Norge

Venter på garasjesalg i Europa

Oljefondsjef Yngve Slyngstad holder fingeren på avtrekkeren i eiendomsmarkedet. Han tror prisene skal falle de neste årene.

Oljefondet kjøpte en fjerdedel av handlegaten Regent Street i London for 4 milliarder kroner i fjor.
  • Lars Magne Sunnanå

Les også:

Oljefondet har fortsatt bare brukt fire av de vel 150 milliardene Norge har tenkt å investere i eiendommer i utlandet. Men fondets direktør Yngve Slyngstad vil heller ligge som gjedden i sivet enn forhaste seg med eiendomskjøpene. Han tror de europeiske eiendomsprisene skal falle de nærmeste årene.

— Vi ser for oss at du kan gjøre bedre eiendomskjøp om to år enn du kan i dag, sier han.

Årsaken er at mange tungt belånte eiendomsinvestorer må reforhandle gjelden sin i årene 2012–2014.

— Mange av disse lånene er i mange tilfeller større enn eiendomsverdien. Det betyr at på ett eller annet tidspunkt må bankene sette seg ned og tenke på hva de gjør med den eksponeringen.

— Dere venter på et garasjesalg?

— Jeg vet ikke om det blir så store endringer, men det er åpenbart en god del eiendommer der långiver og låntager må ha en diskusjon som kan ende opp med salg til en pris som vi synes er attraktiv.

London

Hittil er oljefondets eneste eiendomsinvestering en fjerdedel av handlegaten Regent Street i London, som ble kjøpt for 4 milliarder kroner. Til tross for tålmodigheten, sier Slyngstad at fondet «ser aktivt» på eiendommer i Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Kontorer er opprettet både i London og Luxembourg for oppfølging av eiendomsinvesteringene.

I går la fondsdirektøren frem en avkastning på 59 milliarder kroner, 2,1 prosent, etter årets tre første måneder. Saldoen er nå 3102 milliarder kroner. Oppgang i aksjemarkedene løftet fondet, mens avkastningen på statsobligasjoner var null. Sterkere kronekurs reduserte kroneverdien av fondet med 73 milliarder kroner siden nyttår, men dette påvirker ikke fondets internasjonale kjøpekraft.

Likevel er Slyngstad urolig for ubalansene i verdens valutamarkeder. Det er særlig en utfordring for oljefondets investering i obligasjoner.

— Problemet er at 90 prosent av verdens obligasjonsmarked er i fire valutaer. Pund, euro, dollar og yen. Ser du på de fire, har landene store problemer med hensyn til statsfinansene. I tillegg har de store demografiske utfordringer. Alle de fire valutaene burde strukturelt sett være svake. Men svake mot hva? Du ser at alle andre valutaer trekker seg oppover, med mye motvilje hos myndighetene i landene som får dette presset. Den norske kronen er styrket, og land som Korea, Brasil, Indonesia, Thailand opplever et enormt press oppover.

Uvegerlig

Slyngstad har forlengst sendt brev til Finansdepartementet og tatt opp problemet. Oljefondet har nemlig kunnet satse veldig lite penger på andre valutaer enn nettopp pund, euro, yen og dollar.

— Det ser helt uvegerlig ut som at den situasjonen med stater som har problemer med sin gjeld og tilbakebetaling kommer til å være med oss i mange år fremover. Det er ingen øyeblikkelig løsning i sikte i Japan eller USA. Storbritannia er ett av de store markedene som har tatt tak i det. Det er åpenbart at de problemene vi har i Europa ikke er nær en politisk løsning, men det blir det kanskje i løpet av året, sier Slyngstad.

Styrer unna eurotrøbbel

Yngve Slyngstad og oljefondet tror eiendomsprisene vil falle.

Oljefondet holder seg nå unna statsobligasjoner i de tre mest kriserammede eurolandene, Hellas, Portugal og Irland. I første kvartal fikk Norge et papirtap på nesten én milliard kroner på gresk statsgjeld.— Vi har redusert vår beholdning av greske statsobligasjoner noe, ved at vi har fått penger tilbake som er kommet til forfall. Vi hadde en pålydende verdi på om lag fem og en halv milliard kroner ved inngangen til året, det er redusert med om lag 500 millioner. Markedsverdien er gått ytterligere ned, den var om lag 4,4 milliarder og er nå rundt 3,5 milliarder kroner, sa Slyngstad da han la frem Pensjonsfondets førstekvartalsresultat i går.

Også i Portugal og Irland venter fondet nå stort sett bare på å få tilbakebetalt penger man tidligere har lånt ut. I forhold til fondets størrelse på mer enn 3100 milliarder kroner er direkteutlånene til kriselandene meget liten. Derimot frykter fondet ringvirkninger dersom noen av landene, eller deres banker, får trøbbel med finansieringen.

Særlig er utviklingen i Spania interessant for Norges pengebinge, med investeringer på over 100 milliarder kroner.

Slyngstad opplyste i går at finansmarkedene nå priser inn en sannsynlighet på 60 prosent for at Hellas får en såkalt kreditthendelse i løpet av de neste fem årene, mener markedet.

Les også

  1. Børsfest overskygget Japan-skjelvet

  2. Leter etter den siste oljen

  3. Har penger, men bruker dem ikke

Nå ser fondet etter attraktive eiendommer i byer som Paris. Ved Eiffeltårnet er det eksklusivt å bo.
Mange tungt belånte eiendomsinvestorer må reforhandle gjelden sin i årene 2012–2014. Bildet er fra Potzdamer Platz i Berlin.