Forlenger alle korona-tiltakene. Men myndighetene melder at «om noen uker» kan Norge kanskje sakte, men sikkert bli normalt igjen.

Norge forlenger tiltakene mot koronaviruset. Ett tiltak strammes til: Alle helseinstitusjoner skal nå innføre adgangskontroll og besøksforbud.

– Å slippe opp nå vil innebære en sikker overbelastning av helsetjenesten.

Det fastslår Bjørn Guldvog. Helsedirektøren, som selv er i karantene, varslet tirsdag at de strenge koronatiltakene i Norge videreføres.

• Skoler og barnehager skal fortsatt være stengt. Justeringer vil imidlertid vurderes fortløpende, spesielt når det gjelder sårbare barn.
• En rekke virksomheter som fysioterapeuter, kiropraktorer, optikere, psykologer og andre som har nærkontakt, må fortsatt holde stengt. Unntaket er om de kan drive digitalt.
• Alle arrangementer, treningssentre, svømmehaller, frisører og hudpleie holdes stengt videre.
• Alle som kommer til Norge fra utlandet, må fortsatt 14 dager i karantene.
• Alle som har hatt kontakt med en smittet, skal fortsatt være i karantene i 14 dager.
• Personer som er mistenkt smittet eller bekreftet smittet, skal fortsatt oppholde seg i isolering.
• Helsepersonell forbys fortsatt å reise til utlandet.

I tillegg stammes det inn på hvem som kan banke på døren på sykehjem, sykehus og andre institusjoner. Det skal innføres besøksforbud og adgangskontroll ved alle sykehjem, sykehus og andre helseinstitusjoner. Frem til tirsdag har dette vært ulikt håndtert fra kommune til kommune, og fra institusjon til institusjon.

Omvendt karantene

Allerede 4. mars spurte Aftenposten om man ville innføre en omvendt karantene på sykehjem, altså skjerme eldre for smitte.

Seniorrådgiver Sigvor Melve svarte da at pårørende og besøkende som har vært i områder med vedvarende spredning i de siste 14 dagene, ikke ble anbefalt å besøker helseinstitusjoner dersom det ikke er helt nødvendig. Nå er ordlyden endret til at besøksforbud skal innføres.

Unntak for far ved fødsel

Leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup sier at besøksforbud på sykehus fortsatt ikke gjelder ved fødsler.

– Friske fedre får lov til å være til stede under fødselen så langt det er kapasitet til det. Besøk begrenses til barnefar eller medmor, før, under og etter fødsel.

– Kan lette på tiltak «om noen uker»

– De neste ukene blir utfordrende for alle. Men hvis vi lykkes, vil vi kunne lette på tiltakene om noen uker og sakte, men sikkert vende tilbake til normalen, sa Guldvog og understreket hovedbudskapet:

– Målet nå er å slå ned koronaepidemien så langt vi kan.

Han presenterte beslutningene på videolink fordi han selv sitter i karantene. Det skyldes at han ga dispensasjon til assisterende helsedirektør til å gå jobb, selv om han kom tilbake fra Spania med forkjølelse og senere fikk påvist koronasmitte.

– Vi må også ha planer hvis utviklingen går gal vei. Tall de neste dagene vil si oss mye om utvikling.

Her er argumentene for å holde Norge stengt videre

Beslutningen om å opprettholde tiltakene som i praksis har stengt ned det meste av Norge, ble blant annet begrunnet med at man kan kjøpe tid til:

• Til å forberede behandlingen og øke kapasiteten i helsetjenesten.
• Til å øke å øke testkapasiteten og få bedre sporingssystemer.
• Til å innhente kunnskap og erfaringer fra andre land.
• Til å utvikle vaksiner og ny behandling.
• Til å bruke tid på pasienter med andre sykdommer.

Heves tiltakene nå, mister man effekten. Derfor må det ikke gjøres for mange unntak, mener helsemyndighetene.

Effekten av tiltakene må vurderes forløpende og justeres ved behov. Tiltak som har liten effekt, kan stoppe gradvis.

Folkehelseinstituttet har tidligere uttrykt skepsis til stenging av skoler og barnehager. Erfaringer fra tidligere epidemier er sprikende. Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg poengterte at det er veldig viktig å holde opp trykket for å holde smittespredningen nede. Da er det bedre å videreføre tiltaket når det først er på plass, mente hun.

– Men vi bør sørge for at det gås nøye gjennom om det kan justeres, og om man kan drive i en eller annen form, sa Stoltenberg.

Vet ikke hvordan de enkelte tiltakene virker

Snart to uker etter at Norge i praksis nesten ble stengt ned, vet ikke helsemyndighetene effekten av de enkelte tiltakene.

Helsemyndighetene kunne heller ikke i dag presentere noen analyse av kostnadene og effektene av tiltakene som er innført.

– Alt tyder på at tiltakene samlet sett er effektive, men det er vanskelig å vite om hvert enkelt tiltak har vært effektive. Derfor er vi skeptiske til å slippe opp på noen av tiltakene før man kan se effekten bedre, sa Camilla Stoltenberg.

Helsemyndighetene har et håp om at fortsatt strenge tiltak nå bidrar til at man kan slippe opp noe over påske. Foreløpig er det for tidlig å konkludere om hvor stor effekt tiltakene har hatt.

– De neste dagene vil vi ha en omfattende analyse av de tallene som vi etter hvert får kjennskap til, og se effekten av disse tiltakene, sa Guldvog.

– Da må vi på basis av den kunnskapen velge hvordan vi skal gjøre dette videre. Det vi håper på, er at vi lykkes så raskt som mulig, og at det blir mulig å lempe på noen av tiltakene over påske.

Hytteforbudet: Ingen smittevernfaglig vurdering

Stoltenberg bekreftet at hytteforbudet ikke har en smittevernfaglig begrunnelse.

– Det er begrunnet i helsekapasiteten i en del kommuner, sa hun.

Guldvog påpekte at «hytteforbudet er besluttet politisk».

– Det er nok slik at jeg har gitt legitimitet til at vi nå ikke bør ha for mye fritidsreiser. Det har dels et smitteargument om at risikoen øker for smitte når vi beveger oss fra samfunn til samfunn. Og dels at noen hyttekommuner har veldig mange tilreisende, sa Guldvog.

Han «ser ikke bort fra» at det er mulig med unntak for enkelte kommuner.