Mattetalenter går mot strømmen

Sadaf, Rishi og Tord vant mattekonkurranse. 16 av 38 finalister hadde minoritetsbakgrunn, det samme hadde seks av ni vinnere. Forskere tror det skyldes at matte har høyere status i asiatiske land.

Rishi Phatak, Tord Ekern og Sadaf Afsheen Khan er knallgode i matte. Sist helg ble de kåret til vinnere i Albert-konkurransen i matematikk og fikk hver sin bærbare PC.

Rishi Phatak (15) drømte om å bli rickshaw (sykkeldrosje)-sjåfør da han var liten i India. Nå er han en racer i matte, men vet ikke helt hva han skal bruke det til. Han går i 10. klasse på Hauger ungdomsskole i Bærum.

Tord Ekern (16) skulle bli kryptolog da han var liten. Nå har han seks i matte, selv om oppgavene han får på skolen ofte er kjedelige. Han har ikke bestemt seg for studievalg når han er ferdig på Oppegård videregående om et par år.

Sadaf Afsheen Khan (18) har bodd to år i Norge etter en oppvekst i Pakistan. Når går hun første året på Oslo katedralskole og drømmer fortsatt om å bli lege, eller kanskje psykiater.

Ingen av dem vedkjenner seg noen forkjærlighet for matematikk, likevel var de forrige helg blant vinnerne i Albert-konkurransen i regi av Det Norske Veritas (DNV) og Abelia. DNV har arrangert mattekonkurransen siden 2002 for å stimulere realfagsinteressen i videregående skole.

Ifølge landsjef Kristen Ulveseter i DNV var årets finaleoppgaver vanskeligere enn tidligere år. Rundt 200 var med i de innledende rundene. Etter navnene å dømme har 16 av de 38 finalistene minoritetsbakgrunn, og seks av vinnerne.

Ulveseter synes det er spennende at en så stor andel av finalistene og vinnerne har utenlandsk opprinnelse. Han observerte at flere av elevene med minoritetsbakgrunn hadde familien i kulissene enn de etnisk norske elevene.

Tord og Rishi er begge vokst opp med høyt utdannede foreldre. Tords foreldre arbeider med dataprogrammering. Rishis mor har mastergrad i matematikk, faren, som også har høyere utdannelse, jobber med kvalitetssikring i DNV. Sadafs foreldre har grunnskole, moren er hjemmeværende og faren er daglig leder på bensinstasjon. De er opptatt av at datteren skal ta høyere utdannelse.

Mette og trette

Resultatene fra nasjonale prøver i 2009 viser at innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre i snitt skåret lavere enn øvrige elever på de fleste prøvene (lesing i engelsk og norsk, regning). Ulike forskningsstudier viser at innvandrerbefolkningen i gjennomsnitt presterer svakere i grunnskolen enn resten av befolkningen. Likevel blir ikke forskere overrasket over at det er nettopp elever med minoritetsbakgrunn som dominerer i en mattekonkurranse.

Svein Sjøberg, professor i naturfagdidaktikk, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, sier at realfag har høy status i asiatiske land.

–Slik var det også i Norge for 30–40 år siden, før vi ble mette og trette. Nå er det ikke lenger kamp om en plass i arbeidslivet for å forsørge familien, de unge er mer opptatt av selvrealisering.

Han viser til at Albert-vinnernes prestasjoner viser at minoriteter ikke er noen homogen gruppe, og at det antagelig er større spredning i kultur og bakgrunn blant minoritetene enn i den etnisk norske befolkningen.

–Det kan også være lettere å gjøre det godt i matematikk. Hvis man ikke er på innsiden av norsk kultur, og ikke kan kodene, tradisjonene eller ordtakene, er matematikk og fysikk de fagene hvor de kulturelle barrièrene er minst. De er universelle fag, sier Sjøberg.

Både NOVA-forsker Anders Bakken og forsker Liv Anne Støren ved NIFUSTEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) påpeker at det er store forskjeller innad i innvandrerbefolkningen. De ser at ungdom med minoritetsbakgrunn ofte velger naturvitenskapelige og teknologiske fag, dessuten medisin.

–Mange undersøkelser viser at ungdom med minoritetsbakgrunn bruker mer tid på lekser og har høyere utdanningsambisjoner enn barn av etnisk norske foreldre, sier Støren.

Hun påpeker at foreldrenes utdanningsnivå har mindre betydning for skoleresultatene til unge med innvandrerbakgrunn. En grunn er at innvandrede foreldre sannsynligvis er opptatt av at barna deres skal bruke utdanningsmuligheter de selv ikke fikk.

Snill mot nerder

De tre matteknekkerne har ikke tenkt mye over det, men synes heller ikke at det er så veldig rart at såpass mange finalister og vinnere i konkurransen har minoritetsbakgrunn. Både Sadaf og Rishi, som begge har gått på skole i Asia, påpeker at elevene jobber hardere der.

–Det er stor forskjell på matteundervisningen her og i Pakistan. Pensumet vi har i første videregående, hadde jeg i 7. klasse i Pakistan, med unntak av sannsynlighetsregning, sier Sadaf.

Rishi nikker. Syv år gammel kom han til Norge fra India hvor han allerede hadde gått tre år på skolen.

–Ja, det er stor forskjell. Det jeg lærte av matte i 1. og 2. klasse i India var nok til at jeg klarte meg bra til 5. og 6. klasse her. Det er strengere der, elevene lærer mer, det er mer konkurranse mellom elevene, forteller Rishi.

Men alle tre synes undervisningen fungerer greit i Norge, de får matteoppgaver på et høyere trinn enn medelevene.

–Skole ikke er ment å være morsomt, sier Tord.

–Et ordtak er slik: Vær snill mot nerder, de kan komme til å styre verden en dag. Du kan komme til å jobbe for dem en dag, smiler Rishi.

Men de vet at mange unge mistrives på skolen, at mange slutter på videregående.

–Ikke gi opp, bare fortsett, sier Sadaf.

–Alle må finne det man er god til, sier Rishi.

–Hvis det butter imot, slår jeg i veggen og fortsetter, sier Tord.