Mange hundre nordmenn har i høst skrevet personlige brev til statsminister Erna Solberg. Om redsel, frykt og hat. Men også behovet for mer nestekjærlighet.

«Som en tobarnsmor på 24 år, har jeg noen spørsmål som jeg undrer meg over. Får du ikke en gysende følelse som går helt fra ytterst på tærne til helt opp i hårfeste, når landegrensene til det landet DU skal styre, blir nedstrømt med det vi i dag kaller flyktninger? … »

Sånn kan det begynne. Eller slik:

«Hei, Erna. Jeg har over ganske lang periode tiet, da jeg ser på meg selv som et individ som kanskje er litt for ærlig til mitt eget beste. Nå skal jeg skrive til deg om flyktningene som jeg og mange og mange reagerer på…»

Slik skriver de. Vanlige nordmenn. Til Erna Statsminister. Personlige brev med personlige bekymringer og personlige forbannelser.

Les flere utdrag fra brevene nederst i artikkelen.

Utklipp1.PNG
Redd2.PNG

Usikkerhet og stemningsskifte

Bakteppet er dramatisk: Krigen i Syria har utløst en bevegelse av mennesker. En million har krysset yttergrensen til Europa så langt i år. Bare i julemåneden har 55.000 mennesker tatt seg over Middelhavet.

Når 2015 ebber ut vil 31.000 mennesker ha søkt om beskyttelse i Norge i år. Aldri før er det kommet så mange nye mennesker hit på så kort tid.

Les også:

Den nye situasjonen uroer.

Før sommeren kunne det komme et brev om dagen om flyktninger og integrering. Utover høsten og i ukene inn mot jul har dette firedoblet seg; hundrevis av brev er skrevet til statsministeren.

"Det er et stemningsskifte. Det har endret seg i løpet av året – fra de fleste som syntes vi skulle være snille, til flere som er redde og mer skeptiske."

— De fleste som skriver brev, skriver til statsministeren for å klage på noe. De skriver fordi de er usikre, engstelige, de er uenige med Regjeringen. Det gjelder nesten alle områder, ikke minst når det gjelder flyktninger. På nettet er det drøyere, brevene er mer direkte, sier statsminister Erna Solberg.

- Men det er en del hat i disse også nå?

— Ja, det er et stemningsskifte. Det har endret seg i løpet av året – fra de fleste som syntes vi skulle være snille, til flere som er redde og mer skeptiske.

UTklipp2.PNG

— Blir gode møter

Statsministerboligen i Parkveien er pyntet til jul. Den halvprivate spisestuen i første etasje er overmoden for julefeiring.

— Disse brevene, ja, sier statsministeren.

Hun skyver julelysene til side og finner frem en bunke brev. Solberg leser ikke alle brevene som kommer selv, men mange. Staben plukker ut nesten hver dag og legger i lesemappen hun tar med seg hjem.

Utklipp3.PNG

— Det gjør inntrykk når jeg skjønner at folk er urolige og engstelige. Det må vi respektere. Det gjelder hvis de skal få et mottak i nærheten. De har hørt historier. Jeg har jo tidligere vært med på å bygge opp mottak og så legge dem ned igjen. Folk protesterte da de ble bygget, men de protesterte også da de ble lagt ned. Folk så jo at det ikke var så farlig. Det vi må ta på alvor er den frykten folk kjenner før de kommer i kontakt med dem som flytter inn, før de kjenner eller møter noen. Mange slike møter blir veldige gode.

- Vet ikke folk sitt eget beste?

— Jeg kommer aldri til å si det. Det er veldig arrogant å si det. Det er viktig å ta usikkerheten på alvor, for dette er det miljøet asylsøkerne skal integreres i.

- Mangel på kunnskap?

— Mangel på kjennskap. Det er mangel på at man har møtt folk, sett dem i øynene og vite at vi er helt like. Vi har de samme drømmene, men spiser kanskje litt forskjellig mat og kler oss litt annerledes. Men vi er opptatt av at barna våre skal få en fremtid, å ta vare på oss selv, skape en fremtid. Vi er så like – derfor er det ikke kunnskap, men kjennskap, som er det viktigste.

Statsminister Erna Solberg besøkte i høst Zaatari-flyktningleir i Jordan. Leirsjef Hovig Etyemezian forklarte at flyktningebølgen i år bare er begynnelsen.
Meek, Tore

De har jobbet dag og natt:

«Landssviker»

Det rolig blafrende lyset fra krystallstakene på det solide trebordet lager en merkelig kontrast til brevbunken hun blar i. Det er mye røff språkbruk.

Redselny.PNG

Mange av brevene til Erna i høst har vært fra kvinner.

— Det er mange av brevskriverne som ikke er rasister, men de er genuint opptatt av at det er en usikker tid. Det må vi ta på alvor. De sender kanskje lettere et brev når de er kvinner.

- En skriver; «Kjære Erna – er du aldri redd?»

— Jeg er ikke redd. For det første er det ikke grunnlag for å være redd på grunn av asyl- og flyktning-tilstrømmingen. Det er like farlig med alle andre som er i Norge. En kriminell skurk, en voldtektsmann, kan komme inn som asylsøker, men det kan også være en som er på besøk her eller det kan være en person som er født og oppvokst i Norge.

- Noen skriver at de følger med deg, og sier du er landssviker?

— I brev går de ikke så langt som de kan gjøre på sosiale meder. Det hender at politiet sjekker opp hvem de er. Innimellom er det «faste kunder». De vet vi om og PST sjekker dem. Jeg har ikke så høye skuldre for det noen skriver til meg. Mye er tegn på frykt. Det er viktig at vi adresserer det og ikke moraliserer over alt.

-Debatt er et gode?

— Det er sunt, men også at debatten må underbygge at det ikke er farlig. Det kommer til å bli episoder, men vi må tørre diskutere spørsmålene.

Feller ingen dom

Solberg demper bevisst alle mulige konflikter, enten det er med borgere som har sendt henne sinnabrev eller det er for å dempe effekten av krasse uttalelser om innvandring fra regjeringspartnerne i Frp.

  • Jeg synes ikke det er noen grunn til å felle noen dom over det norske folk nå. Selv om mange har sterke meninger, og vi har islamskfiendtlige grupperinger som er fiendtlige, ikke bare mot ekstremister, men mot alle muslimer, og vi har innvandringsfiendtlige. Men. Rekordmange melder seg til frivillige organisasjoner for å gjøre en innsats. Internasjonalt vil Norge fortsatt se ut som et land som har håndtert dette mye bedre enn mange andre.

- Hva kan du selv bidra med?

— Det viktigste er å få orden på mottakssystemet. Det blir mye uro ved opprettelsen av asylmottak. Nedgangen i ankomstene gir oss et pusterom, slik at vi kan få orden på en del av de mindre gode løsningene, men som har vært nødvendig fordi folk skal ha tak over hodet.

Les også:

— Bidrar du til å dempe konfliktnivået ved å sette en «hardliner» som Sylvi Listhaug på saken?

— Det er typisk at man gjør seg opp en mening om en statsråd som ikke har gjort noe som helst. Kanskje skal man vente. Gi Sylvi en sjanse.

- Men «godhetstyranniet» var det jo hun som sa, og ingen andre?

-Jo, jo.

Les ogsÅ:

En kaffe til jul?

Brevbunken er ikke bare mørk og dyster. Ungdommer skriver og sier at Norge bør ta i mot flere. Solberg håper folk bruker julen til å åpne opp.

— En kaffe hjemme, et besøk på et mottak. Det vil alltid være folk som trenger noen ekstra leker, noen ting du har, norskbøker.

En 12-åring har laget «aktivitetsplan» for seg selv og andre unge.

-Det er så veldig bra! Det å få til integrering i hverdagen er kanskje noe av det aller viktigste fremover. Litt over 30 000 kom i år. To tredjedeler skal kanskje integreres her hos oss. Dette blir et langtidsprosjekt for Norge.

Her er utdrag fra brevene til statsminister Erna Solberg:

«Ærlig talt: … Alt de har er hverandre, den eneste tryggheten de har når de kommer til et helt ukjent land. Nå må dere få opp øynene å sette i gang å gjøre noe! Jeg skulle gjerne sett at du Erna møter opp på PU i Oslo og ser hva man gjør der og hva det norske folk hjelper deg med under kritikkverdige forhold!»

Kvinne, 30 år fra Oslo

Hei, Erna! Eg e GANSKE siker på at denne mailen går rett i bosset, MEN, eg prøver likevel! Eg vil gjerne ha et UTFYLLENDE, og OK svar på koffor i ALLE dager vi tar imot tusenvis av flyktninger til Norge, og gir dem penger, og hotell, og hele den pakken der, mens det sitter TUSENVIS av NORDMENN i gatene i hele Norges land! Og ikke får en KRONE av staten! Kan du fortelle meg grunnen til dette, kjære Fru statsminister?

«Til Norges statsminister, Erna Solberg. Jeg er 77 år. Jeg ønsker en fredelig og trygg fremtid for mine etterkommere. Våre politikere, som vi hadde stor tillit til, har importert en fremmed og fiendtlig kultur … Jeg er imot islam som politisk ideologi. Jeg er imot multikultur. Alle kulturer er ikke like gode, kjære statsminister.»

Kvinnelig adjunkt, Oslo

«Hei, Erna. Jeg har over ganske lang periode tiet, da jeg ser på meg selv som et individ som kanskje er litt for ærlig til mitt eget beste. Nå skal jeg skrive til deg om flyktningene som jeg og mange og mange reagerer på …

«Nå har både jeg, og alle andre her i landet sett hvordan utviklingen har gått siden flyktnings krisen virkelig slo inn. Totalt ute av kontroll! … Jeg skal ærlig si at jeg er så vanvittig frustrert på måten dere håndterer krisen på, og jeg er vanvittig frustrert på dere!»

Mann, 25, Vestfold

«Du risikerer å være skyldig i å splitte nasjonen og skape enda større krise. Negativiteten til flyktningene er tydelig. Ved det om, ved å minne folk på hva det vil si å være nordmann.»

"Jeg for min del har to døtre, som bor i Oslo 19 og 21 de er nå redd for og bevege seg rundt i byen etter mørkets frembrudd!!! … Jeg vil gå så langt og kalle dere landssvikere da dere kommer til og ødelegge landet for kommende generasjoner. En slik naiv statsminister er ikke landet tjent med».

Mann, Østlandet

«Kjære Erna Solberg. … Jeg er bare 12 år og kan gjøre mye for å hjelpe disse flyktningene. Jeg hørte en gang at ungdommer ikke gidder å gjøre noe, men det gjør jeg fordi jeg er en person som bryr meg om andre som ikke har noe sted å bo, og som har mistet noen i familien sin ..)

Morgan, 12 år, Vestfold

«Erna Solberg, slik du viser den største forakt for folket og viser en total mangel på styringsevne, bør du gå av. Du er etter min og manges mening den verste statsministeren i historien. Steng grensen nå!»

Mann, 67, Kongsberg

«Til Erna Solberg. Dette er to barn som flykter fra Syria, de har ikke noe annet valg enn og ligge der og ha det vondt. De har bare hverandre nå på denne reisen, dette håper jeg at dere gjør noe med. Hvis dere gjør dette bedre får dem så har dere virkelig gjort det eneste jeg drømmer om».

Mina, 10 år

  • Hør vår politiske podcast Aftenpodden via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk

en samsending med VGs Giæver & Joffen. Vi går gjennom det politiske året, evaluerer statsråder og diskuterer lederartiklene i VG og Aftenposten.