Her faller han igjen - 29 år etter

Hadde Pål Gunnar Mikkelsplass holdt seg på beina ville vi neppe snakket om Oddvar Brå og en brukket stav i dag.

Pål Gunnar Mikkelsplass var tilbake i Styggedalen, 29 år etter sitt berømte fall. (FOTO: Trond Tandberg)

Les også:

— Her skjedde det!

Pål Gunnar Mikkelsplass er tilbake i Styggedalen, 29 år etter fallet som skapte ett av tidenes dramaer i norsk idrett: VM-stafetten i Holmenkollen.

«Plassen» har på seg det samme startnummeret som i 1982, mer moderne skiutstyr enn den gangen, men selve fallet under Aftenpostens rekonstruksjon er påfallende likt!

Torsdag 25. februar 1982: 40 000 skiglade mennesker setter ny tilskuerrekord inne på stadion i Holmenkollen, det blir sagt at nesten like mange er ute i løypene, for er det noe som får nasjonen til å stoppe helt opp så er det en herrestafett i langrenn.

Denne disige torsdagen er ikke noe unntak. Den skal få en helt spesiell plass i norsk idrettshistorie.

En historie det vil snakkes om så lenge det finnes mennesker i denne skiglade nasjonen.

Nordmenn mot russere. Brå mot Savjalov. Målfoto. Stavbrekk. Og kanskje det vi har snakket minst om - et fall av en 20 år gammel hallingdøl på tredje etappe.

- Jeg var i tvil om jeg skulle si fra meg plassen på laget, forteller Pål Gunnar Mikkelsplass 29 år etter.

— Men jeg var ikke Ola Vigen Hattestad. Jeg fikk heller ikke noen hederspris.

Alt gikk Norges vei i stafetten. Så det lenge ut til.

Lars Erik Eriksen var som vanlig stødig på første etappe, Ove Aunli brukte annen etappe til å øke avstanden, og i NRKs kommentatorbu forsøkte Jon Herwig Carlsen seg med vittigheter også den gangen: «her går Aunli i ensom majones».

Avgjort

For alle andre enn nordmenn var stafetten et gjesp. Den var avgjort etter to etapper. Det var bare snakk om hvor langt bak Sovjetunionen ville havne.

Alle visste det. Også Norges mann på tredje etappe, Pål Gunnar Mikkelsplass, Bromma-ekspressen som kun var 20 år, men fint klarte å leve med betegnelsen verdens største langrennstalent.

«Plassen» var i knallform før jul

Han vant 15-kilometeren i Reit im Winkl på nyåret. Så ble 20-åringen syk. Han tok antibiotika, trodde han var frisk, og tynte kroppen i NM noen uker før VM.

Mikkelsplass var likevel ikke helt frisk, utviklet en ettersykdom som minnet om kyssesyke, og fikk beskjed om ro før VM.

Han kom seg likevel fint gjennom et testløp på VMs åpningsdag. På 15-kilometeren noen få dager før stafetten ble Mikkelsplass nummer 10.

Men på stafetten hadde ikke Bromma-gutten tatt mange stavtakene før han skjønte at det ville bli en tung ferd i Nordmarka.

— Allerede etter to kilometer var jeg skikkelig skjelven, jeg var helt gåen. Jeg prøvde å finne motivasjon underveis, sa til meg selv at jeg måtte ta ut så mye som mulig, men det ble bare verre og verre. Så gikk det helt galt. Men hadde jeg vært 100 prosent frisk ville ikke dette skjedd, tror «Plassen».

Styggedalen drøye to kilometer før veksling: Mikkelsplass leder med nesten halvminuttet ned til Jurij Burlakov når uhellet inntreffer i den bratte nedkjøringen til Holmenkollen - det som i dag er den knallharde stigningen opp til Frognerseteren. Han forsøker å hvile ved å sitte i hockey, men er sliten, mister balansen, skiene skjærer ut til hver sin side, og et par hundredeler senere ligger Mikkelsplass med ansiktet i snøen. Uten lue på hodet.

— Refleksene klarte ikke å hente meg inn denne gangen.

- Hva tenkte du da?

- «F ..., der datt jeg! Men nå må du roe deg ned, du må ikke stresse». Jeg forsøkte også å tenke på at jeg hadde falt i skirenn tidligere også. Så kom tankene om han bak meg. Jeg begynte å vente på at Burlakov skulle komme opp på siden.

— Og da han gjorde det noen hundre meter senere?

— Da tenkte jeg at det ikke var langt til mål. Jeg måtte gjøre avstanden så liten som mulig.

Mikkelsplass sendte ankermann Oddvar Brå ut 13 sekunder bak Sovjetunionen.

På to-tre kilometer hadde han tapt rundt 40 sekunder og gjort stafetten spennende igjen.

— Uten mitt fall ville det vært en kjedelig stafett. Vi ledet jo klart.

— Uten ditt fall ville vi heller ikke snakket om Brå og staven som brakk?

— Nei, det var jeg som sørget for å starte dramaet. Det er vel ingen tvil om at jeg har gledet mange opp gjennom årene ...

Spår nytt drama

Det er strengt tatt unødvendig å nevne, men Norge og Sovjetunionen delte stafettgullet etter en dramatisk avslutning med fotofinish og stavbrekk av Brå.

- Kan det bli en like dramatisk VM-stafett i Kollen nå?

— Det er en veldig stor mulighet for det. Det er en tøff løype, tøffere enn hva som har vært tilfelle de siste årene, og i stafett pleier det ofte å skje ting.

- Hvorfor står Norge stille hver gang det er stafett?

— Ikke for å slå seg på brystet, men langrennsstafett er noe av det aller største innen idrett i Norge. Skisporten står enormt sterk i den norske folkesjela. Langrenn er en individuell idrett, men på stafetten er det Norges dag. Den dagen vant VI, det er en vi-dag.

- Hvor ofte blir du minnet på fallet i Styggedalen?

— Det rippes opp i hver gang jeg dukker opp på et sted der det serveres alkohol. Men skal du bli husket må du gjøre noe spesielt.

Rett før jul fikk han seg en overraskelse. I posten kom en konvolutt hjem til Pål Gunnar Mikkelsplass i Bromma fra familien til en frivillig fra 1982. I den lå startnummeret fra stafetten og en beskjed:

«Du har kanskje mer bruk for denne.»

Hvor var du?

Pål Gunnar Mikkelsplass rekonstruerte fallet i samarbeid med Aftenposten. (ALLE FOTO: Trond Tandberg)