Norge

Kjenner du igjen disse ungdommene?

Jo, det er to norske ungdommer med en grønn dagsorden som krever en sterk internasjonal klimaavtale.

olesklodehvemerdette.jpg
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Men bildet er ikke fra Paris.

Det ble tatt i Haugesund for 26 år siden. De to har fortsatt samme politiske kampsak: En sterk global klimaavtale.

Og nå er arenaen Paris.

Den gang kjempet de mot gamle holdninger i Høyre – nå kjemper de mot arabiske sjeiker og amerikanske oljebaroner.

Tine Sundtoft var delegat på Høyres landsmøte fra Aust-Agder og Børge Brende var formann i Unge Høyre. På landsmøtet i 1989 kjempet de gjennom oppsiktsvekkende nye miljøvedtak i det nye partiprogrammet.

sundtoft_brende.jpg

Med Erna på slep

Medspillere i den ”grønne Høyre-opprøret” i Haugesund var andre ungdomspolitikere under 30, som Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker og Kristin Clemet. (Sjekk foto-faksimilen litt lenger nede).

De fikk gjennomslag for at ”forurenser skal betale” og ”føre-var-prinsippet”. Ikke revolusjonerende i miljødebatten, men nytt og fremmed i partiet Høyre den gangen. Partiet vedtok også at det måtte jobbes for en global klimaavtale, og Høyre vedtok at Norge utslipp i år 2000 ikke måtte være høyere enn de var i 1990.

(Akkurat det målet forsvant i 1990-tallets politiske CO2-tåke, akkurat som for alle andre partier i Norge som brydde seg om klima den gangen).

Hvordan skal det gå?

Les også

«Alle» sier vi må gjøre noe med klimaet nå. Her er syv punkter om hvorfor det er så vanskelig.

Nye store løfter

Nå sitter de to i en regjering som har lovet at norske utslipp i 2030 skal være 40 prosent lavere enn de var i 1990. Bare fremtiden vil vise om de lykkes denne gangen. I øyeblikket er norske utslipp drøyt tre prosent høyere enn i 1990.

Søndag fikk Tine Sundtoft sitt kanskje livs vanskeligste jobb. (Ja, til og med vanskeligere enn å være klimaminister i regjering med Fremskrittspartiet).

Hun skal hjelpe den franske utenriksministeren med å få på plass noe av det aller vanskeligste i en ny klimaavtale – nemlig hvor ofte og hvordan nasjonale klimamål skal oppdateres, og hvor ofte verden skal få sjekke hvordan det går med løftene rundt i de enkelt land.

Seier: CO2-avgiften

Faksimile av Aftenposten 15. april 1989. Hvor mange kjenner du igjen?

Jeg møtte de to ”ungdommene” til en kjapp prat om fortid, nåtid og fremtid:

-Hva var det viktigste dere fikk til den gangen i 1989?

Sundtoft: -Børge hadde organisert oss godt, og vi fikk flertall på landsmøtet for både føre-var og forurenser betaler. Allerede i 1991 ble forurenser-betaler-prinsippet gjennomført i praksis da Syse-regjeringen fikk vedtatt CO2-avgift på sokkelen. Dessuten fikk vi programfestet behovet for en klimaavtale og for regnskogbevaring.

Brende: -Vi var godt forberedt, det var viktig. Bellona og Frederic Hauge hadde inspirert og hjulpet oss. Og vi fikk større gjennomslag enn jeg hadde trodd på forhånd. Jan P. Syse kom oss i møte, og vi fikk viktig støtte av Kåre Willoch.

-Hva har overrasket mest i årene som fulgte?

Sundtoft: -At vi fortsatt kjemper for akkurat det samme. At vi fortsatt jobber for en klimaavtale og at vi fortsatt jobber for en global CO2-avgift.

Brende: -Mange miljøsaker vi kjempet for den gangen var krevende, men mulige å løse uten store grunnleggende samfunnsendringer – som å redde ozonlaget og redusere sur nedbør. Å løse klimaproblemet har vist seg mye tøffere, det må til store grunnleggende omlegginger av hele energisystemet. Det har tatt tid, og vekker sterke motkrefter. Det er først nå næringslivet virkelig ser at kostnadene blir dramatisk mindre enn man trodde for 20 år siden.

børgeogsundtoft.jpg

-Hva har sviktet i klimakampen i alle disse årene som er gått?

Sundtoft: -Folk hadde stor forståelse for omlegginger i kamp for ozonlag og mot sur nedbør. Men i klimasaken sviktet kommunikasjonen. Man klarte ikke kommunisere at vi måtte gjennom en samfunnsendringer. Derfor mistet vi mange år og miljøvern ble fjernere for mange menneske. Vi mistet altfor mange år i overgangen fra "miljøarbeid til klimaarbeid”.

Brende: -Vi krevet for lite, vi var ikke klar over hvor fundamentale endringer klimakampen krevet. Men all historie må tolkes inn i sin samtid. Det vi foreslo i 1989 var nesten rabulistisk.

Sundtoft: -Jeg husker skoledebattene før valget i 1989, vi fra Unge Høyre var de med den mest offensive og nye miljøpolitikken.

-Hva vil Tine Sundtoft og Børge Brende anno 2040 si om innsatsen nå, i 2015. Vil dere si at dere ikke skjønte alvoret, eller…?

Sundtoft: -Jeg håper virkelig at jeg kan si at den jobben vi gjorde i 2015 førte til et gjennombrudd. At vi fikk til et rammeverk i Paris som ble et vendepunkt.

Brende: -Jeg håper jeg vil si at vi fikk på plass en avtale som fikk samme konsekvenser som Montreal-avtalen fra 1989 fikk for ozonlaget. Den reddet jordens ozonlag, nå er Paris-avtalen nødt til å redde jordens klima. I 2040 vil jeg kunne si at Paris ble historisk.

Sier Børge Brende og kommenterer tørt at de to politiske rådgiverne som bivåner vår lilleprat var henholdsvis 2 og 4 år gamle under Høyre-landsmøtet i 1989.

Les mer om

  1. Klimakrisen - Oles klode