«Samhandlingsreformen» i korte trekk

Regjeringen presenterer i morgen en av de største helsereformene de siste tiårene. Over 200000 ansatte berøres. Aftenposten viser deg bakgrunnen for reformen, hvordan den vil påvirke deg og hvorfor reformen er kontroversiell.

Hvorfor kommer reformen?

«Samhandlingsreformen» skal bøte på noen av de største utfordringene i Helse-Norge på sikt. Flere eldre og flere med kroniske og sammensatte lidelser er viktige stikkord. Reformen skal bidra til å dempe kostnadsveksten i helsesektoren. Den skal også bedre situasjonen for dagens «svingdørspasienter» som opplever at de ulike delene av helsevesenet «samhandler» dårlig.

FLERE KRONIKERE. Kroniske lidelser som diabetes, rusmisbruk og psykiske lidelser vokser sterkt. Derfor vil Regjeringen satse mer på forebygging av slike lidelser i kommunene.

FLERE ELDRE. I 2040 vil andelen av befolkningen over 80 år være fordoblet sammenlignet med i dag. Samhandlingsreformen skal sikre at flere eldre får bedre tjenester i sin kommune.

UTGIFTSEKSPLOSJON. Kostnadene til helsesektoren har vokst enormt. Regjeringen ønsker å dempe utgiftsveksten på sykehusene ved å legge flere, enkle oppgaver til kommunene.

FALLER MELLOM STOLER. «Alle» er enige om at store pasientgrupper i dag lider av dårlig samarbeid. Reformen skal sikre at pasienter med sammensatte lidelser som rus og psykisk helse behandles av helsepersonell som samarbeider tettere.

Hva er de viktigste tiltakene?

Reformens viktigste grep er at finansieringsansvar flyttes fra staten til kommunene. I tillegg tar Regjeringen nakketak på fastlegene.

«MEDFINANSIERINGSANSVAR». Kommunene skal overta deler av regningen som Staten i dag betaler for sykehusene. Dette «medfinansieringsansvaret» tilsvarer ca. 13 milliarder. Endringen skal motivere kommunene til å begrense bruken av dyre sykehustjenester og satse mer på forebygging.

FLYTTER OPPGAVER. Regjeringen vil satse mer på den kommunale helsetjenesten – legevakter, sykehjem, skolehelsetjeneste, helsestasjon og lignende. I tillegg får kommunene nye oppgaver knyttet til rehabilitering og forebygging.

NAKKEGREP PÅ FASTLEGENE. I dag plikter norske fastleger å bruke en dag i uken i det offentliges tjeneste. Regjeringen vurderer å øke dette til to dager. –Det ligger i kortene at fastlegene må forplikte seg til mer offentlig helsetjeneste, sier en sentral kilde i Regjeringen.

MER KOMMUNESAMARBEID. Budskapet til kommunene i meldingen er krystallklart: Samarbeid! Regjeringen vil at små kommuner skal gå sammen om å bygge ut «helsesentra» lokalt.

Hvordan vil du merke reformen?

Du skal merke reformen gjennom et bedre samarbeid innad i helsevesenet. Ditt lokale helsetilbud skal også heves i kvalitet. Men reformen kan føre til at du får mindre tid med fastlegen din.

BEDRE SAMHANDLING. De som i dag er «kasteballer» i systemet skal oppleve at sykehjem, sykehus og andre institusjoner samarbeider bedre.

FLERE LEGER LOKALT. Kommunen din skal legge større beslag på fastlegene i kommunen. Og i tillegg skal kommunene – ikke sykehusene – nyte godt av økningen i leger i helsesektoren fremover.

–I perioden 2002 til 2008 var det 1800 leger som begynte i spesialisthelsetjenesten mot 250 i kommunalhelsetjenesten. Dette bildet skal snus, sier en sentral Regjeringskilde. Du vil derfor oppleve at den kommunale helsetjenesten rustes opp med mange flere legeårsverk.

FASTLEGEN OPPTATT? Dersom fastlegene skal bruke mer tid i kommunens regi, frykter flere at fastlegene blir langt mindre tilgjengelige for sine faste pasienter. Uansett vil endringene som varsles i morgen ikke tre i kraft før i 2012. Det vil derfor gå mange år før du virkelig vil merke samhandlingsreformen på kroppen.

Hvilke pasienter vil merke mest?

–De som sliter med overgangene mellom helsetjenestenivåene vil forhåpentligvis etter hvert merke positive effekter av reformen. Dette kan særlig gjelde eldre og kronikere med store og sammensatte behov, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.

ELDRE. Mange eldre er så friske at de ikke behøver å ligge på sykehus. Samtidig er de for syke til å klare seg selv hjemme. Samhandlingsreformen vil gi kommunene mer penger og større ansvar for å sikre eldre i en slik situasjon et lokalt tilbud.

KRONIKERE. Pasienter med kroniske lidelser som demens, KOLS, diabetes og rus vil få hjelp til å manøvrere på tvers i helsevesenet. Regjeringen ønsker også at kommunene skal etablere flere tverrfaglige team som skal kunne gi kronikerne et «helhetlig» tilbud.

RISIKOGRUPPER. Overvektige som røyker, drikker og spiser usunt kan vente seg mer oppmerksomhet fra fastlege og det kommunale helseapparatet. Vektleggingen av bedre forebygging skal på sikt gi bedre – og tidligere – oppfølging som skal gjøre sykehusopphold unødvendig. Billigere og bedre, mener helseministeren.

Hvem får mer? Hvem får mindre?

Money talks! Helseministeren og kommunal— og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa er enige om at nøkkelen til suksess knytter seg til hvem som skal betale hvilke regninger. Kommunene skal få mer penger – og mer ansvar. Helseforetakene skal få mindre av ressursveksten fremover.

DELANSVAR. Den største endringen i pengestrømmen i Helse-Norge er at kommunene får et delvis ansvar for å betale for statens sykehus. Kommunene vil få disse 13 milliardene av staten – men kommunene binder seg ikke til å bruke pengene på helse.

ØKT GRUNNFINANSIERING. Regjeringen vil øke grunnfinansieringen til de statlige sykehusene, men vil trolig ikke binde seg til nøyaktig hvor mye i meldingen.

BETALINGSPLIKT. Kommunene vil få full betalingsplikt for utskrivbare sykehuspasienter, men også her lover Regjeringen at pengene skal følge med ansvaret.

PENGER NÅ. Helseministeren vil allerede i morgen love økning i bevilgningene til kommunene slik at de neste år kan begynne oppbyggingen av et mer omfattende kommunalt tilbud. En regjeringskilde anslår at dette vil dreie seg om ca. 300 millioner på statsbudsjettet for 2010.

Hvem står bak? Hvor langt er det frem?

Arbeidet med samhandlingsreformen har vært en uvanlig reformprosess – som fortsatt er i en tidlig fase.

UVANLIG PROSESS. Helseministeren tok initiativet til reformen i fjor sommer. Han har vært mer personlig engasjert enn vanlig er ved slike reformer. Han har for eksempel selv ledet en ekspertgruppe på 13 personer. Mye av inspirasjonen til reformen er hentet fra sykehus i USA som vektlegger helhetlig behandling og forebygging.

MYE GJENSTÅR. Det Regjeringen legger frem i morgen er en stortingsmelding – ikke et forslag til nytt lovverk. Mye skal derfor konkretiseres og forhandles om før reformen er klar i 2012. Forhandlingene med Legeforeningen om fastlegeordningen og legeårsverk blir spesielt avgjørende – og vanskelige. Et regjeringsskifte kan velte reformen.

RESIRKULERT? Høyre og KrF mener det er lite nytt i reformen. Allerede i 2005 forelå det en anbefaling fra et offentlig utvalg om bedre samhandling.

–Det som er bra ved denne reformen er ikke nytt, og det som er nytt er ikke bra, sier Høyres helsepolitiske talsperson, Inge Lønning.

Hva er det mest kontroversielle?

Reformen vil skape bølger blant fastlegene og på sykehusene. Og i kommunene dersom kommuner vil tvinges til å slå seg sammen.

FASTLEGEBRÅK. Regjeringen ønsker å stramme grepet om fastlegene. Det liker fastlegene

dårlig. Bølgene vil gå høyt dersom Regjeringen tvinger fastlegene til mer kommunal «plikttjeneste» og dersom de setter tak på hvor mange pasienter fastlegene kan ha.

KOMMUNESAMMENSLÅING. Senterpartiet har fått gjennomslag for at ingen kommuner skal tvinges til å samarbeide. Eller slå seg sammen. Både Venstre og Høyre og mange i Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å tvinge frem kommunesammenslåinger for å lykkes med reformen. I Danmark gikk en tilsvarende helsereform sammen med en kraftig reduksjon i antall kommuner.

MINDRE TIL SYKEHUSENE. De regionale helseforetakene er satt på sidelinjen i reformen. De kan bli budsjettaperen når den kommunale helsetjenesten skal prioriteres.

–Alle de siste helseministrene har ønsket å begrense den eksplosive kostnadsveksten i sykehussektoren. Det er en real oppoverbakke, sier Inge Lønning.

Hvor kan reformen strande?

Mye kan gå galt når samhandlingsreformen skal settes ut i livet.

KOMPETANSEMANGEL. Legeforeningen, Kommunenes Sentralforbund og partiene på Stortinget er i hvert fall enige om en sak: Den mest krevende delen av reformen er å sikre at kommunene tiltrekker seg nok kompetanse til å ivareta flere oppgaver. Svært mange legepar, fysioterapeuter, psykologer og andre må velge å bosette seg i små og mellomstore kommuner for at reformen skal lykkes. Hvordan skal disse gruppene sikres et godt fagmiljø og gode karrièremuligheter i distriktene?

SURE FASTLEGER. Regjeringskildene er helt klare på at fastlegene vil spille en nøkkelrolle i reformen. Samtidig er Allmennlegeforeningen sterkt kritisk til Regjeringens ønske om å styre mer av fastlegenes tid og virke. Vil reformen overleve dersom fastlegene ikke ser seg tjent med den?