Norge

Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte

Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk.

Lærer Hedda Eia Vestad gir råd til Sebastian Asmyr (12) og Sebastian Christiansen (11) som programmerer legoroboter på sommerskolen i Oslo. Foto: Borgen, Ørn

  • Ingvild Fjelltveit

Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket.

I fjor var det i overkant av 60.000 studenter på studier som omfattes av såkalt skikkethetsvurdering, viser tall fra Norsk senter for forskningsdata.

Totalt ble det meldt inn rundt 150 tvilsmeldinger fra studenter, faglærere og andre som uttrykket bekymring for om en student var egnet til jobben han eller hun utdannet seg til.

– Tallet er veldig lavt. Jeg frykter at vi bare ser toppen av isfjellet, sier Kari Kildahl, skikkethetsansvarlig ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og leder for det nasjonale arbeidsutvalget for skikkethetsvurdering.

Sikkethetsansvarlig ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Kari Kildahl. Foto: Privat

– Kan ramme sårbare grupper

HiOA er den institusjonen med flest studenter som er underlagt skikkethetsvurderinger.

– I verste fall fører dette til at vi utdanner personer til yrker de ikke er egnet til. Det kan ramme sårbare grupper og gå utover personen selv, som havner i en jobb vedkommende ikke mestrer, sier Kildahl.

Det er ikke en menneskerett å bli lærer.
Silje Marie Berntzen, leder for pedagogstudentene

Tre ble utestengt i fjor

I 2015 ble én student utestengt fra lærerutdanningen på Universitetet i Oslo, én sykepleierstudent fra Diakonhøgskolen i Oslo og én sykepleierstudent fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sakene som behandles i skikkethetsnemden er strengt taushetsbelagte, og ingen av de tre utdanningsinstitusjonene ønsker å kommentere hva som var årsaken til at tre studenter ble utestengt derfra i fjor.

– Men generelt kan jeg si at sakene som fører til utestengelse er komplekse.
Studenten oppfølger ikke flere av kravene i forskriftene, er ikke egnet til å
jobbe med sårbare mennesker og har lite selvinnsikt når det gjelder
tilbakemeldingene han eller hun får. Det er også ofte frykt for at personen
vil søke seg til andre institusjoner dersom den blir bedt om å slutte
frivillig, sier Kari Kildahl ved HiOA.

– Vi har løpende skikkhetsvurderinger der studentene får tilbakemeldninger og veiledning. Når det kun dreier seg om faglige mangler, vil studentene få karakteren ikke bestått. I skikkethetssaker er det en helhetsvurdering av både det faglige og personlige som gjør at man tenker at denne studenten utgjør en mulig risiko i framtidig yrke, forklarer Liv Thorhild Undheim, institusjonsansvarlig for skikkethet ved VID vitenskapelige høgskole, som Diakonhjemmet er en del av.

– I disse sakene har vi samtaler og tilbyr forsterket veiledning. I en del tilfeller veiledes studenten ut av utdanningen.

Også i 2014 mente flere at for få studenter ble vurdert for skikkethet. Av 100.000 studenter var bare 19 uskikket

Sigrid Bartnes (12) viser lærer Hedda Eia Vestad at legoroboten hennes er programmert til å finne frem til en farge på kartet på gulvet. Foto: Borgen, Ørn

– Det bør lyse en varsellampe

Lærerutdanningen er en av 33 studieretninger der studentene skal vurderes om de er skikket til sitt fremtidige yrke.

Hedda Eia Vestad var ferdig utdannet lærer i vår. Da hun studerte, var hun studentrepresentant i skikkethetsnemnda på HiOA, og holdt foredrag for studenter om skikkethetsvurderinger.

Nå jobber Eia Vestad for andre gang på sommerskolen i Observatoriet i Oslo. Jobben har forsterket den ferske lærerens syn på at det er viktig at personer som ikke er egnet til å bli lærer, plukkes opp.

– Det er egentlig ganske enkelt: Har du en medstudent du ikke vil ha som kollega, ikke vil at skal være lærer for dine barn eller ta vare på noen du er glad i, bør det lyse en varsellampe, sier hun.

Studentorganisasjonene: - En stor utfordring

Flere av de største studentorganisasjonene deler bekymringen over for å varslinger:

– At så få melder fra, er en stor utfordring. Det er ikke en menneskerett å bli lærer. Vi må tørre å si fra om studenter som ikke passer til yrket, sier Silje Marie Berntzen, leder for pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

– Det er for få tvilsmeldinger. Jeg tror for få kjenner til regelverket og at mange vegrer seg for å melde fra, sier Cathrine Villemo Tallaksen Svendse, leder for NSF Student, sykepleierstudentenes organisasjon.

Hun tror de mest graverende tilfellene blir plukket opp, men at det er en risiko for at det utdannes personer som ikke burde jobbet med mennesker.

  • I år er første gang studentene må ha minst karakter 4 i matematikk for å bli lærer. Det gjorde at færre kom inn på lærerutdanningen

Vil la studenter varsle anonymt

Norst studentorganisasjon (NSO) mener noe må gjøres for at flere skal varsle, og vil la studenter sende tvilsmeldinger anonymt. Det har man ikke mulighet til i dag.

– Å kunne varsle anonymt vil senke terskelen for å melde fra om ting man reagerer på. Dagens ordning gjør at den som sender inn en tvilsmelding står i fare for å bli uthengt i sitt eget miljø, sier Marie Andenæs, leder i NSO.

– Kan det føre til at det kommer useriøse henvendelser?

– Vi tror ikke det, for man vil fremdeles måtte oppgi navnet sitt til den sikkerhetsansvarlige på institusjonen. Forskjellen er at man får være anonym for den man melder tvil om, inntil saken eventuelt går til skikkehetsnemden, sier Andenæs.

Marianne Andenæs, leder Norsk Studentorganisasjon. Foto: Norsk studentorganisasjon

Upassende holdninger og samarbeidsproblemer

Pedagogstudentene og sykepleierstudentene støtter forslaget, mens Kari Kildahl ved HiOA er mer avventende.

– I sakene jeg har hatt, har det ikke vært et problem at studentene som melder fra ikke får være anonyme, sier Kildahl.

Hun tror mer informasjon til studenter og ansatte om regelverket er det som må til for at flere skal varsle.

HiOA var den utdanningsinstitusjonen som fikk inn flest tvilsmeldinger i fjor: 55 av de rundt 150 på landsbasis.

– Hva gikk de på?

– Det kan være alt fra ytringer i sosiale medier som avslører upassende holdninger eller psykiske problemer, til manglende samarbeidsevner som kommer til syne gjennom gruppearbeid på studiene, forteller Kildahl.

Når institusjonsansvarlig vurderer en tvilsmelding som seriøs, kaller den studenten inn til et veiledningsmøte. Der påpeker man hva studenten må bli bedre på.

For eksempel at vedkommende bør bli bedre i norsk, jobbe seg gjennom sine psykiske lidelser eller bli bedre til å samarbeide.

– En god del av studentene vi ble varslet om i fjor, anbefalte vi å slutte, noe de også gjorde. For andre hjelper veiledningen studenten til å bli skikket og kunne fortsette på studiet, sier Kildahl.

Dersom en student ikke responderer på veiledning eller nekter å slutte på studiet, havner saken hos skikkehetsnemden. Der kan studenten bli utestengt fra studiet i inntil fem år.


Kunnskapsministeren på besøk på Sommerskolen i Oslo i 2014. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Kunnskapsministeren ikke bekymret

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier at det viktig å sikre at man kan ha tillit til fagpersonene som møter oss i sårbare situasjonerer, men er ikke bekymret for antallet tvilsmeldinger.

– Tallet kan synes lavt, men den viktigste vurderingen av studentene skjer gjennom eksamen og praksisstudier. Jeg har tiltro til at undervisningspersonell, praksislærere og andre melder fra hvis de møter studenter som ikke er skikket for yrket, skriver han i en epost til Aftenposten.

Statsråden mener at dagens forvaltningslov gir gode muligheter for å verne om den som sender inn en tvilsmelding, og ser derfor ikke behovet for anonyme tvilsmeldinger, slik NSO foreslår.


Interessert i studier og utdanning? Da bør du lese disse sakene:

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Varsling
  3. Høyere utdanning