Departementet åpner for at enslige asylbarn under 15 kan dele soverom
Å dele soverom kan gi trygghet og trøst for enslige asylsøkerbarn, ifølge departementet. Men det skal fortsatt være mulig å velge enerom for dem som vil. Og 14-åringen vi traff på omsorgssenter, er ikke i tvil om hva han vil ha: et eget rom.
Hittil har det vært et krav om at et omsorgssenter ikke kan godkjennes for å ta imot flere barn enn det er enkeltrom.
I dag sender Barne,— likestillings- og inkluderingsdepartementet ut et brev som åpner for at omsorgssentre kan ta imot et større antall barn enn det er enkeltrom, «såfremt det er forsvarlig».
Hvor mange barn et omsorgssenter kan godkjennes for, vil bero blant annet på bygning og bemanning.
«For mange kan det være utrygt/uvant å sove alene i denne fasen»
Departementet skriver at det er tradisjon for hele familier eller søskenflokker deler soverom i landene mange av barna kommer fra, og at det for mange kan være uvant og utrygt å sove alene i denne fasen. Det påpekes at flere omsorgssentre har erfaring for at barn søker trygghet i å sove tre-fire sammen på samme rom, selv om hver av dem har enkeltrom.
- Dette er et ledd i arbeidet med å skaffe enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år et sted å bo i den spesielle situasjonen vi er i nå, der opptil 30 nye barn kommer hver uke, sier barneminister Solveig Horne.
– Med god hjelp av de private aktørene klarer vi å opprette flere sentre i takt med behovet.
Les også: Bare et fåtall av lengeværende asylbarn får komme tilbake:
Kun fire familier får bli
Samme krav til bemanning
Hun presiserer at kravet til bemanning skal være det samme som før, og at omsorgssentrene må ha en viss fleksibilitet, slik at barn som ikke vil dele rom kan få et reelt tilbud om enerom.
— Noen vil kanskje innvende at flere syke og gamle på sykehjem i Norge ikke har den samme muligheten til å velge enerom?
— Jeg ser at de kommentarene kan komme. Men det er viktig at disse barna får et godt tilbud. For å drives i samsvar med kravene i forskriften, må omsorgssentre kunne tilby enerom til barn som ønsker det, sier hun.
- Jeg vil ikke dele rom
14-åringen vi treffer på Aleris' nystartede omsorgssenter i en villa på Oslos vestkant er ikke i tvil.
— Nei. Jeg vil ikke dele rom med en annen, men bo alene, sier han bestemt mens han rer opp sengen sin. Han kom til Norge i sommer, etter en lang og vanskelig reise fra hjemlandet. Fra et opphold i Libya krysset han Middelhavet med båt. Han reiste alene og møtte en venn på veien, som nå bor i et annet land.
— Jeg vil gjerne ha en venn eller slektning i et rom her ved siden av. Men ikke på dette rommet, gjentar 14-åringen, som er tynn, spinkel og ser mye yngre ut enn oppgitt alder.
Les også:
Redd Barna krever strakstiltak for enslige mindreårige asylsøkere
Kom i juli, går på skole
I juli kom fem barn i 14 års-alderen til dette omsorgssenteret. Fire gutter og en jente bor her, på hvert sitt rom. De kommer fra Afghanistan og Eritrea, og to er palestinere oppvokst i Syria.
14-åringene har nettopp kommet fra tur til Teknisk museum. Og nå er det straks av gårde på svømming. Aktivitetene går slag i slag i høstferien. Alle barna på senteret har fått skoleplass.
Glade for å kunne være alene
— Flere av dem som bor her sier de er glade for at de slipper å dele rom med andre, sier miljøterapeut Marianne Sandvik. Hun forteller at barna liker å trekke seg tilbake og være alene på rommene sine – særlig for å gjøre lekser, som de legger mye arbeid i. - Personlig mener jeg at det er viktig ikke å presse barn til å bo sammen med andre. Det bør være valgfritt, sier hun.
Regiondirektør for Oslo i Aleris, Lene Lind, sier man ved flere omsorgssentra har sett at venner eller søsken som har kommet sammen til landet, gjerne vil sove på samme rom - de føler en trygghet ved det.
- Men det er viktig å ta hensyn til hvilke ønsker barna har og hva slags relasjoner de har til hverandre. Noen kan komme fra ulike folkegrupper som er i konflikt.
Heldigvis har dette gått bra i våre omsorgssentra, men disse bør naturlig nok helst ikke dele rom, sier hun.
Mindreårig eller voksen? UDI tester dem de er i tvil om.
Ekspertene jobber på spreng med å teste tenner og skjelett hos asylsøkere
— Ta hensyn til barnas ønsker
— Det er riktig at mange barn kommer fra land der de er vant til å sove mange sammen på rommet. Men det er viktig at de ansatte passer godt på at barna som plasseres på samme rom kommer godt ut av det med hverandre, sier leder i Vergeforeningen, Hilde Krogh. Hun sier Vergeforeningen er skeptisk dersom endringen fører til dårligere bemanning per barn på sentrene.
— Ikke bare å stappe inn barn
Regiondirektør Ingrid Pelin Berg i Bufeatat region øst understreker at det ikke bare er å stappe inn barn på omsorgssentrene: - Dette krever selvstendig vurdering av hvert sted. Vi bruker alt fra større bygninger til vanlige boliger som omsorgssentre, og tilbudet skal til enhver tid være forsvarlig, påpeker hun. Bemanningen skal være som før, minst én voksen per tre barn.
Endringen som departementet nå kommer med gjør at Bufetat kan øke kapasiteten på de eksisterende omsorgssentrene med inntil 50 prosent, påpeker hun.
— Det er også en fordel at vi kan benytte ledelse og kompetanse som allerede er der.
81 barn klare for bolig i kommunene
Botiden for barn på omsorgssentre som har fått innvilget opphold er nå på 3,7 måneder og økende. Målet er at det ikke skal gå lenger tid enn tre måneder før barna bosettes i kommunene.
— Vi ønsker at kommunene øker sine botilbud. Nå er 81 barn på sentrene klare for bosetting, en økning fra 69 i forrige uke, sier Pelin Berg. Bufetat satser også på å øke rekrutteringen av fosterforeldre for denne gruppen barn.
— Enorm pågang av barn
Pågangen av enslige mindreårige asylsøkere er enorm, sier administrerende direktør i Aleris, Erik Sandøy. Aleris,en av ca 30 private aktører som driver omsorgssentra for Bufetat, har etablert ti nye omsorgssentra siden juni i tillegg til fire som de hadde fra før. Mandag ble ble et nytt startet på Sørlandet med fem plasser, og fylt opp samme dag. Totalt har Aleris plasser for 70 barn i Oslo, Telemark, Akershus, Østfold, Aust- og Vest-Agder.
– Vi har fått signaler på at kommunene er blitt litt mer avventende til å bosette barn. Men fire-fem av dem som har bodd på våre omsorgssentre siden i sommer har fått permanent plass i fosterhjem eller i bofellesskap i en kommune, sier Sandøy, som mener det er grunn til å anta at tiden barna tilbringer på omsorgssenter vil øke utover året og neste år.
