Norge

Bagdad, byen der alle var velkomne

En gang het Bagdad Fredens by, og var et sted der kristne var velkomne. Reformvennlige muslimer bruker nå byens historie i sin kamp.

  • Forf>
  • <forf>henrik Vogt <

Skal vi tro arabiske kilder som er gjengitt i flere historiebøker, begynner historien om Bagdad ved en kirke: En sommerkveld i år 758 stoppet kalif Abu Ja'far al-Mansurs følge ved en liten landsby nær elven Tigris. I fire år hadde den arabiske verdens hersker lett etter et egnet sted for hovedstaden i muslimenes nyerobrede verdensrike, som strakte seg fra India til Spania. Ifølge kildene skal det på denne tiden ha ligget en liten kirke ved den lille landsbyen. Kalifen hadde lite imot de kristne — de trodde jo også på den éne Gud - og han bestemte seg for å tilbringe natten i kirken. Her skal kristne ha blidgjort kalifen ved å fortelle at bøkene deres spådde at en hersker en gang skulle slå seg ned her. Kalifen skal ha sovet svært godt, og istedenfor å lete videre ble han værende. - Mansur bestemte seg for å opprette sin nye hovedstad, som han kalte Madinat al-Salam, sier Knut S. Vikør, førsteamanuensis i Midtøstens historie ved Universitetet i Bergen.

Fredens by.

Madinat al-Salam betyr Fredens by, og var byens offisielle navn da den sto klar i 762. Etterhvert ble imidlertid navnet til den lille landsbyen brukt: Bagdad. Ifølge Vikør kan ikke historien om kalifen og de kristne leses som historiske fakta, men han mener likevel den sier mye om datidens sinnelag.- Historien kan være like sann eller usann som andre anekdoter, men den er nok først og fremst et bilde. På denne tiden var flertallet av lokalbefolkningen kristne, og muslimene lot dem få plass i styringen av byen. Sekretærskiktet som drev statsadministrasjonen, var dominert av kristne. Dette illustrerte krønikeforfatterne ved å la bystifteren Mansur søke husly i en lokal kirke, forklarer han.

Åpen by.

— Byen skal bli verdens veikryss, skal Mansur ha sagt, og Bagdad ble virkelig datidens "Big Apple". Under den mest berømte av kalifene, Harun al-Rashid (786-809), bodde kanskje så mange som en million mennesker i Fredens by. Ingen by i Europa hadde på denne tiden 100 000 innbyggere. Bagdad utviklet verdens mest avanserte og åpne kultur til da. Raser og religioner levde sammen. - De ulike folkegruppene, også de religiøse minoritetene, ble integrert i et nokså stabilt system. Det er galt å si at det ikke var forskjell på muslimer og andre, men i stor grad aksepterte minoritetene dette så lenge systemet ga dem rom for å leve livet sitt, sier Vikør.

Beste hjerner.

I palasset, som var 500 meter langt, samlet kalifen verdens beste hjerner. Vitenskapsmennene studerte verker fra både India, Persia, Kina og det antikke Hellas. Hadde ikke Bagdads lærde kopiert disse bøkene, hadde Platon og Aristoteles kanskje gått tapt. Matematikerne laget tallsystemet slik vi kjenner det, og utviklet algebraen. Den arabiske medisinen representerte vitenskapens høyeste nivå helt til renessansen. Mens Europas feltskjærer, de gamle kirurgene, foretok amputasjoner med kjøttøks, brukte legene i Bagdad raffinert anestesi.- Det er ikke noe 20. århundre med likhet og sekulært styre vi snakker om, men intellektuelt sett var dette en brytingstid. Det var ennå ikke etablert noen absolutte normer. Først fra midten av 900-tallet, da Bagdads storhetstid gikk mot slutten, ble islam mer fasttømret som den religionen vi kjenner, sier Vikør.

Vil ha reform.

Intellektuelle muslimer som vil reformere islam, fremhever i dag Bagdads historie. Den canadiske muslimen Irshad Manji besøkte Norge i februar. Hun har skrevet boken "The Trouble with Islam Today".- Bagdad var sentrum for den islamske opplysningstiden fra det 8. til det 12. århundre. Det var et veikryss for varer, tjenester og store ideer. Hovedpoenget i min bok er å vise at islam en gang hadde en tradisjon for kritisk debatt, og at vi muslimer trenger å gjenoppdage denne tradisjonen og oppdatere islam for det 21. århundre. Målet er å tiltrekke unge reformtenkende muslimer slik at de ikke står alene, og utvikle selvtillit slik at de åpent kan motsette seg islams konformitet. Vi må lære om islams gullalder da muslimer, kristne og jøder arbeidet sammen for utvidet kunnskap - noe vi sjelden får høre om i våre offentlige eller islamske religiøse skoler, sier Irshad Manji.Kalif al-MansurKalif al-Mansur bygget Bagdad og kalte den Fredens by. 22. oktober i år ble statuen hans sprengt av sabotører. Ingen tok på seg ansvaret for handlingen, som trolig var ment å skape spenning mellom ulike etniske grupper. Hærverket ga isteden sunnimuslimer og sjiamuslimer en sjelden mulighet til å forene seg i fordømmelse av en handling. Begge grupper mente handlingen var et angrep på Iraks stolte historie. - Hvorfor gjør de dette? Mansur spilte en rolle i Iraks historie, og de vil ruinere Iraks historie. Dette er tåpelig, sa den kvinnelige sjiamuslimen Najat al-Azzawi (55) harmdirrende til Reuters.

Sendte elefant til Europa

Handel ga grunnlag for en nesten ufattelig luksus for kalifens nærmeste og råstoff for eventyrene i "1001 natt".Bagdad var sentrum i et vidstrakt handelsnett i middelalderen. En sjekk kunne skrives ut her og heves i Marokko. Sjelden har så mange menn brukt parfyme, farget håret og kledt seg med så mange juveler. I Bagdad fantes det i storhetstiden minst 15 000 bad.Samtidig som Karl den store forsøkte å lære sine illeluktende frankere å lese, regjerte Harun al-Rashid over det Bagdad vi kjenner fra eventyrene i "1001 natt". I år 800 sendte faktisk Harun en elefant til Karl i Europa som tegn på sin gode vilje. Elefanten, som het Abu, levde i Aachen, hovedstaden i Karls storrike, til sin død i 810. Eksemplene på luksus fra Bagdad fyller tykke bøker. Det fantes for eksempel blomsterbed som var arrangert slik at de gjenga dikt, trær som hadde stammer dekket med juvelbesatte edelmetaller og blader overtrukket med gull og sølv. På Tigris seilte staselige båter. Kalifen Amin hadde seks, hver i form av et dyr. Ørn, løve, hest, elefant, delfin og slange. Og i Treets rom i palasset sto underet over alle undere: Et tre med gullkledte grener, med flere fuglearter som kvitret når en mekanisme ristet stammen.

Byen Bagdad og elven Tigris. Noen av beboerne er ute og padler i de karakteristiske rundbåtene. Usignert fargelitografi fra serien &quot;Land und Leben&quot;, Dresden ca. 1900.
&quot;USA, dra hjem&quot;. Innbyggerne i Bagdad i antikrigsdemonstrasjon i september i år.