Lærere bekymret for hva PISA-undersøkelsen vil føre med seg

Lærerne på Jordal ungdomsskole i Oslo håper politikerne har is i magen etter at PISA-resultatene er lagt frem. - Plutselig kommer de løpende med nye læreplaner der vi skal gjøre alt på nytt, frykter Margrethe Ruud.

Ungdomsskolelærerne (f.v.) Margrethe Ruud, Thomas Stien, Mats Thylig og Klara Dalen Sørbøl på Jordal skole håper Norge får fremgang i PISA-undersøkelsen.</br> - Jeg er spent på om jeg er godt likt tirsdag klokken 11, eller om jeg får en ny skyllebøtte, sier Mats Thyli.

Klara Dalen Sørbøl, Thomas Stien, Mats Thyli og Margrethe Ruud, alle lærere på Jordal skole, er spente på hva PISA-undersøkelsen, som offentliggjøres tirsdag klokken 11, vil vise.

Norge gikk i 2009 frem i forhold til 2006. Vil den positive utviklingen fortsette, står vi på stedet hvil eller går norske elever tilbake i lesing, matematikk og naturfag?

— Jeg håper det vil gå litt opp nå også, sier Thomas Stien.

— Men jeg forventer ikke at vi skal gjøre det så bra i realfag, der pleier vi å gjøre det dårligere enn andre land, fortsetter Sørbøl.

For de er ikke i tvil om at PISA-resultatene har stor betydning for norsk skolepolitikk.

— Mange mener at Kunnskapsløftet er et resultat av PISA-resultatene i 2000 og 2003, og i så fall har de stor innvirkning på hvordan vi jobber, sier Thyli.

Les også

Skolefolket holder pusten

Men det er politikerne som er «PISA-styrte», ikke lærerne, mener Ruud.— Vårt primære fokus er elevene vi har i klasserommet. Hvis PISA-resultatene sier skumle ting, er jeg litt bekymret for hva politikerne finner på. Hvis PISA sier hyggelige ting, sier jeg «puh, da får vi det rolig i et par år til», ler hun.

- Hva er du bekymret for at de kan finne på?

— At de plutselig kommer løpende med nye læreplaner der vi skal gjøre alt på nytt. Justeringer er intelligent, men omveltninger er enormt krevende.

Måler ikke alt

Lærerne vil ikke ha nye store reformer.

— Etter siste PISA-runde kom to store satsinger på etterutdanning av lærere, men det er ikke nok. Nå blir det spennende å se hvor de setter inn støtet. Jeg ønsker meg kontinuitet i styringsdokumentet jeg jobber etter. I Finland har utdanningsplattformen stått stille siden 1970-tallet, mens i Norge har det vært fire reformer de siste 20 årene, sier Mats Thyli.

Lærerne ser nytteverdien av PISA.

— Politikerne bruker resultatene til å se hvordan vi ligger an, så jeg ser jo nytten av det, sier Thyli.

— Politikerne retter gjerne fokus etter hvor den undersøkelsen ligger an, og når vi ikke gjør det så bra i matematikk og naturfag, er det naturlig at fokuset kommer der. Men det foregår jo veldig på makronivå, over hodene på oss. Skolen har utviklet seg vekk fra pugging av rene faktaopplysninger, og PISA måler også evne til å løse problemer. Sånn sett samsvarer mye av PISA måler med hvordan den pedagogiske hverdagen er lagt opp, fortsetter han.

Men de minner om at det er mye den ikke måler. Den er et øyeblikksbilde og fanger ikke opp at den norske skolen er flinke til å utdanne folk til å bli samfunnsborgere. Men hvordan resultatene blir oppfattet, er en annen historie.

Les også

Pisa trumfer alt

— Jeg er spent på om jeg er godt likt tirsdag klokken 11, eller om jeg får en ny skyllebøtte, sier Thyli.

Fem myter om PISA

Leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied mener det er problematisk at PISA blir tillagt så stor vekt i Norge. I en kronikk hos Aftenposten presenterer hun «fem myter om PISA».

Hun mener det er feil at resultatene til norske elever er svake. Norske elever lå i 2009 godt over OECD-gjennomsnittet i lesing i 2009, mens vi i regning og naturfag havnet omtrent på snittet, påpeker hun. Hun skriver at rangering av landene ikke er det sentrale, men at vi finner mange andre interessante samvariasjoner i tallmaterialet. Videre peker hun på at det er vanskelig å nå målet om at PISA-oppgavene skal være like lette eller vanskelige å løse i alle kulturelle kontekster. Hun avviser også at PISA er dommen over kvaliteten i norsk skole

- PISA gir oss nyttig informasjon, men undersøkinga er på ingen måte ein endelig dom over kvaliteten på norsk skule. Om vi ser bort frå mykje av den konkrete fagkunnskapen og allmenndanninga når vi vurderer skulen vår, risikerer vi å gå oss vill, skriver hun.

Skuffet hvis Norge går tilbake

Årets PISA-undersøkelse konsentrerer seg spesielt om matematikk. Leder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Jon Walstad sier han vil bli skuffet hvis Norge går tilbake i dette faget.

-Jeg forventer at det skal være en signifikant fremgang. Det er lagt ned mye arbeid med å komme videre, og selv om en slik omstilling tar tid, håper jeg at det skal være synlig. Hvis det er tilbakegang vil jeg, i likhet med de fleste andre, føle en form for skuffelse, sier han.

- Hvordan bør Norge gjøre det i matematikk?

- Vi burde i hvert fall være over gjennomsnittet. En velutviklet og velorganisert nasjon med gode ressurser bør være det.

- Hva forteller PISA-resultatene oss?

-Den gir ikke svar på all kunnskapen og ferdighetene elevene har i matematikk, men den gir en indikasjon. Jeg synes det er viktig at vi er med, ikke minst for å kunne sammenligne med oss selv fra gang til gang.