Norge

Tusener i erstatningskø

Flere tusen samer, kvener, krigsbarn og barnehjemsbarn har de siste to årene sørget for en flom av søknader om billighetserstatning fra staten for mangelfull skolegang.

  • >
  • Forf><forf

Siden Justissekretariatene ble opprettet 1. januar 2004, er det kommet inn 5370 søknader, hvorav 3012 bare i fjor. Dette er veldig mye mer enn normalt, søknadsbunken har stort sett vært på rundt 1000 saker i året. Organet, som sorterer under Justisdepartementet, administrerer Stortingets kompensasjon til personer som er kommet særlig uheldig ut som følge av forsømmelser fra det offentlige. To stortingsmeldinger er bakgrunnen for strømmen av nye søknader om erstatning. Den ene gjelder erstatning for krigsbarn, romanifolket og eldre utdanningslidende samer og kvener. Den andre gruppen det åpnes for, er barn i barnehjem og spesialskoler for barn med adferdsvansker.

Mistet skolegang

. Rådgiver Arild Almklov i Justissekretariatene regner med at rundt 2000 personer vil ha meldt seg før året er omme, hittil i år har 935 søkt om å få erstatning. — Den markante økningen har i all hovedsak sammenheng med de to stortingsmeldingene, sier Almklov.De fleste sakene som nå er ferdig behandlet, er søknader fra krigsbarn som stort sett har fått søknaden innvilget. De fleste av dem har fått 20 000 kroner i erstatning, andre opp til 150 000 kroner. Utdanningsdirektoratet behandler alle søknader innenfor skoleverkets ansvarsområde. Mange samer og kvener som mistet skolegang under 2. verdenskrig, fikk heller ikke fikk opplæring på sitt eget morsmål som en følge av fornorskningspolitikken. Søknader om billighetserstatning på bakgrunn av dette er tidligere blitt avslått.Etter at vilkårene for billighetserstatning for samer og kvener ble endret i fjor, har søknadene strømmet på. Nå venter 2000 personer på svar, blant dem rundt 900 er samer/kvener og 250 tatere. - I løpet av kord tid kom det inn 600- 700 saker bare fra samer og kvener. Noen av dem som nå søker, har tidligere fått avslag. Hver sak behandles individuelt, sier avdelingsdirektør Lars Gunnar Nag i Utdanningsdirektoratets juridiske avdeling.

Sigøynere.

I vår styrket direktoratet kapasiteten for å redusere den lange saksbehandlingstiden. Noen sigøynere som har søkt for mangelfull eller helt manglende utdannelse, har ventet i fem-seks år på å få sin søknad behandlet. Denne gruppen kommer, i motsetning til de andre norske minoritetene, ikke inn under de to erstatningsordningene.- Vi ønsker ikke å ha så lang saksbehandlingstid. Vi økte kapasiteten vesentlig for å redusere saksbehandlingstiden. Denne styrkingen vil også ha innvirkning på sigøynersakene. De har ligget lenge, sier Nag.Fem av 82 sigøynersaker er nå avgjort av billighetserstatningsutvalget. Sigøynerne fikk avslag på erstatning for tapt eller mangelfull skolegang, men en ble tilkjent erstatning for mangelfull inngripen fra barnevernet.

Les også

Krigen tok skolegangen