Norge

Jagland på norgesbesøk: - EU har håndert flyktningkrisen på en begredelig måte

Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland mener Tyrkia er flinkere med flyktninger enn EU. Etter å ha møtt innvandrings-og inkluderingsminister Sylvi Listhaug, uttrykte han bekymring over at Norge kan stå i fare for å bryte menneskerettighetene.

Sylvi Listhaug og Thorbjørn Jagland hadde øyensynlig mye å snakke om d de møttes fredag morgen. Bendiksby, Terje

  • Thomas Olsen
    Journalist

Thorbjørn Jagland innledet torsdag sitt første offisielle besøk til Norge som Europarådets generalsekretær. Det to dager lange besøket startet med en rekke møter på Stortinget og middag med utenriksminister Børge Brende (H) torsdag.

Fredag morgen møtte han innvandrings— og inkluderingsminister Sylvi Listhaug. Etter møtet understreket Jagland flere ganger at det var viktig at Norge ikke blir dømt for brudd på menneskerettighetene.

Bekymret for at Norge skal bli dømt

– Jeg vil ikke si direkte at innstrammingene til regjeringen bryter med de internasjonale konvensjonene, men vi har en tett dialog for å forhindre at Norge skal bli dømt, sa Jagland.

Likevel var han svært misfornøyd med hvordan flyktningene blir møtt på grensene:

– Europa har håndert flyktningsituasjonen på en begredelig måte, fortsatte Jagland.

Ellers var han svært forsiktig med å kritisere innvandringspolitikken til Sylvi Listhaug. Han ville ikke svare direkte når han ble spurt om han regnet Norge med i Europa, når det kom til den begredelige måte å håndtere flyktningene på.

- Kjedereaksjon av stengte dører

— Det vi ser nå er at land etter land innfører en politikk der man har snudd opp ned på viktige prinsipper og standarder vi har. Det var i den gode ånd om ikke å stenge folk ute at man gikk inn i menneskerettighetskonvensjonen og Genèvekonvensjonen. Men nå førers det en politikk for å holde folk ute. Vi har fått en kjedereaksjon med stengte grenser fra nord helt ned til Hellas, sier lederen for Europarådet til Aftenposten i forkant av møtet.

Jagland og menneskerettvaktbikkjene i Strasbourg følger nå opp flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia, der man skal returnere folk fra Hellas til Tyrkia, mot at EU tar imot syriske kvoteflyktninger.

Slik skal EU stanse flyktningstrømmen til Europa:

Les også

Massiv plan skal sende tusenvis rett tilbake til Tyrkia

I flyktningleiren Idomeni ved Makedonia-grensen i Hellas forsøker nå 12.000 migranter takle to døgn med konstant regnvær. UNHCR/Babar Baloch

— Alle har rettigheterGeneralsekretæren vil foreløpig ikke fordømme den omstridte avtalen, men advarer EU mot kollektiv deportasjon av flyktninger.

— Vi er i en fase nå der det er for tidlig å slå fast om avtalen bryter med internasjonale avtaler og konvensjoner. Det er detaljene i avtalen som avgjør dette. En viktig garanti er at kollektive utsendelser ikke skal forekomme. Dette blir et viktig prinsipp nå, og vi legger til grunn at dette følges. Vi vil se på hvilke individuelle garantier som settes opp i avtalen, og at man ivaretar flyktningers rett til å søke asyl og legge frem sin sak, sier Jagland. Og skyter inn:

- Enten man er migrant, asylsøker eller har innvandret irregulært til Europa, så har man visse grunnleggende rettigheter. Man har ikke anledning til kollektiv utsendelse av folk til Tyrkia. Alle som kommer til Europa skal få individuell behandling. Hellas, i likhet med andre EU-land, har en forpliktelse til å se på sakene til folk som søker beskyttelse, sier Jagland.

Tyrkia-avtalen:

Les også

"En av de tyngste dagene i Angela Merkels politiske karrière"

— Tyrkia bedre på flyktninger enn EU

FNs høykommissær for menneskerettigheter uttalte torsdag at avtalen kan være ulovlig. Også migrantorganisasjoner og asyladvokater mener at man ikke uten videre kan returnere asylsøkere til Tyrkia. De mener Tyrkia ikke kan regnes som et trygt tredjeland, fordi landet ikke har sluttet seg til hele Genève-konvensjonen med en klausul om kun å ta ansvar for flyktninger fra Europa.

- Er ikke Tyrkia et land der vi ser at demokrati og menneskerettigheter svekkes?

— Absolutt, vi vet blant annet at det står dårlig til med pressefriheten i Tyrkia. Det er riktig at Tyrkia ikke har asylinstituttet. Men det avgjørende når det kommer til trygg retur, er at man ikke sender mennesker til et land som har dødsstraff eller at tortur og mishandling forekommer. Det blir feil å si at man ikke kan inngå en slik avtale. Det er et problem at Tyrkia, sammen med Hellas, har en geografisk reservasjon til Genève-konvensjonen. Men til nå er flyktninger tatt inn i Tyrkia på humanitært grunnlag. De blir behandlet på en god måte – og mye bedre enn i de fleste europeiske land.

EU-lederne har svelget mange tyrkiske kameler:

Les også

Slik presser Tyrkias president Europa i kne

— En tragedie for Europa

Jagland mener Europa nå må samarbeide om å få til en effektiv registrering av migrantene som strømmer over Middelhavet, slik at man vet hvem som har behov for beskyttelse. Og så må man bli enige om en solidarisk fordeling av disse reelle flyktningene.

— Man må også åpne legale ruter for folk som har behov for å komme seg i trygghet. Nå er situasjonen tragisk for tusener som har strandet enten foran grensen i Makedonia eller befinner seg i Hellas. Disse menneskene kommer seg ikke videre. Det er uholdbar situasjon, en stor tragedie først og fremst for de menneskene som har søkt vekk fra krig og urolighet. Men det er også en tragedie for Europa. Nasjonalismen har tatt over hele styringen, sier Europarådet-lederen.

Fuktig og kaldt i flyktningleirene ved Makedonia-grensen i Hellas i kveld, melder Dagens Nyheter:

Thorbjørn Jagland (t.h.) møtte statsminister Erna Solberg, NATO-leder Jens Stoltenberg og utenriksminister Børge Brende (t.v.) under solidaritetsmarsjen etter terroren i Paris i fjor. Europarådets leder er ikke imponert over hverken Norge eller NATOs asylhåndtering. Ruud, Vidar

— Alle mot alle - Men er ikke innstrammingspolitikken et uttrykk for at mange land sliter med integrering, ledighet og økende fremmedfrykt?

— Jo, det er et tegn på det. Men det vi ser nå ny nasjonalisme der man helt og holdent skal bestemme selv. Man hadde kommet bedre fra dette hvis en hadde holdt seg til standarder en er blitt enige om. Det er nettopp i krisesituasjon at vi har behov for slike standarder. Men tvert imot ser vi at det nå utvikler seg til alles kamp mot alle, svarer Jagland.

Les også

Listhaug: Trenger ikke følge alle FN-anbefalinger

Stusset over de norske asylforslagene

Fredag skal han møte innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og justisminister Anders Anundsen (Frp), før det offisielle besøket avsluttes med en lunsj med statsminister Erna Solberg (H).

Jagland er kritisk til flere av asylinnstrammingstiltakene som norske politikere er i ferd med å vedta, midt i den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Han mener at strengere krav til familiegjenforening, bruk av midlertidig opphold for mindreårige og retur av flyktninger på grensen, bryter med forpliktende internasjonale konvensjoner.

— Da vi i Europarådet så på forslagene, stusset vi over en god del av dem. Man kunne meget lett ha unngått endel problemer ved å studere rettspraksisen i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Sendte brev til Erna:

Les også

Jagland vil hjelpe Norge med asylpolitikken

— Norsk Storskog-praksis strider med ufravikelige krav i asylretten og europakonvensjonen om at man ikke uten videre kan avvise folk på en grense og at man har krav på å få sin sak undersøkt som asylsøker. En annen ting er også at man skal ha en mulighet til å klage til angjeldende myndighet, sier generalsekretæren.

Listhaug om asylforslagene:

Les også

- Det er klart jeg er bekymret for mine egne barns fremtid

— Farlig hastverk

- Hva tenker du om at også ditt gamle parti, Arbeiderpartiet, også er med på asylforliket som ligger til grunn for forslagene?

— Jeg blander meg ikke i partipolitikk, men jeg tenker at man kunne brukt mer tid på det forliket som ble inngått. I Europarådet ble vi også overrasket over begrunnelsen som var satt opp som målsetting for lovendringene, å gjøre det vanskeligere å søke asyl i Norge og den farten man hadde på denne prosessen. Det er viktig å tenke seg om når man tar avgjørelser som berører enkeltmenneskers skjebne. Det vi ser åpenbare seg nå i Norge og Norden, er et race om å være strengest.

- Er du skuffet over Norge?

- Min jobb er ikke å være skuffet. Jeg beklager den kjedereaksjonen vi ser fra land til land, sier Jagland.

- Det har kommet historisk få asylsøkere til Norge hittil i år. Hva tenker du om det?

— Man har tydelig nådd sitt uttalte mål. Men det står i sterk kontrast til situasjonen for de mange millioner som er internt fordrevet i Syria, som lever i flyktningleirer i Libanon og Tyrkia og de mange tusen som oppholder seg i Hellas nå, et land som er på konkursens rand.

Hør Aftenpostens reportere fortelle om det hemmelige spillet bak flyktningavtalen. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iItuneseller fra vårRSS-strøm.

Stanger mot grensen:

  1. Les også

    10.000 flyktninger strandet mellom Hellas og Makedonia – mangler mat og vann

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Presidenten kaster de verste kritikerne i fengsel. Nå møter han tøff motstand fra en nordmann.

  2. VERDEN

    Jagland til Tyrkia for å møte Erdogan

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Europarådet må være prinsippfast om folkeretten

  4. POLITIKK

    Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland med i nytt opprop: Ber Norge hente hjem Moria-flyktninger

  5. VERDEN

    – Det er klare grenser for hva slags tiltak Tyrkia kan iverksette

  6. VERDEN

    Jagland gratulerer Putin med valgseier