Hva visste samferdselsministeren om fiaskoen som var i emning? Dette sier han.

Jon-Ivar Nygård (Ap) vil ha svar på Bane Nors evne til å håndtere risiko. Og han vil vite mer om kulturen i organisasjonen. Nå varsler han tett oppfølging av styret.

– Flaut? Nei, jeg vil ikke bruke begrepet flaut, men det er ikke en heldig situasjon å komme i, sier han.

Follobanen, den 36,8 milliarder dyre og 22 kilometer lange togstrekningen som skulle spare 11 minutters reisetid, er utsatt på ubestemt tid.

Jon-Ivar Nygård er sjefen for alt dette. Han er samferdselsminister.

Han mister ikke nattesøvnen. Men han er ganske så direkte om en del ting.

– En alvorlig hendelse

Kort oppsummert er åpningen av Follobanen kalt en fiasko.

Den litt lengre versjonen er at da banen åpnet, tok det bare ni dager før den stengte. Årsakene er uklare og sammensatte. Men det begynte å brenne – to ganger på kort tid. Hovedteorien er at vannlekkasje på en elektrisk komponent, kombinert med underdimensjonerte kabler, førte til brannene.

Men så kom utsettelsene. Og flere feil. Da de endelig skulle teste banen igjen, begynte det å brenne enda en gang.

25. januar kastet Bane Nor kortene: Follobanen er nå utsatt på ubestemt tid.

Som Nygård sier:

– I sum en alvorlig hendelse for norsk jernbane.

Så, hva nå?

Nødbrems før åpning?

Nygård snakker om styring og statens oppgave som eier. Stort tema, og ganske kjedelig for mange. Det vi egentlig lurer på, er så mye mer konkret.

• Visste egentlig samferdselsministeren hva som foregikk inn mot åpningen av Follobanen?
• Ble han godt nok informert om at testkjøringen ble holdt på et minimum?
• Visste han at Bane Nor drev feilretting til siste sekund, og at sterke fagmiljøer var kritiske til dimensjoneringen av strømkablene?

Svaret er nei.

Men, og her kommer resonnementet om styring og statens oppgave som eier inn: Burde han visst?

Svaret er kanskje.

Bane Nor sa til departementet at tidsfristen var stram, men realistisk. Likevel sier Stine Undrum, konserndirektør for utbygging i Bane Nor, at statsråden har vært klar over risikoen. Det var også Bane Nor som tok avgjørelsen om at toget skulle gå 11. desember.

Det store spørsmålet

Var ministeren godt nok orientert?

– Det var ikke grunnlag for å undersøke det nærmere siden risikoen ble meldt om å være under kontroll, sier Nygård.

– Føler du deg holdt utenfor? Kunne du, gitt tilstrekkelig informasjon, grepet inn?

– Når Bane Nor sier at fremdriften er under kontroll, så legger jeg til grunn at den er under kontroll.

– Men sett i ettertid, da. De hadde jo ikke kontroll?

– Det blir å spekulere i årsakssammenheng. Vi vet ikke hva som er grunnen til dette.

Nygård sier gjentatte ganger at han er spent på hva den eksterne gjennomgangen vil vise.

– Men den hypotesen er én av mange mulige forklaringer: Er det slik at Bane Nor ble presset eller stresset av en åpningsdato, spør Nygård.

– Er det noe særegent ved Follobaneprosjektet som kan ha bidratt til at det er blitt som det er blitt?

– Det særegne er at det er et gigantisk prosjekt, blant de aller, aller største i Norge på land. Det er en realitet, selv om det ikke er en unnskyldning, at det ikke har vært all verdens kompetanse på å bygge jernbane. Dette var blant de viktige, store prosjektene. Det kan være en del av historien at vi måtte bygge oss opp på nytt igjen, sier Nygård.

Han er mer frittalende på spørsmål om organisasjonen Bane Nor.

Kulturen?

Statsråden sier er det «noen utfordringer med håndtering av disse prosjektene».

Hva betyr egentlig det?

La oss ta en pause og dra tilbake til dagen hvor man plutselig så konturene av det som kanskje er et større problem. Etter et oppvaskmøte 3. januar svarte konsernsjef Gorm Frimannslund på spørsmål fra pressen sammen med Nygård.

Der sa Bane Nor-sjef Frimannslund rett ut at han ikke visste om en rapport som beskrev beregningene som var gjort om strømanlegget. Tallgrunnlaget for strømsystemet i Norges dyreste samferdselsprosjekt, var ikke troverdige. Det hadde Norconsult advart om i høst.

– Kommer relevant informasjon oppover i selskapet?

– Denne rapporten fra Norconsult viser at det åpenbart at informasjonen ikke fløt oppover. De som fikk den informasjonen, antok nok at den var håndtert, men dette var nok noe konsernledelsen ville vite, sier Nygård.

– Hva tenker du om at Frimannslund står og sier at han ikke visste?

– Jeg vet ikke bakgrunnen for det han ikke visste, men så gjorde han ikke det, da.

Han nevner den eksterne granskingen på nytt, og at dette blant annet er et interessant spørsmål for den.

– Kultur og evnen til å håndtere risiko er temaer for en ekstern gjennomgang. Det er også grunner til at vi involverte oss med styret. Vi har en forventning om at styret jobber med planer og tiltak fremover også med tilpasninger og endringer i foretaket.

– Hva mener du med kultur?

– Etterleves regler og rutine? Er det god nok håndtering for avvik og risiko i selskapet? Det er interessant å finne ut om de har det.

– Er dette egentlig et varsel om endringer?

– Nei, selskapets styre må se på dette. Det er en forventning fra vår side at de gjør det, sier Nygård som varsler en tett dialog og oppfølging av styret fremover.

– Hva skal til for at du vurderer om styret må kastes?

– Det er ikke på min dagsorden nå. Vi har jobbet med styret. Det kommer an på utviklingen i saken, sier Nygård.

Foreløpig har han tillit til styret. Og styret har tillit til konsernsjefen.