Norge

Ny rapport: Én av ti skoler planlegger med for få timer – elever får ikke den opplæringen de har krav på

«Ikke greit», sier statsråden. «Alarmerende», synes Utdanningsforbundet. Elevorganisasjonen sier det er «skremmende», mens Norsk Lektorlag kaller praksisen på enkelte videregående skoler for «hårreisende».

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Berit Roald, NTB Scanpix

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartlagt undervisningstid og vikarbruk i videregående skoler. Målet har vært å finne ut om elevene får den undervisningen de har krav på – med kvalifiserte lærere.

Mandag formiddag ble rapporten publisert (se fakta nederst i saken). Den viser blant annet at:

  • Én av ti skoleledere oppgir at de planlegger skoleåret med færre timer enn elevene har krav på.
  • Seks av ti skoler planlegger med like mange timer, mens tre av ti skoler sier at dette varierer eller at de planlegger skoleåret med flere timer.

– Når én av ti rektorer sier de bevisst planlegger med færre timer, er det ikke greit. Det er ikke sånn at timetall er en veiledende norm. Dette er timer elevene har krav på, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten.

Kutter timer på grunn av økonomi

Skolelederne som planlegger skoleåret med færre timer enn elevene har krav på, sier ifølge rapporten at de gjør det for å få budsjettet til å gå i balanse.

Dette fører til mindre tid til læring for elevene og økt arbeidspress for lærerne, skriver NIFU-forskerne.

– Nei, de får ikke for lite penger til å oppfylle de lovpålagte kravene. De aller fleste fylker og skoler løser dette på en god måte, sier Røe Isaksen.

Han er glad for å ha fått tallene ned på papiret etter å ha hørt historier om dette i lang tid. Nå vil statsråden vurdere tiltak som å føre tilsyn med fylkeskommunene.

Bare halvparten tar høyde for eksamensperioden

Eksamensperioden er ifølge rapporten den enkeltårsaken som bidrar til at flest undervisningstimer faller bort. Rapporten viser i tillegg at:

  • Når skolelederne planlegger, oppgir kun halvparten at de tar høyde for eksamensperioden.
  • Ca. like mange sier de tar høyde for aktivitetsdager, klasseturer og veldedige aktiviteter, som Operasjon Dagsverk.
  • Ca. 3 av 4 lærere oppgir at de forsøker å gjennomføre vanlig undervisning i eksamensperioden, men hver tredje lærer gir uttrykk for at dette stort sett ikke fungerer.
  • Omtrent halvparten av norske lærere og skoleledere ønsker en endring av eksamensperioden for å sikre elevene mer undervisning.
  • Lærerne i 140-timersfag anslo at omtrent 1 av 10 undervisningstimer (15
    timer) falt bort av ulike grunner i skoleåret 2014–2015.

– Det er alarmerende

Utdanningsforbundet mener undersøkelsen bekrefter det lærere og tillitsvalgte har fortalt om i mange år:

– Mange elever i videregående får ikke undervisningstimene de skal ha. Det er alarmerende at en av ti lærere rapporterer at skolen bevisst planlegger med færre timer enn minstetimetallet, og at dette blir bekreftet av skolelederne som er spurt, sier Steffen Handal til forbundets egen nettside.

Leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Men hvordan planlegger man egentlig for færre timer enn loven sier?

– Problemet er at når skolens ledelse lager årsplaner for undervisningen så planlegges det med å gi elevene færre undervisningstimer enn det forskriften sier at de har krav på. Man vet at det dukker opp dager som går bort til for eksempel prosjekter som trafikkdager, men skolelederne tar ikke høyde for det. De timene som ikke blir holdt blir ikke erstattet og slik sparer de penger. Lærerne derimot må ta igjen disse timene i andre fag eller klasser, sier Handal.

Han mener Skole-Norge har havnet i en svært uheldig situasjon som ingen egentlig ønsker. Selv tror han følgende må på plass for å bedre situasjonen:

– Det må bli enklere å sjekke dette, og vi trenger derfor et lov- og regelverk som faktisk sikrer elevene denne retten. Så vi trenger bedre statistikk, selv om også jeg frykter det byråkratiserende elementet her.

– I tillegg må vi inn i den litt vanskelige diskusjonen om hva en undervisningstime egentlig er. Ikke minst må skolene sikres nok ressurser og elevenes rett til undervisning av en kvalifisert lærer må lovfestes, sier Handal.

Hva er egentlig en «undervisningstime»?

Rapporten avdekker også at det er usikkerhet og uenighet knyttet til hva en «undervisningstime» egentlig er.

I rapporten er funnet formulert slik: Det er i liten grad en felles forståelse blant aktørene av hva som inngår i en læringsøkt for at den formelt skal telle som en «time».

Når begrepet «undervisningstime» ikke er tydelig definert i lovverket, gir dette utfordringer med å kartlegge om elevene får det antall timer de har rett til, sier forskerne.

– Jeg vil vurdere hvordan det bør tydeliggjøres hva en undervisningstime er. I den forbindelse kan det bli aktuelt med endringer i regelverket, sier Røe Isaksen.

Lektorlaget: – Praksisen er hårreisende

Norsk Lektorlag skriver i en pressemelding at elevenes opplæring ofres for å bedre skolenes økonomi.

Lektorlaget «mener praksisen er hårreisende, når skolelederne vet at «alternative dager» og trekk-eksamener kommer og vil «stjele» timer fra fag, men allikevel ikke tar høyde for det.»

– Når vi krever at elevene må dokumentere fraværet sitt, må skolene dokumenterer at elevene får alle timene de har krav på. Det er dobbeltmoralsk når vi avdekker systematisk planlagte kutt hos skoleeierne, sier leder Rita Helgesen i pressemeldingen.

Hun mener Røe Isaksen må handle umiddelbart.

– Jeg er skuffet over at han bare vil vurdere å definere undervisningsbegrepet. Han har vært tydelig på at han vil ha elevene til å møte på skolen, nå må han være like tydelig på at elevene får den undervisningen de har krav på. At hver tiende time forsvinner er svært alvorlig, sier Helgesen.

– Svært skremmende

Elevorganisasjonens leder, Sylvia Lind, sier de nå får bekreftet det elever har rapportert til dem.

Leder i Elevorganisasjonen Sylvia Lind. Elevorganisasjonen

– Det er svært skremmende at så mange elever ikke får de timene de har krav på. Lærerløse timer er dessverre veldig utbredt, og blir ikke tatt tak i på grunn av økonomi og dårlig informasjon. Det gir dårlig kvalitet på skolegangen vår og går utover hva vi lærer.

– Det skal ikke være tilfeldig om man går på en videregående skole som gir elevene den undervisningen de har krav på, legger hun til.


Fakta om undersøkelsen:

  • NIFU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet kartlagt undervisningstid og vikarbruk i videregående skoler.
  • Kartleggingen ble gjort fra juni 2015 til august 2016 og omfatter intervjuer med elever, lærere, tillitsvalgte og rektorer ved 15 skoler, samt spørreundersøkelser blant 17 skoleeiere, 103 skoleledere og 5000 lærere.
  • Læreplanene for fagene fastsetter hvor mange timer opplæring elevene har rett på. Det følger av forskrift til opplæringsloven at skolen plikter å gi elevene opplæring i samsvar med læreplanene.

Vil du fordype deg? Her finner du hele NIFU-rapporten.


Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Elevene skal ha de timene de har krav på

  2. NORGE

    Sanner åpner for å korte ned skoleåret

  3. NORGE

    Elever klager på kjedelige og innholdsløse skoledager i juni

  4. SID

    Kunnskapsministeren svarer Markus (18): Jeg er helt enig i at problemet med dødtid må fikses

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Ja til kortere eksamensperiode

  6. NORGE

    Vil endre loven for å gi elever rett til en kvalifisert lærer