Regjeringen vil anke to norske barnevernssaker inn for storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol
I mars ble Norge domfelt i to barnevernssaker ved Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg. Nå ber regjeringen om fornyet behandling.
Tirsdag legger barne – og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) frem en redegjørelse for Stortinget om barnevernet. Det skjer etter at Norge er dømt i flere saker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i år.
Men nå slår regjeringen tilbake: Den vil anmode EMDs storkammer om fornyet behandling av de to siste dommene som EMD har avgitt mot Norge, 10. mars.
Det er opp til domstolen å avgjøre om sakene blir behandlet av storkammeret.
– Barnets beste-prinsippet står sterkt både i Norge og i internasjonal rett og må være det grunnleggende hensynet i barnevernssaker. Vi vil be EMD tydeliggjøre vurderinger som må gjøres ved vektlegging av barnets beste, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.
Den ene saken der Norge ble felt, gjaldt spørsmål om tvangsadopsjon av en den gang seks og et halvt år gammel gutt.
Den andre saken gjaldt omsorgsovertagelse av to barn og manglende tilbakeføring etter omsorgsovertagelsen. Begge sakene ble klaget inn for flere år siden.
Norge må følge opp kritikken fra EMD | Geir Kjell Andersland
– Har utfordret barns beste-prinsippet
– Hvorfor anker dere akkurat disse to sakene?
– Vi mener EMD i de to sakene har utfordret balansen mellom barnets beste og hensynet til biologiske foreldre. Det er grunnleggende i norsk rett at en omsorgsovertagelse er midlertidig, og at målet på sikt er at barnet skal gjenforenes med sine biologiske foreldre. Men bare hvis det er til beste for barnet, påpeker han.
– Vi ønsker å få slått fast at EMD ikke beveger seg bort fra barnets beste-prinsippet.
Men Ropstad understreker at Norge har valgt å la EMD være et korrektiv utenfra, og at barnevernet kontinuerlig må jobbe for å lære av dommene.
Får kritikk for sen redegjørelse
I fjor høst nektet Ropstad å redegjøre om situasjonen i barnevernet, til tross for at opposisjonen ba ham om det.
Kari Henriksen, Arbeiderpartiets talsperson i barnevernssaker, sa i fjor høst at hun var sjokkert over at Ropstad nektet å gi en redegjørelse. Nå sier hun:
– Slik jeg leser hans brev til Stortinget, ønsker han å gi et balansert bilde av hva som skjer i barnevernet som svar på kritikken han har fått, fremfor å inkludere Stortinget i en ordentlig debatt om barnevernet.
Ropstad sier redegjørelsen kommer nå først og fremst for å oppdatere Stortinget om EMD-dommene og storkammersakene i Høyesterett.
– Men jeg vil også legge vekt på sårbare barn under koronaepidemien. I høst var det så mange andre saker til behandling at jeg mente det ikke var tidspunktet for en redegjørelse.
Torsdag skal barnevernet debatteres på Stortinget.
– Da håper jeg vi kan få konkrete svar på spørsmål vi har stilt, blant annet om at bemanningen i barnevernstjenestene er for lav og må økes, sier Henriksen.
– Det er kommet en rekke rapporter om at de mest sårbare barna ikke blir ivaretatt, både under korona-nedstengningen og før denne. Hver gang sier Ropstad at han «er bekymret». Men han forteller sjelden hvordan regjeringen skal løse de mange utfordringene barnevernet står overfor, sier hun.
Den beskrivelsen er Ropstad helt uenig i.
– Redegjørelsen jeg skal gi Stortinget, vil være proppet med endringer som er på gang. Vi legger frem forslag til ny barnevernslov for Stortinget neste år og hever kompetansen i barnevernet. Bare de to prosessene vil styrke sårbare familier og barn, sier han.
