Her er de viktigste nyhetene om veier og jernbane i statsbudsjettet

Regjeringen foreslår å bruke ca. 80 milliarder kroner til samferdsel neste år. Litt under halvparten går til jernbane. E18 vest for Oslo er en av veiene som prioriteres.

Regjeringen ønsker å bruke 8 prosent mer på samferdsel til neste år, sammenlignet med inneværende år.

Disse veiene sikres videre planlegging og/eller utbygging

Fem strekninger med riksvei får penger til forberedende arbeider:

• E18 Lysaker-Ramstadsletta, Viken.
• Rv4 Roa-Gran grense, Innlandet.
• E39 Myrmel-Lunde, Vestland.
• E39 Lønset-Hjelset, Møre og Romsdal.
• Krabbefelt på E39 Ørskogfjellet, i Møre og Romsdal.

Dette skal gjøre det mulig å starte utbygging i 2021.

Disse tre strekningene får også penger til forberedende arbeider, uten at det betyr at bygging kan starte i 2021:

• E8 Sørbotn – Laukslett i Troms og Finnmark fylke
• E10/rv. 85 Hålogalandsveien i Nordland og Troms og Finnmark fylker
• Rv 555 Sotrasambandet i Vestland fylke.

Det settes også av 174 mill. til planlegging av E6 Oslo øst.

Regjeringen vil gi 100 mill. kr til utbedring av fylkesveier.

Mer penger til Nye Veier - mindre til Statens vegvesen

Regjeringens veiselskap Nye Veier får 5,8 milliarder kroner i 2021. Det er 3,2 prosent mer enn i år.

Statens vegvesen får 30.5 mrd. i 2021. For 2020 fikk de 31.1, og i 2019 31,6 mrd. kroner.

Vil ikke svare om E39 Rogfast nå

Frps Jon Georg Dale og Bård Hoksrud er to av flere stortingspolitikere som har bedt om fortgang i storprosjektet Rogfast i Rogaland. Dette er en del av prosjektet fergefri E39.

I statsbudsjettet går det frem at regjeringen utsetter avgjørelsen. Statens vegvesen har gått gjennom prosjektet på ny. Denne vurderingen kvalitetssikres nå av en ekstern instans. «Deretter vil Samferdselsdepartementet foreta en samlet vurdering,» heter det.

Regjeringen lover avklaring innen utgangen av året.

Tar igjen vedlikeholdsetterslep

Ifølge regjeringen vil 3 mrd. kroner til vedlikehold av riksveiene hente igjen etterslep på 1,5 mrd. Dette omfatter oppgradering av tunneler. Til fornyelse av riksveinettet foreslås 2 mrd. kroner i 2021.

Det settes av en drøy mrd. kroner til rassikring på riksveier. Disse tre strekningene prioriteres:

• E16 Kvamskleiva i Innlandet
• Rv 5 Kjøsnesfjorden i Vestland
• E69 Skarvbergtunnelen i Finnmark

Her sikres utbygging eller planlegging på jernbane

Dette prioriteres på jernbane: For første gang foreslår regjeringen 30 mrd. kroner til jernbaneformål, melder samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

I 2021 vil regjeringen prioritere Intercitystrekninger på Vestfoldbanen (til Tønsberg), Dovrebanen (mot Hamar) og på Østfoldbanen (mot Moss).

Dermed blir det anleggsstart for strekningen Kleverud-Sørli mot Hamar, som regjeringen opprinnelig ønsket å utsette.

En støtteordning til godsselskapene på 90 millioner skal ifølge regjeringen gjøre det mulig å videreføre arbeidet med å flytte gods fra vei til bane.

Flere partier og Bane Nor-sjef Gorm Frimannslund ønsker at de skal få fungere på samme måte som regjeringens veiselskap Nye Veier. Regjeringen varsler at de ikke vil komme i mål med en vurdering av dette i 2021.

– Like mange km med motorvei som gul midtstripe

SVs Arne Nævra er langt fra fornøyd med budsjettet.

– Regjeringen fortsetter med sitt motorveimantra. De vil åpne omtrent like mange kilometer firefelts veier som de utbedrer smale veier til gul midtstripe, sier han.

– Det er bra at regjeringen nå øker bevilgningene for å fange opp noen av overskridelsene i Intercity. Men dette rekker ikke til engang å ta igjen utsettelsene, sier Nævra.

Penger til kollektivtransport – Oslo fristes

Regjeringen vil sette av 6 mrd. til kollektivsatsing i de store byene. Prosjektene som får penger, er Fornebubanen i Oslo og Viken, Bybanen i Bergen, Metrobussen i Trondheim og Bussveien på Nord-Jæren (Stavanger).

I motsetning til andre store byer har Oslo ikke inngått noen byvekstavtale med staten.

Byvekstavtaler er avtaler byene inngår med staten. De omfatter blant annet hvor store summer staten vil gå inn med i kollektivtrafikkprosjekter som Fornebubanen, samt hvilke betingelser staten setter for å gi pengene.

I statsbudsjettet fristes Oslo med følgende:

Dersom det inngås byvekstavtale for Osloområdet, blir det gitt 339 millioner kroner ekstra i såkalte belønningsmidler, 890 millioner til Fornebubanen og 52 millioner til å redusere billettpriser i kollektivtrafikken i 2021.

Statens tilskudd vil bli økt fra 50 til 66 prosent på et prosjekt som Fornebubanen om halvparten av tilskuddet går til å redusere bompenger og bedre kollektivtilbudet. Her frister regjeringen med 925 mill. kr.

Byrådet har avvist et slikt tilbud tidligere. En hovedforklaring er at de ikke ønsker å senke bomavgiftene. Høyre ber byrådet snu.

Kollektivtrafikkforeningen sier seg fornøyd med at regjeringen foreslår å bruke 1,25 mrd. kroner til koronatiltak i 2021.

– Hvis dagens situasjon fortsetter i 2021 kan dette sikre kollektivtrafikken i første halvår, sier daglig leder Olov Grøtting.

Her kan du sammenligne med nyhetene i statsbudsjettet for 2020.

Riksvei 4 på Hadeland

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) møtte pressen langs riksvei 4 i Gran kommune onsdag. Han hadde varslet en nyhet:

Her blir det penger til oppstart på en ny parsell. Det er nemlig et «hull» langs veistrekningen Gran/Roa.

Rv 4 gjennom Lunner og Gran er under bygging. Veivesenet har hatt ansvaret for å bygge firefelts vei fra Sinsen til Mjøsbrua sør for Moelv. Planen har vært å ha veien klar tidligst i 2025.

Strekningen Roa-Lygnebakken er anslått å koste ca. 4,3 mrd. for rundt 26 kilometer ny vei.

Her finner du kart og opplysninger fra Veivesenet om prosjektet.

Rv4 har vært en kasteball gjennom mange år, der man har bygget eller utbedret litt her og der. I juli i år angrep Høyre-politiker Lasse Lehre Veivesenet for stykkevis og delt utbygging. Utbyggingssjef Kjell Inge Davik i Veivesenet slo hardt tilbake. Han forklarte at dette skyldtes fravær av politisk vilje til å bygge ut helhetlig, på Stortinget og i fylket som i dag er Innlandet.

Nordlandsbanen og Gjøvikbanen får nytt signalsystem i 2022

Regjeringen vil fortsette satsingen på det nye europeiske signalsystemet ERTMS for jernbanen. Dette styres via dataskjermer hos lokførerne og ikke ved trafikklys og annet utstyr som i dag står langs sporene.

Hele det norske jernbanenettet skal få ERTMS i løpet av første halvdel av 2030-tallet. Områdene rundt Oslo S vil etter planen bli de siste som får det.

Frp: Veisatsing går ned

– Det er tydelig at vi har fått en samferdselsminister som ikke er like opptatt av vei som forgjengeren. Det er dumt og feilslått; mesteparten av transporten av varer og mennesker foregår faktisk på vei, sier Frps Bård Hoksrud.

Han viser til at penger til vei går ned sammenlignet med budsjettet for 2020.