Norge

Flertall på Stortinget for å starte arbeidet med jernbane til Tromsø. Men det finnes ikke noe «fast track», sier Ap.

Et flertall på Stortinget for Nord-Norgebanen høster jubel. Men Ap heller kaldt vann i blodet på optimistene.

Nordlandsbanen til Bodø sto klar i juni 1962. Men debatten om jernbane helt til Tromsø har gått siden år 1900. I 1992 forelå en plan for utbygging til Tromsø og for Intercity på Østlandet. Bare deler av den siste ligger an til å bli realisert. Foto: Gorm Kallestad / NTB

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Regjeringen ønsker ikke å bruke penger på å planlegge og bygge ny jernbane mellom Bodø og Tromsø i perioden 2022–2033.

Men med 56 mot 30 stemmer sa Stortinget tirsdag ja til et forslag fra SV og Sp om å «be regjeringen sette i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen».

Det er anslått at en jernbane til Tromsø kan koste 130 milliarder kroner, men anslagene er forbundet med stor usikkerhet.

Til sammenligning koster landets dyreste samferdselsprosjekt så langt, Follobanen, 35 milliarder kroner. Det er 8,1 milliarder mer enn anslått i 2014.

Her skal Nord-Norgebanen gå om den blir realisert. Den skal ha 11 stasjoner mellom Fauske øst for Bodø og Tromsø. Foto: Anne Gjertsen

Det var «Nordområdemeldingen» som tirsdag ble diskutert på Stortinget. I den forbindelse var Nord-Norgebanen et sentralt tema. Ved 15.15-tiden stemte Stortinget over forslag fra henholdsvis Ap og fra SV og Sp om Nord-Norgebanen.

Aps forslag gikk ut på å be regjeringen få på plass et grundig beslutningsgrunnlag for Nord-Norge-banen i Nasjonal transportplan.

Det som skulle utredes var:

  • Valg av trasé
  • Teknologi
  • Klimaeffekt
  • Pris
  • Fremdrift
  • Med mål om å realisere Nord-Norge-banen.

SV og Sp ville gå et skritt lenger

SV og Sps forslag lød slik:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen.»

Så sent som i mai i fjor stemte også Stortinget over om Nord-Norgebanen burde bygges. Den gang gikk Ap imot.

Partiets nestleder Bjørnar Skjæran hadde tidligere kalt et forslag fra SV og Frp useriøst. Han mente at Nord-Norgebanen var et så omfattende og dyrt prosjekt at det trengte en egen utredning.

Et godstog tar seg frem på Nordlandsbanen over Saltfjellet i 2011. Foto: Kabelleger/ David Gubler/Wikimedia Commons

Tirsdag morgen ble det klart at Ap i valgåret 2021 har endret holdning, i hvert fall til en viss grad.

Under en utspørring i Politisk kvarter på NRK tirsdag morgen svarte stortingsrepresentant Cecilie Myrseth at Ap ville støtte både eget og SV/Sps forslag.

Det fikk Sandra Borch (Sp) fra Troms og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til å juble.

– Dette er en gledens dag. En historisk dag, sa Borch til NTB.

– Et Nord-Norge uten bane ville ha utviklet seg til en periferi i en tid hvor utslipp skal ned og energieffektiv transport skal opp. Med bane åpner det seg store muligheter for næring og folk. Vi blir en del av Jernbane-Norge, sa Fylkesnes.

Og tirsdag ettermiddag sa altså Stortinget ja til SV og Sps forslag.

Les også

Plan til 1200 milliarder som vil høste storm

Ingen «fast track» for Nord-Norgebanen

Men overfor Aftenposten heller Aps Sverre Myrli kaldt vann i blodet på de største optimistene. Han er partiets samferdselspolitiske talsmann og en kandidat fra partiet til rollen som samferdselsminister ved et eventuelt regjeringsskifte i høst.

Myrli konstaterer at Stortinget aldri fatter prinsippvedtak om bygging av samferdselsprosjekter.

Først prioriteres samferdselsprosjektene i NTP. Så fatter Stortinget vedtak for hvert av dem.

Frem til en slik avstemning er imidlertid veien lang. I regjeringens forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for 2022–2033 finnes det ikke én krone til planlegging eller realisering av Nord-Norgebanen.

En ny utredning av banen har vært i gang en stund. Først når denne er klar, vil det bli en politisk debatt om banen bør realiseres eller ikke.

I Aps partiprogram heter det at det er et mål å realisere Nord-Norgebanen. Men som Myrli påpeker, må det uansett vurderes på linje med andre samferdselsprosjekter.

– Det finnes ikke noe «fast track» for Nord-Norgebanen, sier Myrli.

Argumentene for og imot Nord-Norgebanen

I august i fjor gjennomgikk Aftenposten planene for Nord-Norgebanen. Vi samlet argumenter for og imot banen.

Vi pekte på en utredning fra 2019 fra Asplan Viak som beregnet at 1100 passasjerer tilsammen, på en gjennomsnittsdag, ville gå av og på de 11 planlagte stasjonene. Antallet ville øke til 1289 med tverrforbindelse Evenes–Harstad.

1200 passasjerer tilsvarer to fulle lokaltog i rushtiden inn mot Oslo, på en vanlig hverdag.

Aftenposten påpekte også at mange i nord ønsker samme mulighet som i sør til å reise mer miljøvennlig og sikrere enn med bil på vanskelige vinterveier. Og at klimamotstand mot å bruke fly, turister og de yngre generasjoners holdning til miljø på sikt vil kunne rekruttere flere passasjerer.

Samferdselsesminister Knut Arild Hareide (KrF) er tydelig på at han mener det er der en dårlig idé å bruke offentlige penger på å bygge jernbane til Tromsø. Foto: Tore Meek / NTB

Knut Arild Hareide og fagfolk advarer

– Min bekymring er at det nå skapes forventninger som jeg tror det er helt urealistisk å leve opp til.

Det sier samferdselsminister Knut Arild Hareide til NTB.

Han tror den 375 kilometer lange togstrekningen blir langt dyrere enn anslagene som foreligger i dag.

– Jeg tror Nord-Norge må tenke igjennom om de virkelig ønsker denne jernbanen. Alt tyder på at den kommer til å bli langt, langt dyrere, sier han.

Også NTNU-forsker Morten Welde er kritisk. Han spesialiserer seg på forskning på store statlige prosjekter.

– Dette er sannsynligvis Norges mest ulønnsomme transportprosjekt noensinne. Det gir veldig lite nytte for samfunnet, og i tillegg gir det en rekke negative virkninger for urfolk, natur og klima, sier Welde til NRK.

Les også

  1. Plan til 1200 milliarder som vil høste storm

  2. Fylkene angriper regjeringens nedskalerte togplaner: Brutte løfter og puslete ambisjoner

  3. Den store togplanen for Østlandet ble erstattet med et løfte om flere avganger til Halden, Lillehammer og Skien. Vi sjekket om løftet kan holdes.

Les mer om

  1. Nord-Norgebanen
  2. Nasjonal Transportplan