Justisdepartementet: Det skal ikke være slik at politiet må håndtere psykisk syke barn

10.000 ganger i året rykker politiet ut på oppdrag på psykisk syke barn. Nå krever Justisdepartementet en gjennomgang av maktmiddelbruk, tidsbruk og rutiner når de samarbeider med barnevernet om slike oppdrag.

Aftenposten har de siste ukene avslørt at norsk politi de siste tre årene har hatt minst 31.000 oppdrag knyttet til psykisk syke barn. Barn som må reddes fra selvmordsforsøk, ha politieskorte når de fraktes til akuttpsykiatrisk avdeling eller legevakt etter selvskading. Barn som er på rømmen og i fare.

– Dette er kjempevanskelige oppdrag. Mange politifolk føler seg maktesløse. Vi har ikke kompetansen som skal til for å håndtere alvorlig psykisk syke barn, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund.

Politifolkene som skal håndtere suicidale, psykotiske eller utagerende ungdommer, har ulikt kunnskapsnivå om psykiske lidelser.

– Mange politifolk vet ikke hvordan de best skal håndtere scenarioene de blir kastet ut i. Ofte vet vi lite om ungdommene vi rykker ut til. Vi vet ikke hvilke diagnoser de har, eller hvordan de bør håndteres, sier forbundslederen.

Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten, med over 17.000 medlemmer.

– Vi vet ikke nødvendigvis om ungdommen vi er kalt ut til er autist som ikke tåler berøring. Dette er akutte oppdrag, og informasjonen vi får, er avhengig av hva den som melder har formidlet.

– Bør unngå politiets bistand av hensyn til barna

Aftenposten har bedt om innsyn i samtlige psykiatrioppdrag på barn under 18 år over hele landet. Politiet har merket oppdragene med ordene bistand helsevesen, transport psykiatri, bekymringsmelding, helse diverse, selvskading, suicidal, psykiatri, rømning, savnet fra institusjon eller savnet person.

I snitt er politiet ute på minst 10 000 slike oppdrag i året, viser Aftenpostens kartlegging. Seks av ti saker er knyttet til barnevern. Det vil si at norsk politi i snitt rykker ut til psykisk syke barn som er fanget opp av barnevernet minst 20 ganger i døgnet.

– Politiets oppgave overfor psykisk syke barnevernsbarn er avgrenset. Det skal ikke være slik at politiet ender med å måtte håndtere disse barna fordi hverken barnevern eller psykisk helsevern klarer å ivareta dem, skriver statssekretær Hans Petter Aasen i Justisdepartementet til Aftenposten.

Aasen bekrefter at politiets bistand til barnevernet har et betydelig omfang, og at det er en ressurskrevende oppgave.

– Politiet skal bistå andre etater når det er behov for det utenfor institusjon. Likevel, det er først og fremst hensynet til barna selv som tilsier at vi må forsøke å unngå at politiets bistand er nødvendig, skriver statssekretæren.

Vet lite om maktmiddelbruk

Selv om de har mange politioppdrag knyttet til syke barn, mangler Justisdepartementet kunnskap om disse oppdragene.

– Fordi vi opplever at kunnskapen om antallet og arten av oppdragene er mangelfull, har vi gitt Politidirektoratet i oppdrag å gjennomgå maktmiddelbruk, tidsbruk og rutiner og praksis for samarbeid med barneverntjenesten knyttet til slike bistandsoppdrag, opplyser Aasen.

Forslag til endringer, forbedringer og retningslinjer skal foreligge i løpet av 2022.

Samtidig har Barne- og familiedepartementet gitt Bufdir i oppdrag å vurdere muligheten for å utarbeide statistikk over hvor ofte politiet bistår barnevernet, og hvordan dette skjer. Bufdir skal også utrede en plikt for kommunene til å rapportere på bruk av politi fra tjenestene til tilsynsmyndigheten.

– Jeg har stor forståelse for at bistandsoppdrag som gjelder psykisk syke barnevernsbarn oppleves som særdeles krevende for politiet. Jeg tror at tett dialog med helsevesenet og barnevernet i forkant av det enkelte oppdraget er viktig for at politiet skal være så godt forberedt som mulig, skriver Hans Petter Aasen i Justisdepartementet.

Politidirektoratet er i gang med å utarbeide en barnefaglig veileder, i tett samarbeid med Bufdir.

– Er hun mer suicidal enn hun var for noen timer siden?

10.000 politioppdrag på psykisk syke barn hvert år betyr en knallhard prioritering for operasjonslederne på sentralen, som må prioritere mellom oppdragene som kommer inn. Skatvold i Politiets Fellesforbund bekrefter at mange av deres medlemmer rapporterer om at oppdrag som involverer syke barn er belastende.

– Operasjonslederne må ta avgjørelser der de har kort tid og lite informasjon, og samtidig vurdere det opp mot alle andre oppdrag politiet skal løse. Når det gjelder enkeltungdommer vi kan få meldinger om flere ganger i døgnet, er den vanskeligste avgjørelsen denne: Er jenta mer suicidal nå enn hun var for noen timer siden? Når er det riktig å rykke ut, når er det riktig å prioritere andre oppdrag?

Skatvold tror ikke samfunnet er klar over hvor mye av politiets ressurser som går med til oppdrag knyttet til barn og psykiatri.

– Mange av disse oppdragene er tidkrevende. Når en ungdom står på et farlig sted og truer med å ta livet sitt, tar det tid å overtale vedkommende til å bli med oss. Så skal de kjøres til legevakt eller akuttpsykiatrisk av den samme patruljen. Det tar fort mange timer, og dette er oppdrag som må prioriteres foran alt annet politiet skal løse.

– De verste oppdragene vi har

Innsatsleder Gry Iden i Sør-Vest politidistrikt har rykket ut på mange oppdrag med psykisk syke barn.

– Det er en kjempevanskelig situasjon for politiet. Å håndtere barn, særlig psykisk syke barn, er noen av de verste oppdragene vi har. Noen ganger må vi bruke fysisk makt for å ta vare på ungdommen slik at de ikke skader seg selv eller andre. Det er fullt forståelig at dette oppleves traumatiserende for ungdommer, men noen ganger har vi ikke annet valg i akutte situasjoner, sier hun.

Politiet er bekymret for flere mindreårige i Sør-Vest politidistrikt.

– Dette er barn og unge vi stadig må rykke ut for å redde eller få kontroll på. Mange av dem sliter psykisk, og flere flyttes mye rundt fra institusjon til institusjon i barnevernet. Når de er nye i vårt distrikt, vet vi lite om den psykiske tilstanden deres.

Innsatslederen har vondt av mange av barna hun møter. Barn som har skadet seg selv, barn som er fullstendig tomme i blikket.

– Disse ungene trenger trygghet mer enn noe annet. Når vi voksne ikke klarer å gi dem det, er det ikke rart livet går på tverke.