Norge

Mathilde Tybring-Gjedde (H): – Lærere bør gå på hjemmebesøk til foreldre som ikke møter på foreldremøter

Hjemmebesøk og fadderordning vil bedre samarbeidet mellom skole og foreldre som sliter med å forstå det norske skolesystemet. Det mener Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre.

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre, mener at ressurssterke foreldre med minoritetsbakgrunn kan være verdifulle støttespillere for andre foreldre som ikke forstår det norske skolesystemet. Jan Tomas Espedal

  • Olga Stokke

Flere skoler bør la seg inspirere av Jordal skole i Oslo som har innført egne foreldremøter på somali.

Det mener Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen.

Dessuten mener hun at foreldre som ikke møter på foreldremøter, bør få hjemmebesøk.

– Lærere bør gå på hjemmebesøk til foreldre som ikke møter på skolens foreldremøter. Formålet er å skape tillit mellom skole og hjem, sier Tybring-Gjedde.

Hun ser for seg at hjemmebesøk kan skje i samarbeid med minoritetsrådgivere og andre som kan morsmålet til foreldre som det er vanskelig å oppnå kontakt med.


40.000 personer med somalisk bakgrunn bor i Norge, noe som gjør dem til den største ikke-vestlige gruppen innvandrere i Norge.

I en serie saker ser Aftenposten på barneoppdragelse, oppvekst og integrering i somaliske miljøer i Norge.

Foreldre med somalisk bakgrunn har en sterk mistillit til myndigheter som barnevernet, viser flere forskningsrapporter.


Ikke tillit til skolen

– Bør hjemmebesøk bare gjelde foreldre med minoritetsbakgrunn?

– Ikke nødvendigvis, men det er der vi ser at foreldre ikke kommer på foreldremøter. Endel minoritetsforeldre har ikke tillit til skolesystemet, de vet ikke hva som skjer på skolen.

Tybring-Gjedde mener at vi må erkjenne at endel foreldre ikke kan det norske språket godt nok til å følge opp barna sine.

  • Aftenposten har i det siste intervjuet flere foreldre i det somaliske miljøet som tilbyr seg å hjelpe dem som sliter med å oppdra og følge opp barna sine.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) viser til forskning når hun sier at et godt skole-hjem-samarbeid er helt avgjørende for at elever får utbytte av undervisningen. Rolf Øhman

Fadderordning for foreldre

– Flere skoler bør etablere fadderordninger for foreldre med minoritetsbakgrunn, sier Tybring-Gjedde.

– Hvordan skal det organiseres, hvem skal være faddere?

– Mye bør nok gjøres i regi av skolen som vet hvor skoen trykker. Men det kan også hende at ressurssterke foreldre med minoritetsbakgrunn kan bli faddere.

Hun sier at foreldre med minoritetsbakgrunn, og som har engasjert seg i barnas skolehverdag over tid, vet hvilke bekymringer som hindrer foreldre å engasjere seg. Ved å bruke egne erfaringer kan de skape trygghet og tillit, ikke minst ved å kommunisere på det språket som foreldrene forstår.

Aftenposten har i flere artikler skrevet om foreldre fra Somalia som sliter med å oppdra barna sine i Norge. For noen barn får det dramatiske konsekvenser – de blir sendt alene til utlandet.

218 barn dukket ikke opp

I et brev til Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i begynnelsen av februar 2018 opplyser Utdanningsetaten at de har registrert 218 «fraværssaker» de siste fire årene.

Skolene er forpliktet til å følge et sett med regler når barn forsvinner. Hvis det ikke oppnås kontakt med foresatte/eleven etter tre dager, skal skolen innen en uke gjennomføre tiltak for å finne eleven. Hvis skolen ikke lykkes med det, skal Utdanningsetaten overta. Politianmeldelse skal så vurderes. Skoleåret 2017/2018 vurderes politianmeldelse i to saker.

Frp reagerer på utspill om at det er greit med noen måneder i Somalia

Jordal skole hadde rapport ti elever som hadde uteblitt fra skolen og befinner seg i utlandet. Skolens rektor understreker at de følger opp hver enkelt saker, men understreker samtidig at det ikke er noen katastrofe om en ungdom «må være tre måneder hos bestemor i Somalia». Denne holdningen får Aina Stenersen, helsepolitisk talsperson for Frp i Oslo bystyre, til å reagere.

Hun mener skolen sender et uakseptabelt signal.

– En ting er at kommunen bruker summer på integrering, språkopplæring, og andre tiltak mot lavinntektsfamilier. Da kan ikke elever, som i utgangspunktet trenger mer oppfølging enn andre, reise bort, sier Stenersen

Skolen fraråder det, men mener det kan være bra for noen?

– Da får de gjøre som andre folk, bruke ferien til å reise og besøke familien, sier Stenersen som ikke bare er bekymret for kommunens ressursbruk.

– Nei, jeg er mest bekymret for elvene. Ingen har godt av å være borte fra skolen i månedsvis. Jeg opplevde selv da jeg gikk på skolen at elever måtte ta et år om igjen fordi de mistet så mye faglig etter å ha vært lenge borte, sier Stenersen som vil ta det hun mener er uakseptable signaler fra Jordal skole opp i bystyret.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Somalia
  3. Integrering
  4. Språk
  5. Oppvekst
  6. Islam i Norge
  7. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. NORGE

    Skole i særklasse: Har egne foreldremøter på somali

  2. POLITIKK

    Høyre vil innføre fraværsgrense også i ungdomsskolen

  3. POLITIKK

    Høyre vil forskjellsbehandle Oslo-barnehager for å bedre språkferdighetene.

  4. NORGE

    Lovfester norskkrav for barnehageansatte

  5. NORGE

    – Barn truer foreldrene med barnevernet for å slippe grensesetting.

  6. NORGE

    Hun var 15 år og analfabet da hun kom til Norge fra Somalia. Hun ble gift, fikk fem barn og skilte seg. Så tok hun grep.