Norsk jernbane snur: Nå letes det etter dobbeltdekkere til Østfoldbanen
Smekk fulle tog. Enda flere passasjerer strømmer til. Egentlig ikke noe lys i tunnelen før i 2022. Men nå kan landets mest tålmodige togpendlere få en presang.
Nå letes det nemlig med lys og lykte over Europa etter toetasjes togvogner som kan leies ut til Østfoldbanen.
Hadde svaret selv – gjorde ikke noe med det
Hva gjør man når togene er fulle og det ikke er plass til flere tog på sporene?
Flere ganger har norsk jernbane stilt dette spørsmålet, og selv besvart det, i den ene utredningen etter den andre.
I november 2015 klasket Jernbaneverket, Veivesenet og Ruter nok en rapport i bordet som beskrev hva som bør gjøres for å gjøre plass til tusenvis og tusenvis av nye passasjerer på kollektivtrafikken frem mot 2030 og videre.
Konklusjon:
«Eneste mulighet er å sørge for mere plass på hvert tog. Det kan gjøres ved å kjøre med triple sett, noe som vil kreve plattformer på opptil 330 meter, og som Norge ikke har. (De lengste på Oslo S er 220 meter.) ... Det andre alternativet er å benytte dobbeltdekkere.»
Men noe initiativ til å anskaffe nettopp dobbeltdekkere ble ikke tatt, heller ikke på Østfoldbanen, der det ifølge NSB-sjef Geir Isaksen er trangest om plassen.
På Østfoldbanen er det ikke lagt opp til noen vesentlige forbedringer før Follobanen åpner om nesten fem år, et par uker før 2021 blir til 2022.
Toetasjes tog allerede i 1862
NSB-rapporten «Dobbeltdekkere – flerformåls vognkasser», fra 1986, opplyser at toetasjes tog var et faktum hos Bombay, Baroda & Sentral Railway allerede i 1862. Siden den gang har NSB, i motsetning til de aller fleste jernbaneland i Europa, strittet imot.
«Det er ikke grunnlag for å konkludere om toetasjes tog er hensiktsmessig. Dette må i tilfelle utredes nærmere,» konkluderte den siste rapporten som tok for seg dobbeltdekkere, den fra november 2015.
- Det går mot en knalltøff sommer 2017 for pendlere på lokaltog rundt Oslo. Igjen rammes Østfoldbanens hardest – med mest buss for tog. Se oversikten for din linje her.
Noe skjedde da NSB mistet styringen over togsettene
Men ved nyttår mistet i prinsippet NSB kontrollen over hvilke typer persontog som skal gå på norske linjer. Nå er det Togmateriell AS, som eies av Samferdselsdepartementet, som har kontrollen, og som i nært samarbeid med Jernbanedirektoratet skal leie ut tog til NSB og eventuelle konkurrerende selskaper.
Det er Materiellselskapet som har har fått i oppdrag av direktoratet å lete etter ledige toetasjes vogner, etter initiativ fra mannen som nå er ansvarlig for direkteavtalene med NSB, Dagfinn Berge.
– Det har vært mye snakk om dårlig kapasitet og en bekymring for at det ikke skulle skje noe før Follobanen kommer. Å sette inn lengre tog er ikke mulig. Da må vi enten kjøre buss parallelt med tog eller finne andre løsninger. Denne andre løsningen er å lete ute i Europa etter toetasjes vogner som kan brukes sammen med lokomotiver vi allerede har, sier Berge til Aftenposten.
Raja: Dette viser at jernbanereformen virker
– Det er flott å se at Togmateriell AS tenker nytt. Det er et stort behov for bedre kapasitet på togene og toetasjers tog hjelper mye. Får man dette slipper folk å stå som sild i tønne på toget i rushen og da blir tog som reisemiddel mer attraktivt, sier Venstres Abid Q. Raja.
Venstre støtter jernbanereformen som Regjeringen gjennomfører.
– Dette er et gledelig eksempel på at reformen virker, og jeg er stolt av å vært med å fremforhandle den, sier Raja.
40 prosent økt kapasitet
– Jeg understreker at vi er i en tidlig fase, og at materiellet uansett ikke vil være på plass før neste år. Men vi har fått signaler om at denne type materiell kan finnes tilgjengelig, og vi skal ikke la noe være uprøvd.
– Hva er disse vognenes potensial?
– Normalt regner man med en kapasitetsøkning på 40 prosent. Det vil hjelpe godt, som innsatstog i rushtiden.
– NSB-sjef Isaksen har uttalt at det vil ta fem år å bestille nye dobbeltdekkere?
– Ja. Men prosessen er enklere når det gjelder leie av vogner.
– Det er mange land rundt Norge som for lengst har tatt i bruk toetasjes tog?
– I dag er det ikke så mange land som ikke har det, sier Berge.
