Norge

Vil åpne for at flere metadon-pasienter kan bli rusfrie

Rusavhengige og tidligere misbrukere protesterer for mer ettervern og brukermedvirkning i rusomsorgen foran Stortinget i 2013. Nå lover Helsedirektoratet mer individuelt tilpasset behandling av rusproblemer. Foto: Stein Bjørge

Fra neste år skal helsemyndighetenese nærmere på muligheten til å slutte med legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I dag blir det frarådet å slutte med medikamenter.

  • Thomas Olsen
    Journalist

På få år har antallet rusavhengige som får opiat-preparater som metadon og Subutex, gått til værs. Nesten 8000 personer får sterke og avhengighetsskapende medisiner som substitutt for heroin.

Brukergrupper klager over for lite oppfølging, for få muligheter til å fylle tilværelsen med meningsfulle aktiviteter og sysselsettingstiltak. Det er lett å få statlig LAR-dop, men liten interesse for å hjelpe pasienter til et rusfritt liv.

Helsedirektoratet har akkurat startet arbeidet med nye, revidert retningslinjer for LAR, og varsler endringer og forbedringer i behandlingstilbudet fra neste år.

– Det er de siste 20 årene gjort et utrolig viktig arbeid for å få dette behandlingstilbudet opp å stå, slik at de som trenger behandlingen, får den. Blant de anbefalingene som skal drøftes for revidering av retningslinjene, er mer brukermedvirkning, individuell behandling og tiltak for økt sysselsetting, sier Gitte Huus, avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.

  • Hvorfor klarer ikke Michelle å bli rusfri? Hun har forsøkt 15 ganger. Er det noe galt med norsk ruspolitikk?
Det er et veldig viktig prinsipp at vi ikke setter tak på antallet i et behandlingstilbud. De som trenger LAR skal få LAR. Gitte Huus, Helsedirektoratet

Mange ønsker å slutte

Brukerforeningen LAR-Nett Norge opplyser om at det aldri oppmuntres til å slutte med metadonbehandling, selv om mange pasienter ønsker å bli medikamentfrie. Mange klager over bivirkninger ved langvarig bruk av metadon, Subutex og Suboxone.

Nå skal helsemyndighetene gi flere tilbud og mer informasjon til dem som ønsker å trappe ned og kutte ut LAR-behandlingen.

– Vi vet at en del ønsker å slutte med LAR etter noen år. Men det er stor dødelighet knyttet til slik nedtrapping, som krever tett oppfølging og god veiledning. I hovedsak skal de som ønsker å trappe ned, få informasjon og hjelp til dette også i dag. Vi ønsker å gi nye anbefalinger, og det er behov for mer kompetanse, sier Huus.

– Har dere nådd taket for antall pasienter i LAR med snart 8000?
– Vi tror at økningen i er i ferd med å flate ut, men det er et veldig viktig prinsipp at vi ikke setter tak. De som trenger LAR, skal få LAR. Rusavhengige har samme rett på tilpasset behandling som andre pasienter i helsevesenet. Det er noe av grunnen til at vi har fått en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Mange sliter med lite sosial kontakt, mangel på arbeid og fritidsaktiviteter. Her har vi et forbedringspotensial, sier Huus.

Hun minner om at LAR for mange er en livsviktig behandling, og at brukerundersøkelser viser at flertallet av pasientene er tilfredse.

Kirsti er 66 år (øverst), Melissa er 27 (nederst). Begge starter dagen med en dose metadon. De savner mer rehabilitering i LAR - og muligheten til å kutte ut medisinene. Foto: Tor Stenersen

Les også

24 år gammel var hun blitt hektet på illegalt metadon. Behandlingen Melissa fikk var mer metadon.

– Skal skreddersy rusbehandling

– I fjor fikk kun 30 prosent av LAR-pasientene utarbeidet individuell plan. Er medisin blitt en sovepute i rusomsorgen?

– Nei, ikke en sovepute. 30 prosent er for lavt, selv om mange også har fått andre typer behandlingsplaner. Noen ønsker ikke individuell plan. Det er viktig å få et koordinert tilbud og gi brukerne flere valgmuligheter også utenfor LAR. Dette er en mangfoldig pasientgruppe som på ulike stadier kan være klare til å motta ulike typer behandling. Det er utrolig viktig at vi skreddersyr behandlingen. Dette står høyt på listen i arbeidet med å revidere LAR-retningslinjene.

– Eldre og sykere pasienter

– Hvilke utfordringer skaper eldrebølgen blant LAR-pasientene?

– Det er økt grad av sykelighet. Hepatitt C er utbredt, og hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer øker. Dette er sykdommer det er viktig å forebygge, oppdage og behandle tidlig. Mange pasienter i LAR har en utfordrende bo- og omsorgssituasjon. Det er viktig å gi et godt tilbud til disse, på lik linje som andre eldre. Vi vet at kommunene jobber med å bygge ut tilbudet.

Forsker: På tide med mer kvalitet

Professor Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning peker på at LAR-ordningen har hatt en rask vekst med økt kapasitet i alle helseforetak for å korte ned ventelister.
– Dette har nok gått på bekostning av kvalitet i rehabiliteringsarbeidet. Selv om mange har fått hjelp til bolig og medisiner i LAR, er det for mange som blir sittende med lav livskvalitet og høy byrde av somatisk og psykiatrisk tilleggssykdom i en kommunal leilighet, uten noe mer.
Clausen, som i mange år har fulgt og forsket på LAR-behandlingen, mener det er på tide å konsentrere seg om innhold og rehabilitering for pasientene.

– Kanskje er modeller med kombinasjon av langtidsbehandling og oppfølging i stiftelser sammen med LAR-medisin, en vei å gå for å få til bedre rehabilitering og samfunnsdeltagelse hos pasientene, foreslår han.

Les mer om

  1. Rehabilitering
  2. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
  3. Helsedirektoratet
  4. Ut av rusen
  5. Narkotika
  6. Narkotikapolitikk