Norge

Finn Skårderud anklages for å gjøre spiseforstyrrelser til romantikk

Fagmiljøet støtter Finn Skårderud etter at BT-redaktør Hilde Sandvik spurte om det Norges mest kjente autoritet på spiseforstyrrelser gjør, er farlig.

Finn Skårderud har arbeidet aktivt med spiseforstyrrelser siden 1980-tallet, og regnes som landets fremste ekspert på fagfeltet. Ingar Storfjell

  • Eivind Nicolai Lauritsen

Er Norges fremste ekspert på spiseforstyrrelser en farlig estetiker, som romantiserer og mytifiserer en dødelig sykdom? Spørsmålet blir stilt av kultur— og debattredaktør i Bergen Tidende, Hilde Sandvik.

I et oppgjør med psykiater og forfatter Finn Skårderud skriver hun at Skårderud romantiserer spiseforstyrrelser, og spør om det han driver med kan lokke andre inn i sykdommen.

«Kva om det Skårderud gjer er farleg?»

Finn Skårderud har arbeidet aktivt med spiseforstyrrelser siden 1980-tallet, og regnes som landets fremste ekspert på fagfeltet. Sandvik spør om det er mulig at det Skårderud gjør, gjennom sitt forfatterskap, sine foredrag og opptreden i norsk offentlighet,er farlig.

— Jeg synes det er viktig å stille disse spørsmålene, ellers viser jeg til den kommentaren jeg har skrevet, sier Hilde Sandvik til Aftenposten.

Aftenposten har stilt de samme spørsmålene til en rekke andre behandlere og psykologspesialister. Alle sier det samme: Det Finn Skårderud gjør er ikke farlig.

— Jeg mener at tekstene til Finn Skårderud i mye større grad har beskyttet folk fra å få spiseforstyrrelser enn de har romantisert dem, sier forfatter og spesialist i klinisk psykologi, Svein Øverland. Han er også fast spaltist i Aftenposten Si;D.

Skårderud: - Kan ikke ta del i en debatt på helt feil premiss

Skårderud selv beskriver hele debatten som ubehagelig.

— Jeg kan ikke ta del i en debatt som er bygd på helt feil premiss: at jeg romantiserer slike lidelser. Det har jeg da aldri gjort, og det vil jeg slett ikke gjøre, skriver Finn Skårderud i en e-post til Aftenposten.

Skårderud har også skrevet et tilsvar i Bergens Tidende. Der skriver han at det er «umulig å lese hennes ( Hilde Sandvik, journ. anm. ) tekst som annet enn en grov mistenkeliggjøring, et forsøk på karakterdrap, en villet skade.»

I tilsvaret skriver han at det er en forskjell på å ha interesse for estetikkens plass i lidelser som i stor grad handler om utseende og estitikk, og det å estitisere lidelsene.

Kaller kritikken historieløs

Svein Øverland sier kritikken til Sandvik er direkte historieløs, og forstår ikke at man kan mene at Skårderud romantiserer spiseforstyrrelser.

— Hadde det ikke vært for Skårderud så hadde både behandlingen av, og holdningen til, personer med spiseforstyrrelser vært verre enn den er i dag, sier Øverland.

«Vegen frå sjølvskading til å vere ein karakter i ein Fellini-film er aldri så kort som hjå Skårderud.»

Øverland har selvskading som spesialfelt, et felt hvor mange av pasientene også lider av spiseforstyrrelser.

— Skårderud åpnet opp dører, og gjorde det naturlig å snakke om dette i det store og hele. Det han har gjort gjorde det mulig å forstå en pasientgruppe som, frem til da, var stigmatisert og misforstått i offentligheten, mener Øverland.

Han sier det alltid er en fare for å bli anklaget for å romantisere en sykdom dersom man skriver om den – spesielt om man skriver godt.

— Tidligere var mye av det som er skrevet om både spiseforstyrrelser og selvskading fagtungt og kronglete. Det stigmatiserte og sykeliggjorde i stor grad de som slet med det, mer enn det forklarte lidelsen, sier Øverland.

Tror ikke Skårderud har som intensjon å romantisere

I kommentaren skriver Sandvik at hun frykter at Skårderud låser folk fast i en syk identitet, og spør om ønsket om å bli sett av estetikeren Finn Skårderud, jager flere inn i en identitet med «forskrudd kroppsbilde».

— Hvis man gjør en spiseforstyrrelse til en identitet, så kan det bli en kronisk sykdom, sier psykiater og spesialist på spiseforstyrrelser, Marianne Hatle ved Spiseforstyrrelsesklinikken i Oslo.

«Kva om det Skårderud gjer er farleg? Om han, stikk i strid med det som må vere intensjonen for ein behandlar, låser folk fast i ein sjuk identitet»

Hun tror ikke Skårderud har som intensjon å romantisere spiseforstyrrelser, men sier at hun kan forstå at det kan tolkes på den måten på grunn av måten han uttrykker seg på.

— Jegforstår at det kan være vanskelig å tyde hva han mener til tider. Han er kanskje noe utradisjonell, men noen kan hanytte av denne type behandling, sier Hatle.

Les også:

Les også

Derfor trenger vi formidlingskåte eksperter - som Finn Skårderud

Også andre behandlere gir sin støtte til Skårderud.

— Jeg har stor respekt for Finn Skårderud og det arbeidet han gjør for pasienter med spiseforstyrrelser, sier Eva Kaspersen Ogre ved Capio anoreksisenter.

-Krevende å bruke terapi i skjønnlitteraturen

Sandvik skriver også at hun mener at Skårderud bruker sykdommen som råstoff for en romantikk i sine bøker.

— Helt overordnet mener jeg det må være lov å være behandler samtidig som man er en forfatter. Men det er krevende når man bruker erfaringer fra terapiene i litteraturen, sier psykologspesialist Dag Stormbo.

Han mener det er et problem dersom det er riktig at Skårderud romantiserer spiseforstyrrelser én dag, men forsøker å formidle til pasienter hvor ille lidelsen er neste dag.

«Eg hugsar eg såg på han, tenkte at du nyttar sjukdommen som råstoff for ein romantikk»

Likevel synes han man ikke man kan slå fast Skårderud romantiserer spiseforstyrrelser utfra følelsen en leser sitter igjen med etter å ha lest bøkene hans.

— Skårderud benekter at han gjør det. En forfatter kan ikke stå til ansvar for alle tolkninger av teksten sin, sier Stormbo.

  • Hva er det med Finn Skårderud som provoserer så mange? Les portrettintervjuet fra da Aftenposten besøkte «Villa Sult» for første gang.
  1. Les også

    St. Hanshaugen ansetter egne helsesøstre for psykisk helse

  2. Les også

    Selvkritikken har erstattet samfunnskritikken

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Finn Skårderud: «Sykdom som rammer oss kan også være et fristed»

  2. SID

    Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Likevel ble jeg friskmeldt da vekten gikk opp

  3. KULTUR

    Strid om blogg-plakaten: – Gir legitimitet til en industri som skader unge mennesker

  4. KULTUR

    Julia Kristeva: – Den europeiske venstresiden har ikke tatt nasjonal identitet nok på alvor

  5. KULTUR

    Regissørene ville vise mennesket bak anoreksien. Kritikere frykter resultatet blir for «pent».

  6. KULTUR

    Vi etterligner, misunner og rivaliserer. Vi sammenligner oss syke.