Norge

Singellivet. Mange føler seg utenfor

Kostbar frihet eller oppskrytt ensomhet? Singellivet er et tveegget sverd.

Å gå inn i en tilværelse som singel var en tøff overgang, erfarte både Grete Lepperød og Harald Eriksen. I dag kaller de seg «lykkelig single». Men det krever bevisst mot å komme dit, mener de.

  • Per Annar Holm (foto)

Stadig flere nordmenn opplever å kjenne på singellivets gleder og sorger – i en kortere eller lengre periode. Og amerikanske fjernsynsserier som Sex and singelliv og Friends har gitt enda flere av oss innblikk i singeltilværelsens gleder – og frustrasjoner. Er den single glad og fri som fuglen, gjør hva han vil, slipper å ta smålige hensyn til en partner? Eller i virkeligheten – ulykkelig ensom og med dårlig råd?

I en spørreundersøkelse interesseorganisasjonen SingelSammen har gjennomført denne sommeren, svarer kun seks prosent at de er svært fornøyd med singeltilværelsen. Nesten halvparten har ikke reist på ferie, fordi de da måtte ha reist alene. Og av de 646 personene som har svart, sier 46 prosent at de har møtt fordommer som at det må være noe galt med han eller henne, ettersom de er single.

Grete Lepperød, i SingelSammen.

— De fleste er fornøyde og har det fint. Men på enkelte områder var nok tilbakemeldingene overraskende negative – en indikasjon på at mange føler seg utenfor. Vi må vel erkjenne at mange ønsker seg en partner. Men vi kan likevel være fornøyde, sånn vi har det. Selv vil jeg definere meg som lykkelig singel – med drømmer, understreker Grete Lepperød i SingelSammen.

Lære å leve

SingelSammen ble etablert i 2009 med utgangspunkt i Tønsberg og Vestfold, og jobber for å bedre levekårene økonomisk og sosialt for single. I løpet av to år har organisasjonen vokst til å telle rundt 300 medlemmer, og mottar offentlig støtte.

Harald Eriksen har vært aktivt med fra starten, og mener dette har bidratt sterkt til at han har kommet noenlunde helskinnet gjennom en tøff periode, etter en skilsmisse i 2002.

— De første tre årene etter skilsmissen levde jeg som i en mørk tunnel. Jeg hadde en datter på åtte, to stedøtre, bil, båt, hytte på fjellet. Det var som å være halvveis i Vasaloppet, og så plutselig bli satt tilbake på «start» – med en ski. Jeg var bunnløst fortvilet, og startet opp med å gjøre alle de klassiske «feilene»; Sene kvelder på byen for å sjekke damer, eller isolert foran pc-en på alskens sjekkesteder på nett. Jeg levde i et vakuum, og klarte ikke tenke på egen livskvalitet. Til slutt forsto jeg at jeg aldri kom til å finne svarene på den måten. Jeg måtte rett og slett lære meg å leve alene, sier Eriksen.

Stiller krav

Han begynte å gå turer, løpe turer, finne nye aktiviteter – og oppsøke venner.

— Jeg er ikke en person som tråkker over dørstokken til folk i tide og utide. Men nå var jeg bare nødt til å stikke innom gamle venner, rett og slett for å slippe å være alene, og for å gi meg og datteren min en sosial ramme rundt vårt samvær. Vi tilbrakte feriene sammen med vennegjengen, og venner med barn. Det betydde utrolig mye for både datteren min og meg å vite at vi hadde disse nære relasjonene, sier Eriksen.

Etter ni år lever han fortsatt alene, men utelukker ikke at ting kan endre seg – når han er klar for det.

— Jeg stiller høye krav til livet, og vil ikke gå inn i et nytt forhold for å slippe å være alene. Singeltilværelsen har sine utfordringer, og det er ikke tvil om at politikerne kunne vinne en stor gruppe velgere om de la forholdene bedre til rette for oss. Det er et fritt, ærlig valg å være singel, men vi skal da ikke behandles som spedalske av den grunn, sier Harald Eriksen.

Stadig flere

Det er 840 000 aleneboende i Norge. Og det blir stadig flere single, ifølge Turid Noack, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB):

— Vi har over flere tiår sett en utvikling i andelene som på et gitt tidspunkt lever alene. Dette kan i teorien skyldes at det er blitt flere som ikke ønsker å inngå samliv i det hele tatt, eller venter lengre med å flytte sammen. Våre analyser tyder imidlertid ikke på at det er noe slikt som ligger bak. Hovedforklaringen synes å være økende skilsmissehyppighet samt brutte samboerskap. Det gjør at flere må belage seg på kortere eller lengre singleperioder gjennom livsløpet, sier Noack.

Singelklubber

Det har de siste årene ploppet opp en rekke forskjellige singlegrupper omkring i landet, både som åpne, sosiale selskapsklubber, eller også som mer smale interessegrupper – oftest med utgangspunkt i Internett.

En av de tidligste grupperingene for single, Ensliges Landsforbund, ble etablert i 1957 med fokus på å skaffe bolig til enslige. Forbundet har klart å få gjennomslag for flere krav – som regler for pendlerfradrag for enslige og nye regler for husbanklån. Om et par uker arrangerer forbundet Singeldagen, med politikerdebatt i samarbeid med Senterkvinnene i Vestre Aker.

På sitt meste hadde Ensliges Landsforbund rundt 20000 medlemmer. I dag er imidlertid gjennomsnittsalderen over 70 år.

— Det kan virke som vi ikke appellerer til den yngre garde, selv om sakene som vi arbeider med gjelder alle enslige, erkjenner generalsekretær Elsebeth Bache.

Mange kvinner

Concordia.no er en nyere venneforening som arrangerer foredragskvelder, reiser, fester og kurs. Aktivitetene foregår ofte i interessegrupper med en kontaktperson.

— Mange som opplever samlivsbrudd eller at partneren går bort, erfarer at det ikke alltid er like greit å være «femte hjul på vognen», men finner at det kan være bra med et sted hvor en treffer andre menn og kvinner i samme situasjon.

Dessverre er det flest kvinner som søker til foreningen. Vi hadde gjerne sett at det hadde vært flere menn som hadde vist sin interesse, sier Grete Lindahl.

Også ansatte ved Universitetet i Oslo har sin egen singelklubb, - Singelklubben UIO. Klubben har ingen politiske krav, og er mer en selskapsklubb med tematiske foredrag, teaterkvelder og middager.

Urettferdige avgifter

Flere politikere har den siste tiden tatt til orde for å innføre ordninger som tilgodeser enslige bedre enn i dag – blant annet kommunale avgifter etter forbruk. For singeltilværelsen koster, det er de enige i.

— Det er urettferdig at vi har et avgiftssystem som er bygget på 50-tallets familiestruktur. Levekårsundersøkelsen for single viser at de single taper på boligmarkedet, lønnsutvikling, helse og har vesentlig lavere levekår enn kjernefamilien, sa Venstreleder Trine Skei Grande på partiets egen nettside senest i sommer.

Venstre vil endre avgiftssystemet for NRK-lisens, strøm og kommunale avgifter. Dette er positivt for miljøet og de aleneboende, fremholder Grande.

Rangstige

Ifølge SSB er enpersonhusholdninger mest vanlig i storbyene, og det er her vi finner de enslige kvinnene. I aldersgruppen 20–59 år er overskuddet av enslige menn størst i de minst sentrale kommunene - på landsbygda.

Sosialantropolog og professor ved Markedshøyskolen, Runar Døving, peker på at kjernefamilien fortsatt er idealet, men vi blir stadig mer seriemonogame.

— Det sosiale rangsystemet fungerer sånn at kvinner gifter seg opp, og menn gifter seg ned – såkalt hypergami. Det er forventet at kvinnene skal ha sterke, intelligente, selvstendige, rike menn, Men øverst der oppe finnes ikke nok menn som matcher deres krav, og de risikerer i stedet å gå inn i en singeltilværelse.

På samme måte er det flest single, barnløse menn nederst i systemet – blant de med lav utdanning og lav sosial status.

Aldri har så mange kvinner fått barn, som i dag. Men disse barna er fordelt på færre menn, sier Døving.

Les mer om undersøkelsen på: Singelnett.no

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Aldri har så mange bodd alene: – Aleneboertiden er ikke bare en overgangsfase

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Hun er frivillig singel og har aldri hatt det bedre. Men nå tviler hun.

  3. NORGE
    Publisert:

    Frode Thuens tre tips for å finne kjærligheten

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Hvorfor går menn oftere rett inn i et nytt forhold? Frode Thuen svarer.

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    Single Christine (24) har datet non-stop i fire år: «Det er som om jeg har brukt opp følelsene. Det er bare tomt.»

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    - Damer kommer og vil bli med meg hjem. Det er ikke så sjarmerende.