Norge

En av fire lærere vraker skolen

38 000 lærere jobber i andre yrker. Utdanningsforbundet mener myndighetene må ta grep for å lokke dem tilbake.

Tidligere lærer Rita Cecilie Kjexrud har i dag kontor hos PwC i Bjørvika. Laptop og dokumentmappe har erstattet kritt og rødblyant som arbeidsredskaper.
  • Pål Vegard Hagesæter

Rita Cecilie Kjexrud droppet ungdomsskolen til fordel for advokatfirmaet PwC.

39-åringen er utdannet allmennlærer, og jobbet ti år på en ungdomsskole i Oslo. Men i 2008 ville hun prøve noe nytt.

— Jeg fikk ofte høre at lærere kan brukes til alt. Jeg var nysgjerrig på om det stemte.

Først gikk hun til Oslo Handelskammer, og ble der i fire år. Nå har hun vært ett år i advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers. Arbeidsoppgavene er å bistå bedrifter som trenger å få utenlandske ansatte til Norge.

Les også

Stor nedgang i søkertallene

— Jeg følte ikke at forholdene i skolen lå til rette for å gjøre en så god jobb som jeg ønsket. Det gikk for mye tid til møter, evalueringer, halvårsplaner og slike ting, og oppmerksomheten om det som foregikk i klasserommet ble mindre.I dag er lærerværelset erstattet for godt med eget kontor i Barcode-rekken i Bjørvika.

Flest i helse og sosial

Tilsammen finnes det over 38 000 lærere i Norge som er sysselsatt i andre yrker, viser tall fra Kunnskapsdepartementet. Det tilsvarer 28 prosent av alle med lærerutdanning. Andelen har ligget omtrent stabilt siden 2007.

De mest vanlige jobbene for lærere å havne i er helse- og sosialsektoren (23 prosent), barnehager (8 prosent) og offentlig administrasjon (7 prosent).

Å få denne «lærerreserven» tilbake til skolen, ville løst store problemer for myndighetene. For i dag mangler Norge rundt 15 000 lærere. I disse stillingene jobber det ufaglærte.

Lærermangelen spås å bli enda større i årene fremover. Regjeringen har derfor satset kraftig på å øke rekrutteringen til yrket. De har opprettet nye studieplasser og brukt millioner på reklamekampanjer.

Blander seg inn i detaljer

— Det å se at læreryrket er attraktivt for voksne vil påvirke unge til å velge lærerutdanning, mener leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied.

Derfor tror hun det å få lærerreserven tilbake i jobb også vil ha positive effekten på rekrutteringen til yrket.

Det viktigste enkelttiltaket for å nå dette målet mener hun er å la lærerne få mer tid til å planlegge og gjennomføre undervisningen og følge opp den enkelte elev.

- Politikerne må slutte å blande seg inn i detaljer i lærernes jobb, sier Lied.

En rapport TNS Gallup laget for Kunnskapsdepartementet i 2010, konkluderte med at lærerne som sluttet blant annet hadde følgende krav for å vende tilbake: Mindre klasser, mer tid til den enkelte elev, mer lønn, mer ressurser til undervisningsmateriell, bedre skoleledelse og bedre muligheter for faglig utvikling.

- Men er det ikke naturlig at en del slutter i yrket uansett?

— Et visst frafall må man regne med. Men jeg tror for eksempel ikke det er en av fire leger som ikke jobber som lege, sier Lied.

Savner gylne øyeblikk

Den faktoren som i størst grad lokker lærere tilbake, er ifølge rapporten likevel muligheten til å gjenoppleve «gylne øyeblikk». For eksempel når man ser enkeltelever knekke faglige koder, komme seg over kneiker og vokse faglig og som mennesker.

Kjexrud kjenner seg igjen i det siste. Hun innrømmer at hun savner elevene sine. Særlig gjorde det inntrykk at en av hennes elever utdannet seg til lærer, og sa at Kjexrud hadde inspirert henne.

Likevel har hun ingen planer om å returnere til skolen. Mer fleksibilitet og kontroll over egen arbeidstid, samt bedre lønn, er blant fordelene i den nye jobben.

— Skulle jeg kommet tilbake, måtte lærerne få tilbake styringen over skolen. I tillegg måtte lønnen dobles, sier hun og ler.


7 lærere om hvorfor de byttet yrke

Vi spør: Hva skal til for at du vender tilbake?

Eystein Ellingsen (42), Kristiansand. Formidler i Stiftelsen Arkivet.

— Jeg rømte ikke fra skolen. Jeg hadde det kjempefint, men ville gjerne prøve andre ting. Jeg har derfor ikke tatt stilling til hva som skulle lokke meg tilbake. Men den tette kontakten med elevene, både faglig og sosialt, er noe jeg ofte savner.

Eli Roska (50), Bergen. Miljøterapeut i psykiatrien og selvstendig næringsdrivende.

— Mindre byråkrati og skjemavelde og mer tid til å være lærer, bedre lønn, en lang pause i politikernes tvangsinnføring av stadig nye reformer og en ny respekt fra politikernes side i forhold til å lytte til lærerne.

Bjørnar Stangeland (44), Bryne. Daglig leder i Neumann bygg.

— Jeg stortrivdes som lærer, men tror ikke jeg hadde valgt en lærerjobb igjen. Det er blitt altfor mye administrative oppgaver og altfor lite fokus på jobben som gjøres i klasserommet. I tillegg må lønnen bli bedre.

John Erik Andersen (32), Oslo. Jobber på Vinmonopolet og som artist.

— Jeg ble ferdig utdannet lærer nå i juni, men har ikke søkt lærerjobber hittil. For at jeg skal gjøre det må lønnen bli høyere, og så må det være en skole som har et lærerkollegium og en pedagogisk tilnærming som passer meg.

Kaja Falck-Ytter (30), OsloJobber i Fornyingsdepartementet.

— Det må bli mindre energitappende å jobbe som lærer. I dag er yrket utrolig slitsomt. Lønnen må bli bedre, og fastsettes individuelt. I tillegg må rektorene være opptatt av faglig miljø, utvikling og kompetanse. Jeg følte jeg måtte drive med mye som ikke handlet om det å være lærer eller faget mitt.

Tone Skartveit (35), Stavanger. Jobber i oljeselskapet Noreco.

— Bedre muligheter til faglig utvikling, bedre teknologiske verktøy i skolen og økt lønn og fleksibilitet. En lærer har riktignok mye ferie, men den er bundet på tid.

Geir-Bjøran Dreyer (41), Steigen i Nordland. Jobber som gårdbruker.

— I vinter kjøpte jeg en bondegård i en liten kommune i Nordland uten dyr og maskiner. Nå har jeg også kjøpt traktor og bestilt ammekyr og sau. For meg er bondeyrket et avhopp for å følge en drøm og gjøre noe annerledes. Jeg går gjerne tilbake til lærer eller rektorjobb, slik jeg har hatt tidligere.