- Har aldri funnet smittekilden med denne bakterien før

• Hvis vi finner den blir det første gang, sier avdelingsdirektør Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet.

Tre barn fra henholdsvis Oslo, Bærum og Råde i Østfold er i løpet av de to siste ukene innlagt på Oslo universitetssykehus med symptomer på hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).

Nå er det slått fast at barna fra Råde og Oslo er smittet av den fryktede E. coli O157. Først neste uke vil prøvesvaret fra det tredje barnet være klart.

Sykehuset vil torsdag kveld ikke kommentere barnas tilstand overfor Aftenposten.no.

Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og helsemyndighetene jobber nå på spreng for å finne smittekilden. Foreldrene til de syke barna blir intervjuet for å kartlegge hva barna har spist, drukket og ellers blitt eksponert for.

Men sjansen er stor for at de aldri vil få svar.

— Vanskelig å vite hvor vi skal lete

— Vi vet at det dessverre er stor mulighet for at vi ikke finner kilden. Det er fordi denne bakterien er såpass spesiell. Den ligner veldig på de ufarlige E.coli-bakteriene vi har i tarmen. Og med mange andre E.coli-varianter vet vi at bakterien enten er hos storfe, hos sauer eller i visse dyremiljøer. Men når det gjelder denne bakterien har vi ikke funnet reservoiret. Det gjør det vanskelig å vite hvor vi skal lete, sier avdelingsdirektør Bjørn Iversen i Folkehelseinsituttet (FHI) til Aftenposten.no.

E.coli 0157 har ifølge FHI blitt påvist i Norge en gang tidligere; under utbruddet i 2009. Da ble 13 barn syke, ni av dem alvorlig, over en ti måneder lang periode.

Den gang samlet Mattilsynet og Veterinærinstituttet inn rundt 900 prøver av matvarer, vann og dyr fra pasientenes nærmiljø. Også kassalapper fra matkjøp ble samlet inn, uten at man noensinne fant smittekilden.

- Vi har aldri funnet smittekilden ved utbrudd av denne varianten av E.coli-bakterien før, hverken i Norge eller i utlandet. Hvis vi finner den blir det i så fall første gang, sier Iversen.

Saken fortsetter under bildet.

— Trolig fra mat

Det Folkehelseinstituttet kan si, er at E.coli-smitten som nå er funnet, trolig kommer fra mat.

- Vi holder det sannsynlig at mat er smittekilden, sier Iversen til Aftenposten.no.

— Vi har ikke holdepunkter for at de tre som er smittet har hatt kontakt med hverandre eller med samme mennesker, eller de samme levende dyrene. Dessuten vet vi også fra tidligere utbrudd at E.coli i de aller fleste tilfeller skyldes matsmitte, sier Iversen.

Hva slags matvarer smitten kommer fra, vet myndighetene imidlertid ikke nå.

Ved et E.coli-utbrudd i 2006 ble ti barn ble alvorlig syke etter å ha spist infisert mat, og et av barna døde. Smittekilden viste seg å være spekepølse fra et av Gildes anlegg.

— I 2006 var det morrpølse smitten kom fra. Men da var det en annen variant av E-coli-bakterien det var snakk om - O103, sier avdelingsdirektøren i FHI.

Jakter på smittekilden

På Veterinærinstituttet i Oslo analyseres forskjellige matvarer for bakterien E.coli. I varmeskapet dyrkes det bakterier fra de forskjellige matprøvene over natten.

Seksjonssjef for matbakteriologi ved Veterinærinstituttet, Kofitsyo Cudjoe, forklarer at hver enkelt matvare veies og blandes med et oppformeringsmedium, slik at bakteriene kan vokse.

Etter en natt blir prøvene tatt ut og lagt i små reagensrør som blandes med noe som kalles E.coli-kuler . Det som er spesielt med disse bittesmå, nesten usynlige kulene, er at E.coli-bakterien fester seg på disse kulene.

Se hvordan E.coli-kulene virker i videoreportasje i vinduet over.

Ved hjelp av en magnet trekkes kulene ut av matprøvene og dermed også e-coli-bakterien, dersom det finnes sykdomsfremkallende E.coli i prøvene.

Forhåpentligvis har de svar på prøvene i løpet av helgen.

Saken fortsetter under bildet.

Nasjonalt utbrudd

Folkehelseinstituttet bekrefter torsdag kveld overfor Aftenposten.no at de karakteriserer E.coli-utbruddet som et nasjonalt utbrudd.

— Vi har gjort det siden det er to bekreftede og et mistenkt tilfelle av E.coli fra tre kommuner og tre fylker. Så det er mer en et lite lokalt utbrudd. Foreløpig er det bare påvist smitte på Østlandet. Men så lenge vi ikke vet smittekilden må vi være åpne for at det kan oppstå tilfeller også andre steder, sier Iversen.

Han ber foreldre om å være årvåkne, men understreker at det ikke er grunn til panikk.

— Nå går vi inn i en tid med økt hyppighet av omgangssyke. De aller fleste tilfeller av omgangssyke vil være uskyldige og ufarlige sykdomstilfeller som går over i løpet av en dag eller to.

Dette er faresignalene

- Men hvis barna er uvanlig syke av omgangssyken, noe er annerledes og allmenntilstanden blir alvorlig påvirket, er det grunn til å være på vakt. Og er det blod i avføringen, bør man ta kontakt med helsetjenesten, sier Iversen.

Det er først og fremst barn under 5 år som utvikler HUS fordi nyrene hos små barn er mer sårbare for bakterien og den giften den lager. Hos eldre barn og voksne kan E. coli O157 gi alt fra ingen symptomer til alle grader av diaré, også blodig.

På nettsidene til Folkehelseinstituttet gir myndighetene informasjon om hvilke symptomer man bør være oppmerksom på hos barn.

Mathygiene viktig

Også god mathygiene er viktig for å hindre E.coli-smitte.

- Denne bakterien dør ved 55-60 grader. Varmebehandling er derfor viktig, påpeker Iversen.

Ofte er det kjøttprodukt som er kilden ved E.coli-utbrudd. All farsemat - som kjøttdeig, hamburgere og kjøttkaker - må være godt gjennomstekt eller kokt. Hele kjøttstykker må være godt stekt på overflaten.

Unngå å grise til kjøkkenbenken med blodvann fra kjøttet. Og pass på å skille stekt fra ustekt - ikke legg stekt kjøtt tilbake på et blodig fat.

— Ellers er det vanlige regler for håndhygiene som gjelder. Vask hendene før du lager mat, og etter at du har vært på toalettet, sier avdelingsdirektør Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet.

Les mer om forebyggende tiltak mot E.coli på Folkehelseinstituttets nettsider.