Norge

- Vi overvåker ikke norske borgere i Norge

Etterretningssjef Kjell Grandhagen gjentok flere ganger overfor pressen at Etterretningstjenesten ikke overvåker norske borgere i Norge.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, innkalte torsdag til pressekonferanse om det angivelige hemmelige arkivet i Forsvarets lokaler i Havnelageret i Oslo sentrum.
  • Arild Færaas
  • Martin Aasen Wright
    Slagrammet småbarnspappa og styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo

— Vi driver ikke overvåkning av norske borgere i Norge. Vi er avhengig av kilder for å få informasjon. En del av kildene er norske borgere som henter inn informasjon utenlands. De gjør det helt frivillig, og det legges ikke press på dem for å gjøre dette, sa generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, på en pressekonferanse i Oslo sentrum torsdag.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, innkalte torsdag til pressekonferanse om kildearkivet i Forsvarets lokaler i Havnelageret i Oslo sentrum som Dagbladet og NRK har avslørt.

— Det er ingenting som tyder på at det ulovligheter i tjenestens kildearkiv. Men jeg er glad for at EOS-utvalget har satt i gang undersøkelse, fortsatte Grandhagen.

Har du tips om denne saken? Kontakt Aftenpostens journalister her, eller send inn til vår krypterte varsletjeneste.

400 nordmenn

EOS-utvalget, Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, var tirsdag på uanmeldt inspeksjon for å undersøke lovligheten av et militært etterretningsarkiv i Oslo. Arkivet skal også ha informasjon om familiene til e-tjenestens kilder.

Det er frilansjournalist Kjetil Stormark som har fått tak i informasjonen om arkivet. Stormarks kilder forteller at arkivet rommer store mengder personopplysninger om over 400 nordmenn. Dette skal være personer e-tjenesten ønsker å rekruttere eller beholde som kilder. Blant de kartlagte er blant annet bedriftsledere, byråkrater og diplomater.

Sensitiv informasjon

Stormark har samarbeidet med NRK og Dagbladet om saken.

Opplysningene skal ifølge de to mediene fremstå som psykologiske profiler på nordmenn som reiser mye til utlandet. Også sykdomshistorikk, velferdsopplysninger og informasjon om kildenes ektefeller og barn skal være kartlagt.

— Kan jeg garantere at det ikke finnes sensitiv informasjon i arkivet som ikke skulle vært der? spurte Grandhagen pressen.

- Nei, jeg kan ikke garantere det her og nå. Da er det som en følge av en feil som er gjort, ikke som følge av formålet. Men jeg kan garantere at det ikke er noe systematisk ulovlig.

Kommer fra kildene selv

Han forteller at de har gått gjennom en del av arkivet, men foreløpig ikke funnet noe ulovlig selv.

- Det dreier seg ikke om overvåkning av norske borgere. Og alle sensitive opplysninger som eventuelt ligger der, har kommet fra kildene selv. I tillegg ligger det referat fra samtalene vi har hatt med kildene.

Les også

E-tjenesten har fått nytt spionprogram

Grandhagen la vekt på kildenes egen sikkerhet og sikkerheten for deres nærmeste.— Våre kilder gjør en uvurderlig jobb for Norge. De skaffer informasjon som er uvurderlig for Norges sikkerhet og interesser. I dag er jeg opptatt av disse kildenes sikkerhet. Den jobben de gjør skal ikke bli kompromittert. De skal være sikker på sin egen families sikkerhet. Derfor er det viktig å beskytte deres identitet.

Et av spørsmålene fra salen gikk på om det er personer i arkivet som ikke er klar over at de er registrert. Grandhagen svarte bekreftende:

— Vi skal skaffe oss informasjon om et bestemt område. Hvilke veier leder oss til det målet? Vi kan få opp navn, både fra inn- og utlandet, men vi samler ikke inn sensitive personopplysninger i den prosessen. Da er det snakk om navn, telefonnumre og adresser. Vi legger ikke inn mer informasjon før vi eventuelt tar kontakt med de mulige kildene.

Han sier at de ikke bruker informasjonen fra kildearkivet på noen annen måte enn for å undersøke om kildene er skikket til oppgaven.

- Ikke holdt noe skjult

Grandhagen avviste at Etterretningstjenesten har forsøkt å unngå politisk innsyn.

— Vi har ikke gjort noe forsøk på å holde arkivet skjult for EOS-utvalget. De kan bekrefte at de har grundig tilgang, sa Grandhagen.

- Etterretningstjenesten er organisert på en slik måte at vi er mange steder i Norge med ulike deler av vår virksomhet. Hvilken del av virksomheten som er i Oslo sentrum, vil jeg ikke gå inn på av helt åpenbare årsaker.

Les også

Dette må til for at E-tjenesten kan gi ut data om nordmenn

Også forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sa hun ikke hadde noen grunn til å tro at det var ulovligheter, men at hun også var glad for at EOS-utvalget undersøker saken.

Fikk informasjon før sommeren

EOS-utvalget fikk informasjon om at de burde se på dette arkivet før sommeren, ifølge leder Eldbjørg Løwer.

— Vi har fått ytterligere informasjon i august. Vi diskuterte dette på utvalgets møte 20. august, og da bestemte vi at vi skulle foreta en uanmeldt inspeksjon, sier hun til NTB.

Tidligere etterretningsoffiser og nåværende avdelingsleder ved NUPI, Vegard Valther Hansen sa tidligere torsdag til Aftenposten at man bør ha et eget arkiv for å håndtere kilder.

Les også

  1. Flere partier vil gi EOS-utvalget mer innsyn i E-tjenesten