 000 mann i den tyske ubåtmarinen, ble nærmere 30 000 igjen på havet. I Norge var tapene uvanlig høye. Minst 4500 tyske ubåtfolk mistet livet under tokt som startet i Norge. Og i motsetning til de andre tyske våpengrener som på løpende bånd avga lemlestede kropper med krykker og i rullestol, så man nesten aldri skadede eller invalide fra ubåtene. For gikk en tysk ubåt tapt, forsvant normalt alle om bord med den i dypet.

Ubåtbyen.

I Norge fikk ubåtmannskapene tre hovedbaser; i første rekke Bergen med ubåtbunkeren Bruno og et enormt støtteapparat på land, dernest Trondheim og Narvik. I Bergen la ubåtene til ved Marineholmen. Her var det mannskapet på ubåten U61 kom inn i april 1940 og fikk utlevert gode pullovere fra det norske marinearsenalet. "Proviant byttet vi til oss i en delikatessebutikk mot en tilgodelapp, " forteller ubåtens kommandant Jürgen Oesten. Den tyske flottiljesjefen med sin stab, æreskompanier og hornorkestre, møtte alltid frem ved Marineholmen når en ubåt vendte tilbake fra tokt. Unggutter med skjegg fikk utdelt epler og annen frukt mens ubåtkommandanten skålte i champagne med stabsledelsen. Ubåtene flagget alltid med vimpler ved anløp hvis de hadde senket skip, en hvit vimpel for hvert senket handelsskip, en rød for hvert senket krigsskip. Melkeplassen på Laksevåg ble ubåtmannskapenes kaserneområde i Bergen. Her fikk hvert ubåtmannskap sin kaserne, en sjelden luksus, dessuten sentralfyring og varmt vann. I offisersmessen i Grand selskapslokaler fikk hummermiddagene et eget ry. Kinoene, Koncert-Palæet, danserestauranten på Fløien og byens ungpiker var magneter for de menige mannskapene som måtte ha med seg kondomer når de skulle på by'n. Offiserene holdt derimot avstand til byens befolkning.

Lystyacht og mugg.

Trondheim, med ubåtbunkeren "Dora I" ferdig i 1943, var i operativ sammenheng viktigere enn Bergen fordi man hadde mer direkte adgang til Atlanteren. Her fikk ubåtmannskapene sin egen leir, Persaunet. Sjefen på en tysk øvelsesubåt som lå i Trondheim sommeren 1941, Peter-Erich Cremer, skrøt av Trondheim og landskapet omkring, samtidig som han beklaget at de aldri fikk noe hjertelig forhold til lokalbefolkningen. I Narvik ble støtteapparatet for ubåtene fordelt på skip fordi byen var så ødelagt. Kommandoskipet var "Aviso Grille", intet mindre enn Hitlers tidligere personlige lystyacht. Under tokt måtte de tyske ungguttene sove på skift fordi det var for få køyer. Man vasket seg i sjøvann med såkalte sjøvannssåper. Eller med rent eau de cologne. Forstoppelse på grunn av liten bevegelsesfrihet var vanlig, og ble behandlet med lakserolje og piller. Fuktigheten i ubåtene førte til mugg på skjorter, sengetøy og mat. Det var helt vanlig at sko og belter fikk et grønt belegg.Ferskvann var strengt rasjonert, men maten ikke dårlig. Under måneder i sjøen holdt man foredrag, laget skipsaviser og spilte slagere eller klassiske plater, med telegrafisten som "disc-jockey". Mange offiserer foretrakk jazz, mens slagerne var for menige. Under allierte angrep hendte det at ubåter la seg på bunnen og arrangerte ønskekonserter for mannskapet til faren var over. Hver søndag vanket det en halv flaske pils. Etter to måneder i sjøen, visnet beinmuskulaturen. Mange fikk problemer med å gå når de omsider kom på land.Avstander som normalt tok 15 minutter å gå, kunne kreve to timer.

Spøkelsesskip.

De tyske ubåtene i Norge bidro med sine senkninger til katastrofer for de allierte, med enorme lidelser og store tap av menneskeliv. Mot slutten av krigen visste de selv at sjansene var små for å overleve et tokt, som gjerne ble kalt "himmelfartskommando". Historiene som fortsatt fortelles på tysk side, er gjerne de som skiller seg ut fra krigshelvetet. Som historien om ubåten U255, som etter å ha senket tre skip under "massakren" av Murmansk-konvoien PQ17 i juli 1942, oppdaget et hollandsk lasteskip i drivisen. Det var bare det at skipet var helt tomt. I en hel uke hadde det drevet uten mannskap, som hadde forlatt båten etter et tidligere luftangrep. Tyskerne gikk om bord og fant hemmelige kodebøker før de så senket skipet. Nordishavet hadde også andre "spøkelser", særlig for dem som måtte utholde fire timers utkikksvakt i ubåttårnet. Sommerstid ble ubåtmannskapene lurt av luftspeilinger. Man så allierte skip over alt, men ofte viste det seg å være ren innbilning.Så er det historien om ubåten U711 som forlot Spitsbergen med tre felte reinsdyr surret fast på dekk, fordi det ikke var plass inni ubåten.På vei til Nord-Norge angrep britiske skip ubåten, som måtte dypdykke i 30 timer mens dypvannsbomber eksploderte rundt den. Da reinsdyrkjøttet senere ble servert i Narvik, var det det møreste kjøttet tyskerne noensinne hadde smakt.221 ulike ubåter var tilknyttet tyskernes ubåtflottiljer i Norge. Av disse gikk 110 tapt. Etter krigen vendte mange tyske ubåtfolk tilbake til Norge, som turister, NATO-offiserer på blant annet Kolsås, eller som rådgivere i forbindelse med at Norge bygget opp sin egen ubåtflåte - med tyskproduserte ubåter!

U255 som bordet et tomt handelsskip i Nordishavet, mottas i Bergen med blomster og champagne.
Hos tannlegen om bord i U713.
Isbjørnjakt i Nordishavet fra U601.