Norge

Høyre vil legge ned lærerutdanninger

En femårig masterutdannelse forutsetter færre og større lærerutdanninger, mener Høyres Elisabeth Aspaker.

FS00052940.jpg
  • Pål V. Hagesæther

Les også

  1. Skolens seiglivede problemfelt

  2. Test elevers kunnskapsnivå før ungdomsskolen

Norge har i dag 19 lærer­utdanninger, mens Finland har åtte.

- Skal vi innføre master, kommer vi ikke utenom en større grad av konsentrasjon, sier Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker. Partiet har siden 2005 ivret for å gjøre norsk lærerutdanning til en femårig mastergrad, slik alle stortingspartier unntatt Senterpartiet nå vil. Men i Finland, norske politikeres forbilde på dette området, er det bare åtte utdanningssteder for lærere. I Norge finnes lærerutdanning ved fire universiteter og femten statlige og private høyskoler.

Jari Lavonen leder Finlands største lærerutdanning ved Helsingfors Universitet. Han mener det er viktig med store og kompetente fagmiljøer, der flertallet av personalet har doktorgrad, dersom Norge skal lykkes med overgang til mastergrad. Det er Aspaker enig i.

Les også

NHO: «Nyttige» studenter bør belønnes

- Jeg tror vi bør ende opp med noe færre utdanninger. Men vi vil fortsatt ha tilbud om lærerutdanning spredt rundt i landet, sier hun.

Viktig for distriktene

Kunnskapsminister Kristin Hal­vorsen (SV) er uenig. Hun ønsker å opprettholde dagens tilbud, selv ved overgang til mastergrad.

- Vi har utfordringer i å opprettholde tilbudet på noen høyskoler, fordi det er få søkere. I Finnmark tilbyr vi for eksempel de to grunnskolelærerutdanningene annethvert år. Men tilbudet er viktig for å skaffe lærere i distriktene. For det finnes mange lærerstudenter som ikke er 20 år når de begynner på studiet. For dem er det ikke alltid så lett å flytte for å studere, sier Halvorsen.

- Systematisk innsats

Også Utdanningsforbundet vil ha obligatorisk mastergrad for alle typer lærere.

Leder Mimi Bjerkestrand gleder seg over enigheten om mastergrad for lærere, og antyder at påvirkning fra forbundet ligger bak.

Hun mener mastergrad også må bli obligatorisk for dem som tar barnehagelærerutdanning, og for dem som tar lektorutdanning ved universitetene.

- Men politikerne må skjønne hvor kostbart dette er, og at det krever en systematisk innsats å innføre det, sier hun.

Stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker (H) ønsker færre opplæringssteder.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ønsker ikke færre opplæringssteder.