Norge

- Varer med mye sukker plasseres der det er mest kø

Krass kritikk mot matbransjen under debattmøte om mat og ernæring.

  • Mina Hauge Nærland

Matvareprodusentene og matkjedene fikk skarp kritikk på debattmøtet

Les også

Kampen om matfatet. Hva skal vi spise, hva skal vi tro?

på Munchmuseet i Oslo onsdag kveld.

— Bearbeidet mat er hovedkilden vår til for mye sukker, salt og fett. Orkla har mange helt forferdelige produkter, som Grandiosa og annen ferdigmat, sa Aftenpostens kommentator Joacim Lund.

Les også Joacim Lunds kommentar:

Les også

«De fleste selvmord begås med kniv og gaffel»

Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen, fulgte opp:

— De fire mennene bak de store matbutikkkjedene bestemmer hva vi spiser. De varene som får den beste plasseringen er det de tjener mest på. Varer med mye sukker plasseres ofte der det er mest kø der kundene oppholder seg lenger. Produkter for barn er ofte i lav høyde så barna kan se dem når de er med i butikken.

Aftenpostens Joacim Lund og debattleder Ruth Astrid Sæter under debattmøtet onsdag kveld.

Han fortsatte:— Og produsentene bruker 12 milliarder på matreklame i året.

Det er ikke forskere, journalister eller ernæringsmyndighetene som påvirker hva vi spiser, konkluderer han.

- Vi jobber langsiktig

Linn Anne Brunborg, fagsjef for ernæring i Orkla foods Norway, måtte svare på vegne av bransjen:

— Vi må være en del av løsningen for et godt kosthold. Vi jobber langsiktig, for eksempel er det 50 prosent mindre salt i suppene våre enn for 20 år siden. Det hjelper ikke å lansere supersunne serier med matvarer: Da når du kanskje ikke de som trenger mest å spise litt sunnere. Vi må ta små grep i de kjente varene, mener hun.

Brunborg forteller også om "saltpartnerskapet", et samarbeid mellom kiosker og bensinstasjoner, matbransjen, myndigheter, forskere og butikker. En avtale skrives under snart, og skal få ned saltinnholdet både i varer og servering.

Oppgitt forsker

Debattmøtet ble arrangert av Aftenposten og Forskningsrådet, og var starten på årets Forskningsdagersom i år handler om nettopp mat. Flere forskere og representanter for ernæringsmyndighetene var med, og debattleder var Ruth Astrid Sæter.

Wenche Frölich, professor i mat og ernæringsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, har formidlet forskning om ernæring og kosthold i flere tiår.

— Vi mennesker ønsker oss alltid en "golden bullet" altså ideen om at hvis vi bare gjør én ting, så ordner alt seg. Trenddiettene er et symptom på nettopp dette.

Frölich er oppgitt over for eksempel juicing-trenden, at alle mulige typer korn, frukt og grønnsaker skal presses til juice:

— Du fjerner alle kostfibre og de viktigste næringsmidlene, og ender med en sukkerlake med litt C-vitamin, sier hun.

Verdens helseorganisasjon fraråder dette, forteller hun.

Frölich mener også alle diettene med svært høyt fettinnhold er skadelige for oss.

Les også:

Les også

Cathrine Ulrichsen føler seg på topp etter 40 dager med juicefaste

— Fisken er trygg

Oppdrettslaksen er omdiskutert i Norge, og det har gjennom årene vært mange oppslag om sykdom, miljøgifter og bekymring for om fisken er sunn å spise. Ifølge Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør ved Veterinæinstituttet og medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet, er fisken helt trygg.

— 2014 var vår siste undersøkelse. Vi finner klare fordeler ved å spise fisk, blant annet får vi marin omega 3 og vitamin D på den måten. Fisk beskytter også mot hjerte-karsykdommer og bidrar til positiv utvikling hos foster og spedbarn som ammes. Vi ser fordeler allerede fra 1-2 måltider i uka, 3-4 er enda bedre, sier Skåre.

Hun fortsetter:

— Oppdrettslaks inneholder betydelig mindre PCB, dioksiner og kvikksølv enn i 2006. I villfisk finnes det mye mer, der er nivåene på høyde med det de var i oppdrettsfisken i 2006. Plantevernmidler og antibiotika finnes bare helt minimale nivåer av.

Anders Goksøyr, professor i miljøtoksikologi ved Universitetet i Bergen, er enig i at nivåene av miljøgifter er gått ned i fisken generelt. Men han er bekymret for alle stoffene vi ikke vet effekten av, og kombinasjoner av disse:

— Ikke bare i mat, men også i leketøy, emballasje og klær er det kilder til bekymringsfulle stoffer. Det må med i regnskapet, sier han.

Les også:

Les også

- Hva om klimaendringene ikke er vår tids største trussel likevel?

Joacim Lund er enig i at miljøgifter i oppdrettslaksen ikke er stor grunn til bekymring lenger, men at kan det være grunn til å se kritisk på helheten i oppdrettsnæringen:

— Lakselus, rømming, utslipp og sykdommer er del av denne helheten, sier han.