Legejobben står klar. Hun vil bidra i krisen. Men Helsedirektoratets saksbehandling kan hindre lege Maria Waleur Jansen.

Norske Maria Waleur Jansen jobber som lege på akuttmottak i Danmark. Mens norske sykehus mangler folk, har Helsedirektoratet brukt over et halvt år på å avgjøre om hun kan jobbe i Norge. 40 nyutdannede norske leger er i samme situasjon.

– Vi har ikke lyst bare til å komme tilbake til Norge, men vi har lyst til å hjelpe til.

Maria Waleur Jansen har fullført seks års medisinstudier ved Århus universitet. Hun har lest Aftenpostens beskrivelse av leger som føler at de ikke strekker til i en hverdag der koronapandemien tar store ressurser. Om leger som sier de ikke fort nok fanger opp at pasienter blir dårligere.

Nå er Jansen mer enn klar til å bidra i en norsk helsetjeneste i krise.

Hun har fått det hun selv kaller drømmejobben. Waleur har fått en LIS1-stilling («Lege i spesialisering 1», som har erstattet gamle turnusstillinger, journ.anm.) på et sykehus i Oslo.

Det er bare én ting som mangler: At Helsedirektoratet, som har sagt ifra om at tilgangen på helsepersonell er vanskelig i hundrevis av norske kommuner, bestemmer seg.

Behandlingen av Jansens søknad om å få autorisasjon som lege i Norge, har tatt mye lengre tid enn først lovet. Hun skal etter planen begynne i jobben som lege i Norge 1. mars. Nå er hun redd LIS1-stillingen skal gå i vasken.

– Jeg føler meg ikke trygg på at jeg skal få svar tidsnok, sier Jansen.

40 leger venter på Helsedirektoratet

Medisinstudenter fra Danmark har de siste årene måttet jobbe som turnusleger to ganger. Én gang i Danmark og én gang i Norge.

Helsedirektoratet mener legene formelt sett ikke er ferdig utdannet leger i Danmark før de har fullført et siste turnusår.

Slik har det vært til tross for at Norge finansierer 62 studieplasser for norske medisinstudenter ved danske universiteter.

Men i sommer åpnet Helsedirektoratet opp for å godkjenne utdanningen til legestudenter i EØS-land. Det innebærer at en lege uten den siste turnusen fra Danmark, likevel kan få autorisasjon og jobbe som turnuslege i Norge.

Norske medisinstudenter i Danmark jublet. 40 av dem søkte om autorisasjon for å gå inn i LIS1-stillinger i Norge og ta turnusen her, ifølge Helsedirektoratet.

De venter fortsatt på svar.

Helsedirektoratet vil vurdere innholdet i utdanningen for hver enkelt av dem. Først skulle studentene få svar etter tre måneder, rundt oktober. Så i løpet av desember. Nå er fristen utsatt igjen, slik NRK også har omtalt.

Leger som vil bidra i helsevesenet, frykter at jobbene de har landet på andre siden av nyttår kan ryke.

God nok for København. Kan hun jobbe på Voss?

Denne uken skal Signe Lussand Selheim reise tilbake til Danmark etter juleferien. Hun har studert medisin i Odense i seks år.

Til tross for at hun nå er godt nok kvalifisert til å jobbe som turnuslege på et sykehus i København, har Helsedirektoratet brukt et halvt år på å avgjøre om hun kan bidra i helsevesenet på Voss.

Sykehuset på Voss har allerede funnet Selheim kvalifisert for en LIS1-stilling. Også hun skal starte 1. mars.

Pr. nå sier Helsedirektoratet at Selheim, Jansen og andre studenter fra Danmark kan få svar rundt 25. februar. Det er tre dager – lørdag, søndag og mandag – før oppstart i legestillingene.

– Jeg er overhodet ikke trygg på at jeg får svar da. Det føles mer og mer usannsynlig at det kommer til å skje. Men jeg føler meg 90 prosent sikker på at jeg får et positivt svar hvis de bare kunne behandlet søknaden, sier Selheim til Aftenposten.

Hun er redd for å miste LIS1-stillingen ved Voss sykehus. Slike stillinger er det hard konkurranse om å få, ifølge Selheim.

– De har ansatt oss og trenger oss. Hvert sykehus har et antall LIS1-stillinger. Midt i en pandemi har man ikke lyst til å si at man ikke kommer likevel. Jeg vil bidra i helsevesenet, sier Selheim.

Hun forteller at hun har forsøkt å få Helsedirektoratet i tale mange ganger, men at det er vanskelig å få svar på spørsmål om fremdriften i saken.

Har aldri vurdert dansk legeutdanning så nøye før

Anne Farseth er avdelingsdirektør for autorisasjon i Helsedirektoratet. Leger utdannet i Danmark måtte tidligere ha full rett til å utøve yrket som lege før de fikk autorisasjon i Norge, skriver Farseth i en e-post til Aftenposten.

De måtte med andre ord også ha fullført turnus. Men etter uttalelser fra EFTA-domstolen tidligere i år, ble dette endret. Nå vurderer man utdanningen ut ifra andre regler, som ikke gjaldt da legene startet utdanningen sin.

For å avgjøre om leger kan få autorisasjon i Norge uten fullført turnus, mener mener Helsedirektoratet derfor at de må vurdere utdanningen deres på en måte som ikke er gjort før.

– Det betyr at vi må gå gjennom alt innholdet i den utdanningen hver enkelt søker har, og vurdere om den er jevngod med den norske legeutdanningen. Selv om disse søkerne uteksamineres fra Danmark, har ikke nødvendigvis alle den samme utdanningen, skriver Farseth.

Hun påpeker at flere av søkerne for eksempel har en bachelor i medisin fra et annet land. De har bare siste del av utdanningen sin fra et dansk universitet. Farseth skriver at det er første gang Helsedirektoratet går så nøye gjennom innholdet i dansk legeutdanning.

– Behov for faglige råd

Tidligere var godkjenningen enklere. Norge la om sin turnusordning for noen år tilbake. I dag kommer LIS1, som erstatter turnusstillingene, etter utdanningen i Norge. I Danmark er en del av turnusen en del av grunnutdanningen.

– Utfallet av vurderingen er ikke gitt ennå og vi har akkurat varslet at saksbehandlingen blir forlenget til slutten av februar 2022, skriver Farseth.

– Hvorfor kan man ikke behandle sakene raskere når det er kritisk behov for bemanning i norsk helsevesen?

– Helsedirektoratet har behov for faglige råd i sammenligningen av norsk og dansk medisinutdanning. Dette tar dessverre lengre tid enn forutsatt. Vi kommer ikke videre før vi får rådene fra vår avtalepartner (Universitetet i Oslo, journ.anm.).

Direktoratet påpeker også at det ikke er mangel på leger med autorisasjonen klar, som venter på å gå inn i LIS1-stillingene. 1240 leger søkte på 544 LIS1-stillinger våren 2021. Legene som venter gjør også en viktig koronainnsats i dansk turnustjeneste, påpeker Farseth.

Maria Waleur Jansen mener hun og andre danskutdannede leger kan bidra i Norge uavhengig av om de får LIS1-stillinger eller ikke.

– Med autorisasjon vil vi gledelig inngå i vikariater i distrikter med legemangel. Vi vil kunne inngå i ekstra koronaberedskap for å hjelpe til i den store dugnaden.

I 2016 havnet medisinstudenter i Polen i en lignende situasjon som de danske studentene. Da løste staten problemet ved å signere en erklæring med polske myndigheter. Medisinstudenter fra Polen kan derfor få autorisasjon i Norge og begynne i turnusstilling uten å ha gjennomført polsk turnus.