Norge

Hærsjefen fridde til Stortinget. Han blir trolig ikke hørt

Hvis jobben er å være kampklar i kveld, må Hæren moderniseres raskt, fastslo general Odin Johannessen. I et åpent frieri ba han Stortinget endre Regjeringens planer for landmakten. Han blir ikke hørt.

Generalmajor Odin Johannessen ønsker ikke å kommentere resultatet av Stortingets behandling før det er endelig.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Generalmajor Odin Johannessen får ikke moderne stridsvogner med det første. Heller ikke moderne artilleri.

Det finnes ikke politisk vilje til å kjøpe nye helikoptre til Hæren.

Det blir færre soldater i tiden som kommer, ikke flere, slik Forsvarsdepartementet har hevdet.

Dette er de dårlige nyhetene for hærsjefen når Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget tirsdag avgir innstilling om Regjeringens forslag til landmakt (hær og heimevern).

I «beste fall» kommer det mer penger til øving, og et symbolsk antall flere soldater til Heimevernet.

Det blir sannsynligvis værende flere små Bell-helikoptrene på Bardufoss enn det Regjeringen har ønsket.

Regjeringen vil ha samtlige av Forsvarets Bell-helikoptre til Rygge i Østfold, for å assistere styrkene som først skal rykke ut, spesialsoldatene på Rena. Ap og flere andre partier vil at en del av dem fortsatt skal være på Bardufoss, for å assistere Hæren. De aldrende helikoptrene er godt egnet til å frakte sårede, men har ikke kapasitet til å frakte tropper av soldater.

Videre:

Vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon endres ikke.

Stortinget aksepterer også planen om å la én av Hærens tre store bataljoner bestå av sivile, altså reserver.

Dette er konklusjonen, etter at Aftenposten har tatt en runde med flere av medlemmene i komiteen og organisasjoner, som har fulgt de siste ukers forhandlinger tett.


DET VAR EN NORDMANN som utløste skandalen under årets viktigste NATO-øvelse, som fikk Tyrkias president til å rase.


Så tydelig var hærsjefen etter landmaktutredningen

Odin Johannessen ønsker ikke å kommentere resultatet av Stortingets behandling før det er endelig.

Men han var krystallklar på hva Hæren trengte da han kommenterte Regjeringens forslag til landmakt den 17. oktober, under Army Summit i Oslo:

  • Nytt artilleri og nye stridsvogner, raskt.
  • En forutsigbar finansiering.
  • Økt antall soldater som utfører daglig tjeneste.

«Det er soldatene som utgjør Hærens muskler og evner,» sa Johannessen.

I tillegg har Hæren lenge pekt ut helikopterkapasitet som et skrikende behov, både for å frakte sårede soldater og hele grupper av soldater raskt, over store avstander.

– Hvis jobben er å være kampklar i kveld, må de viktigste våpensystemene moderniseres jo før jo heller, sa Johannessen

Hæren varsler mindre slagkraft – ikke mer

Ifølge et dokument nettstedet Aldrimer.no har fått tak i, mener Hærens egen stab at det i praksis går feil vei.

I dokumentet, der landmaktforslaget vurderes, heter det at økt kampkraft kommer først i 2028–2030. Fordi nye stridsvogner og artilleri skyves langt ut i tid.

Offisersforbund: Vi tror ikke det kommer store summer

Jens B. Jahren under en tidligere høring om landmaktutredningen i Stortinget.

Jens B. Jahren leder Befalets fellesorganisasjon. Han har fulgt stortingsforhandlingene tett, og deler frykten til Odin Johannessen.

– Vi får en landmakt som er operativ altfor sent. Oppbemanningen det er snakket om er ikke reell, sier Jahren.

– Slik jeg ser det har komiteen vært mest opptatt av HV. Alt i alt tror jeg ikke det kommer noen store summer til landmakten, sier Jahren.

Jahren er også skeptisk til den såkalte «reservebataljonen».

– Jeg tviler på at den blir så effektiv som man har tenkt seg. Mange unge som er ferdig med førstegangstjeneste får familie, sivilt arbeid og mange andre gyldige grunner til ikke å kunne delta. Forsvaret har heller ikke et godt apparat til å drive innkalling av reservestyrker. At disse skal dekke oppdrag utenlands for Norge høres lite troverdig ut, sier han.

Dette har politikerne vært mest opptatt av

KrF har under forhandlingene sterkt fokus på HV, og har spesielt ønsket flere på sørvestlandet der Forsvaret nå nesten er fraværende.

Sp har også ønsket flere HV-soldater, er bekymret for status for stridsvogner og har fortsatt kampen for Andøya.

Eirik Sivertsen (Ap) sier at partiet primært vil bruke de 175 millionene ekstra partiet foreslår til helikoptre på Bardufoss og mer øving, spesielt av HV-soldater.

Også Frps Christian Tybring Gjedde vil ha mer penger til øving.

Å fremskynde kjøp av nye stridsvogner er diskutert, men noe gjennomslag ligger det ikke an til å bli denne gang.

Regjeringen med penger til vedlikehold

Fordi forsvarssektoren i 2017 fikk høyere inntekter enn forventet, fordi utgiftene var lavere enn forventet og fordi valutautgiftene var lavere enn forventet, foreslår Regjeringen å justere forsvarsbudsjettet.

«Regjeringens forslag til justering gir mulighet til å ytterligere øke innsatsen for å redusere etterslepene på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger, i hovedsak i Sjøforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon,» heter det i en pressemelding.

Blant annet kan Cyberforsvaret få skiftet ut «kritisk IKT-utstyr» for å redusere sårbarheten, skriver Forsvarsdepartementet.

Sparte inn 100 mill. på utbetalinger til psykisk skadde

Det kommer også penger til HV på Værnes for å yte bedre service for US Marines-soldatene som trener her.

Regjeringen konkretiserer et beløp til 469 millioner kroner, i hovedsak hentet fra forsinket utbygging for Ørland flystasjon. Men 100 millioner hentes også, et beløp som ifølge pressemeldingen er spart inn på lavere utbetalinger enn forventet til den «særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner».

Les mer om

  1. Landmakt
  2. Heimevernet
  3. Forsvaret
  4. Landmaktutredningen