Somaliland vil klare seg selv
Si Somalia, og alle tenker bare krig og kaos. Men innenfor landets grenser finnes et velfungerende og stabilt samfunn som krever løsrivelse fra den fallerte staten.
Forskjellen mellom utbryterrepublikken i nordvest og resten av Somalia er slående: Mens Mogadishu er en knust hovedstad i et voldsherjet land, kan Hargeisa, Somalilands "hovedstad", oppleves som en trygg, levende og pulserende by: — Når du vandrer rundt i Hargeisa, ser du ingen menn med våpen. I stedet finner du et livlig utendørs marked der det selges gull, edelstener og veksles penger. Horder av ivrige selgere, de fleste av dem kvinner, omsetter for millioner av dollar under åpen himmel (Ikke forsøk å gjøre dette hjemme!) skriver New York Times-kommentatoren Nicholas D. Kristof under overskriften "Et land av kamelmelk og honning": - Og går du videre ned gaten, vil du se at Hargeisa har politibiler, kabel-TV, tannlegespesialister, en mengde Internett-kafeer - og trafikk-korker, der også kameler og hester er innblandet. Her finnes offentlige skoler og sykehus - og til og med et offentlig bibliotek! fortsetter Kristof entusiastisk om den store kontrasten han opplever til den krigsherjede somaliske hovedstaden i sør.- Og pengevekslerne på gaten behøver ingen vakter. Heller ikke om natten. Slik er vårt folk! supplerte president Dahir Rayale Kahin overfor Aftenposten da han i forrige uke besøkte Norge:- Fra vi erklærte vår selvstendighet i 1991, har vi omdannet vårt land fullstendig, uten noen hjelp fra det internasjonale samfunn. Vi har bygget opp en fullt fungerende stat med demokratiske institusjoner. Vi har gjennomført valg av president og lovgivende forsamling. Vi har også klart å få investorer til landet fordi vi kan tilby trygge og stabile forhold. Så det går fremover! Det hører med til bildet at mange i Somaliland er svært fattige. Og opposisjonen beskylder ledende politikere for korrupsjon. Men kritikerne får i alle fall komme til orde i Somalilands relativt frie medier. På grunn av uroen i Sør-Somalia, skaper også flyktningestrømmer problemer for den selverklærte staten.
Union.
Somaliland var selvstendig nasjon i fem dager i 1960, før det tidligere britiske protektoratet gikk sammen med Italias tidligere somaliske koloni og dannet Somalia. Somaliland erklærte seg på ny selvstendig i 1991, da den somaliske staten kollapset, med borgerkrig, klanstrider og anarki som resultat: - Bruddet er definitivt. I en folkeavstemning i 2003 stemte 97 prosent mot en ny union. Så her er det ingen vei tilbake. Men vi vil gjerne at våre to land skal leve sammen som gode naboer, som brødrefolk, side om side, sier president Rayale. Han mener Somaliland var i sin fulle rett til å trekke seg ut av unionen etter 31 år. Men her får han altså foreløpig ikke støtte i det internasjonale samfunn.
Oljebistand.
Under sitt Norges-besøk hadde presidenten møter med utenriksminister Jonas Gahr Støre, statssekretær i UD Raymond Johansen og utenrikskomiteen på Stortinget. Rayale møtte også NORADs ledelse, Flyktningehjelpen, Care og andre humanitære organisasjoner.- Vi snakket om hvordan Norge kan hjelpe oss - politisk og økonomisk. En hovedgrunn til at vi søker anerkjennelse av vår selvstendighet, er at vi vil kunne gjøre forpliktende avtaler, som egen stat, med andre land og med investorer. Vi trenger økonomisk hjelp i en overgangsfase, til vi for alvor kan få utnyttet våre rike naturressurser, sier president Rayale, som særlig har forhåpninger til Somalilands oljeforekomster:- Vi trenger Norges råd om oljeutvinning. Vi må lære hvordan vi skal håndtere inntektene. Ressursene må utnyttes til beste for vårt folk, ikke bli en forbannelse, som i mange andre oljeland.
Ikke almisser.
Presidenten understreker at det er hjelp til selvhjelp han ønsker.- Vi driver vårt land med egne krefter og små ressurser. Jeg tror ikke på bistand som er rene donasjoner. På TV har jeg sett folk i andre land gråte over kutt i overføringer. Det er ikke bra å skape et system der ditt folk gråter over pengegaver som uteblir, mener Dahir Rayale Kahin.
