Norge

Slik styrker du barnas selvkontroll

I den berømte marshmallow-testen fra 60-tallet, fikk barn beskjed om at de kunne få én marshmallow nå, eller to hvis de ventet et kvarter. 30 år senere viser det seg at det gjennomsnittlig har gått bedre i livet for de barna som motsto fristelsen.

Dette er selvreguleringssenteret, anterior cingulate. Jo større denne regionen av hjernen er, jo bedre er barn til å motstå fristelser.
  • Per Kristian Bjørkeng
    Per Kristian Bjørkeng
    Journalist

God selvregulering har vist seg å være enda viktigere enn høy intelligens for å forutsi suksess. I tillegg kan selvregulering i større grad trenes opp. Det er som en muskel som delvis har medfødte egenskaper, men også kan trenes.

En rekke forskningsresultater publisert i tidsskriftet Science viser at det er fullt mulig å trene barn til bedre selvregulering.

Forskerne Adele Diamond og Kathleen Lee tror effekten av slik trening er så stor at satsing på selvregulering kan gi store forbedringer innen helse, inntekt og kriminalitet for hele nasjoner. Men det forutsetter at skole og foreldre satser på dette.

Utholdenhet hjelper

Selvregulering går inn i en sekkebetegnelse som gjerne kalles executive functions (EF) på engelsk. EF kan faktisk trenes ved å trene på spesialdesignede dataspill. Kondisjonstrening, som nå er på full fart inn i norsk pedagogikk igjen, gir også en robust forbedring av EF.

Også meditasjon, populært kalt mindfulness , har vist seg å gi god effekt. Det samme har selvforsvarsteknikker med en filosofisk komponent.

Forskningen viser at de beste resultatene kommer der kondisjonstrening kombineres med mindfulness, eller andre verktøy for personlig utvikling. Og resultatene er spesielt inspirerende for alle som er opptatt av å gi alle barn like gode sjanser.

De barna som hadde dårlig selvregulering, hadde også størst effekt av treningen. De svake barna kom seg faktisk opp på et gjennomsnittsnivå bare ved hjelp av disse teknikkene, som ganske sikkert vil øke deres muligheter til å få et godt liv.

Kjemperesultater

Den største effekten kommer ikke ved enkelttiltak som dataspill, men ved at skolen satser på pedagogiske programmer som kontinuerlig utfordrer barna til å bli bedre på selvregulering.

Barn helt ned i 4–5-årsalderen har merkbare effekter. Blant de grundigst testede programmene er Tools of the Mind (toolsofthemind.org), som baserer seg på den russiske psykologen Lev Vygotskys arbeider.

En amerikansk skole gjorde en dobbel blindstudie med dette programmet (en gruppe elever fikk programmet, en kontrollgruppe fikk det ikke).

Etter et år valgte lærere og rektor å avslutte studien, fordi gruppen som fikk Tools of the Mind hadde så stor effekt at det ville være etisk uforsvarlig overfor barna som var i kontrollgruppe ikke å avslutte den. Samtidig er det selvsagt svært mange barn som fortsatt ikke får pedagogikk basert på Tools of the Mind eller lignende.

Ikke stillesitting

Det finnes minst fire ulike pedagogiske programmer som viser seg å ha god, dokumentert effekt på selvregulering. Montessori-pedagogikk er en av dem.

Men alle programmene har ifølge forskningsresultatene noe til felles: Ingen av dem forventer av mindre barn at de skal sitte stille lenge. Å forvente dette passer ikke med barns utvikling, det forsterker spenninger mellom lærere og elever, og får noen barn til å mislike skolen og bli feildiagnostisert med ADHD. I tillegg søker programmene å redusere stress i klasserommet og i stedet dyrke glede, stolthet, selvtillit og sosiale bånd.

Mange av de viktigste rådene for å styrke selvregulering kan bare gjennomføres i skole og barnehage, men foreldre kan også bidra.

Flere studier har blant annet dokumentert at familier som daglig spiser middag sammen, får barn som er flinkere til å gjøre lekser, får bedre karakterer, har større følelsesmessig kontroll og høyere selvtillit.