Christel Brurås-Leine (41) fikk korona i januar, men sliter fortsatt med senplager

Christel Brurås-Leine (41) fikk korona i januar, men sliter fortsatt med senplager. Halvparten av dem som har senfølger etter korona, blir helt friske etter et år, viser en ny norsk studie fra Bergen.

– I hjernesterktimen er det fokus på kognitive oppgaver som puslespill, memory, alias, sudoku. For noen gir dette mestring, men hos meg trigger dette hjernetåken dessverre, sier Christel Brurås-Leine (midten).
  • Bethen Steenbuch

Firebarnsmoren Christel Brurås-Leine (41) har «hjernesterktime» sammen med andre pasienter. De spiller memory, men Christel kjenner at hun blir dårlig av å konsentrere seg.

– Jeg leter etter ord, husker ikke hvor i kjøkkenskuffene ting er, vet plutselig ikke hvordan jeg tar på meg BH, sier Brurås-Leine.

Siden april har hun møtt tre dager i uken ved Godthaab Helse- og rehabilitering i Bærum.

Flere yngre pasienter

40 prosent av pasientene med senfølger ved Godthaab er under 40 år, viser tall fra Sunnaas sykehus.

Godthaab har flere yngre pasienter med senfølger enn før og en økning i antall kvinner som henvises. Ventetiden på behandling er tre–fire uker.

Brurås-Leine er sykepleier av yrke. Hun er overrasket over hvor mye viruset har påvirket kroppen langt mer enn luftveiene.

– Når jeg trener litt, letter hjernetåken og pusten blir mer regelmessig. Jeg får pause fra vakuumtilstanden, sier Christel Brurås-Leine.

Mange får senskader

Blant dem som får senplager av korona, har 46 prosent fortsatt symptomer etter ett år. Det viser en ny norsk studie, kalt Bergensstudien. Den ledes av Nina Langeland, professor i infeksjonsmedisin ved Haukeland sykehus.

Studien omfatter 233 pasienter og ble publisert i august i år i det etablerte tidsskriftet Clinical Infectious Diseases i USA.

− At 46 prosent av dem som får senplager, har symptomer etter ett år, er et høyt tall. Men man kan også se resultatene fra studien slik: 54 prosent er uten symptomer etter ett år, sier professor Nina Langeland.

Til sammenlikning viser tidligere studier at rundt 15 prosent av pasientene får senfølger etter influensa, ifølge Langeland.

Vaksine beskytter noe

Både i Norge og i utlandet forskes det mye på forekomsten av senfølger etter covid-19.

– Heldigvis begynner det nå å komme resultater på hva man kan gjøre med senfølger av covid-19. Forskningen viser noe forskjellig resultat på hvor hyppig dette forekommer. De fleste studier viser at vaksinering beskytter noe, sier forskningssjef Signe Flottorp i FHI.

Nå følger forskerne i Bergen opp dem som ble smittet av deltavarianten og omikron i Bergen med tanke på senfølger. De ønsker også å se på kognitive senfølger (konsentrasjon, hukommelse) av covid-19 sammen med NTNU.

Problemer med hukommelse

Bergensstudien viser at også yngre som sliter med senplager, får kognitive symptomer. Problemer med konsentrasjon og hukommelse er vel så store for dem under 60 år.

– Både eldre og unge får langvarige symptomer. Men eldre får mer utmattelse og tungpust, sier Langeland.

Etter 12 måneder har alle som får senplager, færre symptomer. Men noen sliter fortsatt med kognitive problemer, som hukommelse og konsentrasjon, ifølge Langeland.

– De som har slitt lenge, får ofte lettere symptomer etter hvert, sier hun.

– Rehabiliteringen går også på å lære å mestre en hverdag med forskjellige symptomer og bygge opp en kropp som har gått til grunne etter lang tid med utmattelse, sier Christel Brurås-Leine (i midten).

Individuell behandling

Noen pasienter med senplager får behandling ved sykehus rundt om i landet.

Kysthospitalet i Stavern (Sykehuset i Vestfold) har hatt 50 innleggelser siden våren 2020. I tillegg har de hatt 450 polikliniske pasienter med senfølger.

Pasientene får individuelt tilpasset behandling. Det kan være gradvis å øke aktiviteten eller kognitiv terapi.

Nå er Kysthospitalet og Ahus i gang med en studie med foreløpig 310 pasienter, for å se om denne behandlingsmetoden har effekt.

Får bedre kontroll

– De fleste får først en forklaring på hvorfor de opplever slike plager. Da får de bedre kontroll på sin situasjon, sier Andreas Horsdal, avdelingssjef ved fysikalsk medisinsk avdeling, sykehuset i Vestfold.

Horsdal synes ikke man skal putte senfølgene i den fysiske eller psykiske båsen.

– Uansett så er kroppen belastet. Symptomene er reelle og bør tas på alvor av helsepersonell. Mange prøver viser ingen tegn til sykdom. Men man kan oppleve symptomer likevel, som tretthet og hodepine, sier han.

Lå bare på sofaen

Som avdelingssykepleier fulgte Christel Brurås-Leine opp kolleger med senfølger etter korona. Da hun selv ble syk, var hun tilbake på jobb etter åtte dager, men så kom senfølgene. Hun har ikke klart å jobbe etter det.

– Som sykepleier vet jeg at utmattelse ikke er uvanlig etter virusinfeksjoner. Men jeg synes antallet som opplever senfølger etter korona virker unormalt høyt, sier Brurås-Leine.

– Før jeg kom til Godthaab i slutten av april, lå jeg stort sett på sofaen.

Nå kan jeg gå meg en lengre tur. Utmattelsesanfallene kommer fortsatt, men varer kortere, sier hun.