Norge

Sjekk om det har vært nedgang i fraværet på din videregående skole

Den omstridte fraværsgrensen har gitt resultater, ifølge Regjeringen. Antall fraværsdager i den videregående skolen har gått ned med 40 prosent. Nedenfor kan du se hvordan fraværet har utviklet seg på din skole.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg presenterte resultatet etter ett år med ny fraværsgrense. Foto: Tore Meek, NTB scanpix

  • Lorns Bjerkan
  • Kristine Hellem Aanstad
  • Torstein Ringnes (red. utvikler)

Nedgangen er på 33 prosent dersom man måler fraværet i antall timer. Ifølge Regjeringen er det også færre elever som slutter underveis i skoleåret – og færre som ikke får karakter i ett eller flere fag.

– Tallene viser at elevene er mye mer til stede på skolen, og at færre faller fra underveis i skoleåret. Dette er veldig bra og viser at fraværsgrensen har virket slik den skulle, sier statsminister Erna Solberg (H).

  • Rundspørring blant fastleger: Ti prosent av arbeidstiden går nå til «frisk» ungdom

– Alt tyder på at dette fungerer

Den omstridte fraværsgrensen ble innført i fjor høst og går ut på at elevene mister retten til karakter i et fag dersom de har ugyldig fravær i mer enn ti prosent av timene i faget. Har man mer enn dette, men under 15 prosent, kan rektor foreta en skjønnsmessig vurdering av om eleven skal få karakter.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forteller at yrkesfagene tidligere har hatt høyt fravær.

– Dette fraværet er nesten halvert sammenlignet med forrige skoleår. Det er nå lavere fravær på yrkesfag enn på studieforberedende, sier han.

– I det store og hele viser nedgangen i fravær at fraværsregelen fungerer etter hensikten. Først og fremst fordi fraværet går massivt ned, bade dagsfravær og timefraværet, i alle fylker på alle linjer.

Om fraværet har gått ned på din skole fra skoleåret 2015–16 til 2016–17, kan du se her:

I tillegg til nedgangen i fraværet peker Isaksen på at andelen elever som ikke har møtt opp nok til å kunne vurderes, har gått noe ned nasjonalt. Også andelen elever som slutter i løpet av skoleåret, gikk ned forrige skoleår.

Det finnes ikke tall der man kan se utviklingen på den enkelte skole på dette, men det finnes tall for utviklingen i de ulike fylkene:

– Hva vet dere om hvordan fraværsregelen påvirker frafallet i videregående?

– Vi kan ikke sette to streker under svaret på om dette gjør at flere fullfører videregående. Men vi har grunn til å tro at hvis du er mer til stede, og det er færre som slutter i løpet av skoleåret, så er det flere som vil fullføre. Men den fasiten har vi ikke ennå, sier han til Aftenposten.

Det å måle frafall i videregående er noe annet enn hvis man måler elever som slutter i løpet av skoleåret. Dette er fordi man kan fullføre videregående selv om man slutter i løpet av ett skoleår.

– Nedgang av feil grunner

Nestleder for Elevorganisasjonen, Philip Vogsted, er ikke overrasket over at fraværet har gått ned det siste året. Han sier at elever møter på skolen fordi de føler seg truet til det.

Nestleder for Elevorganisasjonen, Philip Vogsted. Foto: Lorns Bjerkan

– Problemet er at de har gått ned av feil grunner. Elevene møter opp på skolen fordi de er redde for å miste karakteren i faget sitt. Vi får ikke inntrykk av at fokuset ligger på hvordan skolehverdagen vår er, men bare at vi møter opp og er der. Det bør fokuseres mer på at elevene trives og har en god skolehverdag. Det føler vi ikke disse resultatene viser at vi har.

Han peker også på at elevundersøkelsen viser at motivasjonen hos elever har gått ned i 10 fylker.

– Vi vil heller skape en skole hvor elevene kommer fordi de har lyst og er motiverte. Ikke fordi de blir tvunget inn i et klasserom hvor de sitter og er umotiverte.

– Hvilke andre tiltak kan skape lignende resultater?

– Økt lærertetthet, bedre tilpasset læring til hver enkelt elev og styrket team rundt eleven, sier han.

Kunnskapsministeren mener at Elevorganisasjonen ikke har belegg for å si at elever møter på skolen fordi de føler seg truet til det.

– Det er en voldsom overdrivelse at det at man må forholde seg til et regelverk som sier at friske folk skal være på skolen så sant de ikke er syk eller har andre tungtveiende grunner til ikke å være der, er frykt. Det er å ha de samme forventninger som vi har til alle andre mennesker i samfunnet, sier han.

– Fraværsreglene tolkes og praktiseres ulikt

I september var Aftenposten i kontakt med flere rektorer, og de var uenige om hvor godt Røe Isaksens nye fraværsregime fungerer.

For en måned siden skrev Skolelederforbundet et notat til kunnskapsministeren, hvor det sto at erfaringer fra første halvår er at «fraværsreglene tolkes og praktiseres ulikt».

De svarte da med at 10,4 prosent fravær ikke kan rundes ned.

– Vi har fått tilbakemeldinger på at dette er blitt praktisert ulikt, og vi så derfor behov for å presisere at grensen for udokumentert fravær går ved 10.0 prosent. Noen skoler har valgt å runde ned til 10. prosent fravær hvis eleven har hatt eksempelvis 10.4 prosent udokumentert fravær, opplyste avdelingsdirektør Cathrine Børnes.

Innført for ett år siden

Fraværsgrensen ble innført i fjor høst. Innføringen av en fraværsgrense vil i første omgang gjelde i en periode på tre år, og det er iverksatt et forskningsprosjekt som skal se på konsekvensene av regelendringene.

Bakgrunnen for innføringen var at kunnskapsministeren følte stigende uro ved fraværet i videregående skoler.

– Dagens situasjon er ikke holdbar, sa han til Aftenposten.

Les mer om

  1. Fraværsgrense
  2. Kunnskapsdepartementet
  3. Erna Solberg
  4. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Fraværsgrensen må bestå

  2. NORGE

    Utdanningsdirektoratet presiserer fraværsgrensen: Nei, 10,4 prosent kan ikke rundes ned...

  3. NORGE

    Stor nedgang i fraværet for de svakeste elevene

  4. POLITIKK

    Bedre karakterer og betydelig lavere fravær etter at fraværsgrensen ble innført

  5. NORGE

    Fortsatt lavt fravær i videregående skole

  6. KRONIKK

    Det er de mest utsatte elevene som befinner seg i fraværsgrensens dødvinkel